Kursbeskrivelse

Formålet med denne serien er å gi et generelt riss av fagets teoretiske og metodiske grunnlag, og forankre dette i faghistorien.

Første del består av to forelesninger, hvor jeg vil forsøke å karakterisere faget som helhet på to forskjellige måter: Først som en ressurs vi idag disponerer - en slags verktøykasse full av ideer, metoder og kunnskaper, som vi bruker for å stille spørsmål om hva et samfunn er og hvordan det fungerer. Dernest som en historie om hvordan dagens "verktøykasse" er blitt til - gjennom en lang dialog, hvor noen ideer falt bort og andre ble stående.

I andre del vil jeg gå nærmere inn på tre faghistoriske utviklingslinjer - som i høy grad er levende idag, men som historisk sett stammer fra sosiologene Durkheim, Weber og Marx. De tre "linjene" gir forskjellig svar på hva som er "viktigst" i et samfunn: For Durkheim er samfunnet først og fremst et moralsk fellesskap - et system av regler, normer, lover, som på sett og vis står utenfor mennesket og konfronterer det som noe gitt, uavvendelig. Webers samfunn er en sum av alt det folk gjør - det aktive, viljesstyrte menneske står i fokus, mennesket som både lager lover og bryter dem. For Marx er samfunnet et menneskeskapt produkt - noe vi selv skaper gjennom praktisk handling, men som vi samtidig kan miste styringen over og bli dominert av.

I neste del tar jeg opp tre tilnærmingsmåter som henter sin inspirasjon fra andre fag enn sosiologien: Strukturalistene sammenligner samfunnet med språket; hermeneutikerne forsøker å forstå samfunnet på samme måte som man forstår et diktverk eller et kunststykke; systemteoretikerne studerer samfunn på samme måte som andre komplekse (oftest levende) systemer - f.eks. organismer, økosystemer, bevisstheten, datamaskiner.

Siste del vender seg mot den antropologiske erkjennelsesprosess - omtaler feltarbeidet som metode for innsamling av data, og de problemer man møter når man skal gjøre én kultur forståelig for en annen ("oversette den").

Forelesningene vil ikke gjennomgå litteraturen systematisk, men under hver gang er det satt opp en del litteratur som bør leses som forberedelse. Det meste av det som står oppført finnes i pensum-bolk I og II. Litteratur fra andre deler av pensum står i (parantes). Et par steder er annen litteratur inkludert - denne står i {spisse paranteser}.