STIKKORD FRA GJENNOMGÅELSEN FØRSTE GANG

Idealet er en tekst hvor ingenting er overflødig, hvor det "alltid skjer noe (nytt)" - en "motivert" (vs. "flat") tekst.

Fire stadier når du skal disponere en tekst:

1. Brainstorming - likt og (særlig) ulikt om temaet, mest mulig konkret og uten hensyn til rekkefølge og prioritering.
2. Sortering - skille ut "sikre punkter" (det du intuitivt "vet" er viktig) fra alt det andre.
3. Skape linje - finne en begynnelse (problemstilling), ordne teksten i hoved- og underpunkter, skape argumentasjonskjeder som leder frem til og/eller forbinder "sikre" punkter.
4. Retrospektiv disposisjon - avdekke den faktiske disposisjon i en tekst, efter at du oppdager at du har "satt deg fast" i den - for å avsløre selvmotsigelser, blindgater og gjentagelser.

Tips og tanker:

Begynnelsen/problemstillingen bør inneholde en "åpning" inn i et udefinert rom, som du kan fylle med din argumentasjon. Et slikt rom kan være (i) et spørsmål, (ii) en personlig opplevelse, (iii) et stykke empiri, (iv) en kontrast eller et paradoks, (v) et utsagn du tar avstand fra, (vi) et metafor, eller (vii) et enkelt utsagn om "hva du skal gjøre" - men NB! det siste er ofte det vanskeligste....
Problemstillingen kan ha flere nivåer - f.eks. kan samme spørsmål både ha et streit faglig innhold, og (implisitt) et dypere eksistensielt og personlig innhold.
Et "sikkert punkt" er ikke nødvendigvis et hovedpunkt - det er noe du intuitivt (utfra din totale erfaring) føler er riktig og viktig. Linjen i din argumentasjon skal "sy sammen" dine intuisjoner, argumentere for og imot dem, osv.
Om mulig - formuler disposisjonen som en rekke av konkrete, eksplisitte påstander eller spørsmål. (Bruk f.eks. en muntlig "spørsmål-og-svar" form.) Dette er særlig viktig i en retrospektiv disposisjon, hvor formålet er å "avsløre" hva som egentlig står (eller ikke står) i teksten. Unngå for all del å sitere teksten i en slik disposisjon, da du svært lett blir lurt av det.

Måter å skape spenning/drama/liv i teksten kan være:

- KONTRAST:	Mellom eksempler, mellom teorier, mellom (tilsynelatende) motstridende konklusjoner, som du forener.
- Unngå GJENTAGELSER:	Husk at ting som ser forskjellige ut (f.eks. eksempler fra forskjellige empiriske felter) i virkeligheten ofte er like - forskjell må gjøres eksplisitt.
- Bygg BROER mellom avsnitt/hovedpunkter/kapitler:	Broen oppsummerer argumentasjonen så langt, trekker evt. tråder tilbake til tekstens hovedpoeng, og peker fremover til det som kommer i neste avsnitt.
- TEORI/BEGREPER er ikke bare "analytiske redskaper", men også dramatiske redskaper.