Innledning

Hvorfor er antropologer så opptatt av bytte?

Svar 1: Bytte prototyp på det borgerlige samfunn - markedet. Dette betyr (a) at man leter efter det samme i andre samfunn, og (b) at man kan Ēve "sivilisasjonskritikk" ved å kontrastere vårt og andres byttebegrep.

Svar 2: Byttet er den enkleste form for samhandling - mellom to parter. Sml. forrige forelesning - all samhandling er aggregat. Kompleksiteten kan til en viss grad unngås ved å fokusere på enkle former. Sml. også Lévi-Strauss - dyaden som samfunnets grunnform.

I denne forelesning ført og fremst opptatt av denne enkelhet.

Tråd til forrige gang

I forrige forelesning så vi hvordan man forsøker å bygge en overordnet orden - Kosmos - ut av fragmenterte og motsetningsfulle situasjoner.

I situasjonene samhandler man, samtidig som man forholder seg til mening i dem.

Måter å forholde seg til mening:

anvendelse ("her går grensen")
skapelse ("drøm", "intuisjon")
kopiering ("bilde av virkeligheten")
læring ("overtagelse av ferdig kosmos")
diskurs ("motstand mot ferdig kosmos")

I denne forelesning skal vi først og fremst konsentrere oss om hvordan et ferdig kosmos anvendes.

Dette har to årsaker:

1. Empirien omhandler enkle, stabile samfunn, hvor ferdige kosmos i høy grad aksepteres.

2. Vi er opptatt av å få klarhet i enklest mulige forhold, altså ikke av aggregater.

Men vi skal se at selv under slike omstendigheter kommer vi ikke unna diskursen, motstanden.

Mauss

To viktige aspekter ved Mauss til å starte med:

1. Han driver en form for sivilisasjonskritikk, vil vise at våre bytteformer ikke er universelle. Legger i denne sammenheng vekt på at aspekter ved byttet som vi skille fra hverandre (kontrakt, gave, kjøp, salg, gjeld), i primitive samfunn er uadskilte - inneholdt i samme relasjon/begrep. (vs. syn at primitive=barter, moderne= penger.)

Stadium-begrep: Total prestations, gifts, contracts. Tot.prest er trolig mytisk. (Sml. Polanyis system for en mere avansert variant av det samme.) Han er interessert i gift-samfunn, og overgangen til kotrakt-samfunn.

2. Han tar utgangspunkt i samhandling, i kontinuerlig prosess - ikke i mening, grenser, kategorier. Men selv da må han - for å få kaballen til å gå opp - postulere visse former for grenser: Jo mere total (uoppdelt) byttet er, jo klarere må det holdes begrenset til visse typer relasjoner. (Går ikke i detalj.)

Hans diskusjon av gaven:

Kula-eksempel:
a) gaven kastes foraktelig på jorden av giveren (det er intet)
b) beskjedenhet vises (sml. s.21)
c) autonomi vises (sml. s.21)
d) galt å beholde
e) gis kun videre til forutbestemte partnere
f) tingen er eiendom, lån, skyld, samtidig. Kjøp=salg (s.31)
g) tingen har personlighet og navn
h) tingen har makt i seg selv (å røre den gir kraft)
i) Kula-gavebyttet "hegner om" andre bytter (praktiske)
j) det må gå tid mellom å gi og gi igjen (å vente seg umiddelbar profitt er skjendig)

Byttet skjer:

Mellom grupper (ikke individer)
Omfatter ikke bare ting (også mening, magi, ånd etc.)
Å gi, motta og gi igjen er forpliktelser (ikke spontane)

Det siste innebærer at når du har fått stilles du under en forpliktelse om å gi igjen. Tingen (og bak den, giveren) har fått makt over deg.

Altså har tingen selv makt. Ved å gi den, gir du deg selv - fordi du skylder deg selv til andre. Dette tenkes ofte på som om tingen var et levende vesen, med en egen ånd. Ånden gjør at det blir farlig å beholde tingen. Gift = gave og poison.

Ting blir som "personer" (har ånd)
Personer blir som "ting" (kan byttes - barn, kvinner etc.)

[sml. i denne forbindelse metonymisk smitte: tingen går fra kontekst til kontekst og tar med seg noe av forrige kontekst, den er ikke "fri".]

Hvis man ikke følger opp forpliktelsene med å gi, motta og betale tilbake er dette ensbetydende med en krigserklæring.

Innebærer at det gaven egentlig gjør er å skape en relasjon.

Andaman eksempel: Gave impliserer
(i) evigvarende relasjon
(ii) tabu mot å besøke etc.

sml. Durkheims ide om hellig/profan: tabuet beskytter relasjonen => relasjonen får mening, og denne mening må avgrenses, markeres, den kan ikke være ubrenset.

Tingen etablerer ditt "navn" (gjennom dine relasjoner).

