STIKKORD FRA GJENNOMGÅELSEN TREDJE GANG

1. Stil er ikke intuitiv, men bevisst - Unngå f.eks.:

* sleivete gjentagelser av samme ord
* unødvendige faguttrykk
* substantivsjuken (AMK)
* kalkeringer fra engelsk ("implikasjonen av en relasjon")
* lange setninger - hvis du ikke behersker dem

2. Stil er en maske

"Å dikte er å frigjøre seg fra personlige følelser..."

Unngå føleri og overdrivelse.
Bruk få adjektiver, superlativer, forsterkende ledd og subjektive fortolkninger - hold deg på matta

Stilen er en "holdning", en "rolle" du anlegger for å:

* Skjerme stoffet mot deg selv: Overdrivelser overdøver det stoffet selv har å si.
* Skjerme deg selv mot stoffet: Hvis du holder intensitetsnivået på topp hele tiden, blir det umulig å rope høyt når du virkelig mener det. Hold deg "low key" - så kan du oppnå mye med små midler.

3. Stil er kroppslig, rytmisk

Tenk sensuelt når du skriver - ord kan kjærtegnes eller mishandles, akkurat som mennesker (men vær disiplinert - som en billedhugger - ikke vær redd for grove meiselslag, men finslip også på stenen).

Prøv å utvikle en personlig stil som er nøytral - en nærhet som ikke blir påtrengende - en slags dagligdags intimitet uten de store ekstaser. Denne gir deg en sikker og trygg bakgrunn, som du kan utfolde deg mot med sprell og avvik, for å få variasjon og spenning inn i skriftbildet.

Tenk klang og farve (men ikke overdriv - språkets grunnklang bør ikke være for blomstrete).

Tenk rytme - på alle plan: Ord, setningsledd, setninger, avsnitt, kapitler, avhandlinger. To setninger efter hverandre med lik rytme har en messende, ritualistisk eller monoton virkning - dette kan være tilsiktet, men det kan også være kjedelig. Grunnrytmen bør være preget av diskret variasjon - gjentagelse virker alltid sterkt.

Tenk mundtlig - problemet med skriftlige fremstillinger er ofte at man ikke kjenner efter hvordan de "føles", hvordan de "høres ut" - derved går den naturlige sensualitet og rytme i talespråket tapt. Les gjerne høyt for deg selv. Men husk at skriftspråk mangler mange av de signaler talespråket gjør bruk av - vektlegning, intonasjon, stemning må signaliseres eksplisitt med ord.

Skriv så kort, klart og rett på sak som mulig!