==>
Faren i gave-relasjonen.
Å ikke gi igjen / ikke gi er å miste sitt navn, sin status, til og med sin frihet.
Dens eskalerende potensiale. Konkurranse, potlatch. Man skal gi igjen mere enn man fikk for å sikre æren / navnet)

Sml. Berger: ære.
vs. moderne vestlig man skal ikke gi men motta (profitt).

Gaver kan gis ved å ødelegge ting. Dette er gaver til naturen / Gud. Man gir lite og venter å få mere igjen. Gud beviser sin ære.
Viktigere => ved å gi slik forbinder man seg til en større meningsorden - Kosmos. Det hellige er tabu i en overordnet forstand, det som hegner om og beskytter alle relasjoner.

Men fordi systemet alltid kan knekke sammen, ligger det i faren alltid et aspekt av motstand mot systemet, i at man ikke godtar det helt (betyr ikke at man vil bryte med det). Man vil finne sin egen variant innenfor det.

Douglas

Douglas begynner i den andre enden, med mening. Hun er interessert i egenskaper ved klassifikasjonssystemer, i hva som er likt og ulikt og hvorfor.
M.a.o. (vs. Mauss) i grenser.
Men som han må komme frem til mening/grenser for å ferdiggjøre sin analyse, må hun gå fra grenser til kontinuitet. Bak klassifikasjonen ligger en trussel mot at klassifikasjonene bryter sammen eller ikke helt dekker feltet.
Hun spør hva man gjør med et Kosmos som ikke er (og aldri kan bli) helt ferdig.

Begynner med "self-evident sameness". Det vi tar for gitt er det samme. Prototypen er "selvsagte" synonymer. Til disse har vi en "gut-reaction" - en sterk følelsesmessig holdning at det må være sånn. Er det ikke sånn virker det motbydelig, galt, umoralsk etc.

Problem med synonymer at de ikke alltid er det de synes å være. Løsning er å:

[Et problem hun ikke nevner eksplisitt, men som kommer inn i analysen senere, kan illustreres med synonym-kjeder, hvor godt blir til vondt på få ledd: godt-ekstatisk-grensesprengende-over evne-vondt... etc. Disse ulogiske kjedene fyller språket, og alle kategoriverdner, og utgjør en trussel mot det (retorikk -> tenk kjeden fra "jøde" til "djevel"]

Klassifikasjonssystemer er systemer av grenser som grupperer synonomer sammen (det samme vs. det ikke-samme)

De stedene som systemet ikke dekker, er anomalier.

D. er interessert i våre holdninger til anomali:

• Anomali en egenskap ved klassifikasjonssystemer. Altså rent logisk, ikke-emosjonell?
• Hun mener at det ikke er slik. Anomali blir kun meningsfullt når man kjenner hele systemet. Reaksjonen på det er m.a.o. en reaksjon på "svikt" i systemet som totalitet. Reaksjonen på logisk brist blir derved emosjonell - gut-reaction.

Merk ved dette:
Anomali blir ikke til der to enkelt-situasjoner eller enkelt-begreper ikke "går ihop". Det er når store meningsbolker, når hovedkategoriene ikke fungerer at det oppstår. M.a.o. er det noe som blir til som resultat av "knekk" i Kosmos.
Poenget her er at det alltid er unngåelig. Motstand...

Interessert i hvordan forskjellige samfunn forholder seg til anomali.
Dette kan bare klargjøres, forstås ordentlig, ved at man får innblikk i hvordan klassifikasjonssystemet som en totalitet er bygget opp.
Hun mener dette ikke kan leses ut av hverken "ren logikk" i systemet, eller "gut-reactions". Det første blir for luftig, det andre for uhåndterlig. Bindeleddet er praxis, sosial organisasjon, m.a.o. samhandling -> bytte.

Holdningene til anomali kan forstås utfra holdninger til basiske former for bytte.

I enkle, slektskapsbaserte samfunn er dette "bytte av mennesker" - kvinner, barn.

Innebærer at det finnes Kosmos som aksepterer og Kosmos som ikke tolerererer inkonsekvens.
Kanskje også Kosmos som ikke tolererer men formidler, bruker det?

Konklusjon

To poenger, et teoretisk, et empirisk:

1. (teoretisk)

De to analysene går over i hverandre:

Omhandler mening (=klassifikasjon, struktur) og samhandling (=prosess)
Mauss fra prosess til struktur.
Douglas fra struktur til prosess.
Sml. Bateson "from classification to process" - veksling
= Beskrivelse av tankeprosessen.

Dette skjer i analysen, men det skjer også i virkeligheten: Man vipper mellom mening og praxis.
Midt i mellom ligger the danger in the gift, eller anomali.

=> en tolkning av "motstand" mot Kosmos.

2. (empirisk)

Begge analyser beskriver måter å organisere forskjell og relasjoner.

Mauss -> kontrast gave og kontrakt
Douglas -> kontrast mellom forskjellige former for mellommenn (mediation)