Seksjon for antropologi og samiske studier, Universitetet i Tromsø, Vår 1994
Forelesningene legges opp som en åpen kommentar omkring grunnfagspensumet, en kommentar bl.a. til Hylland-Eriksens nye grunnbok. Jeg kommer til å ta opp en god del av pensumslitteraturen innen de relevante bolkene, men vil ikke holde meg rigid til bolkene. Heller ikke kommer jeg til å gå systematisk gjennom pensumartiklene.
Nedenfor har jeg for hver uke løst skissert opp en rød tråd gjennom en del temaer som jeg vil konsentrere meg om. Dersom det er andre spørsmål dere gjerne vil ha tatt opp, bes dere vennligst si fra om det, så skal vi se hva vi får til.
Uke 6: Forskningsprosessen i sosialantropologi
Jeg vil i de første tre forelesningene legge vekt på feltarbeidet og hvordan det har preget antropologisk teori og metode. Jeg kommer til å snakke om begreper som: kulturrelativisme, oversettelsesproblemet, holisme, etnografisk presens, rasjonalitetsdebatten (se grunnboka for korte redegjørelser for hver av disse tematikkene).
Mot slutten av uka, og/eller i begynnelsen av neste uke kommer jeg til å starte en diskusjon om antropologiens faghistorie, hvor jeg kort skal gjøre rede for forskjellen mellom den klassisk britiske (strukturfunksjonalistiske), den franske (strukturalistiske) og amerikanske (kulturantropologiske) tradisjon.
Uke 7-8: Slektskap og sosial organisasjon
Gjennom en sammenligning av fransk "allianseteori" og britisk "avstamningsteori", fører dette over i en diskusjon av slektskap, hvor forskjellen mellom lineære og laterale bånd, og mellom forskjellige avstamningssystemer kommer til å stå i fokus.
I et videre perspektiv har det antropologiske syn på gruppedannelse, og derved på begrepet som "samfunn" generelt vært sterkt preget av interessen for slektskap. Vi vil se hvordan denne interessen har endret seg gjennom en faghistorisk drøftelse av overgangen fra klassisk strukturfunksjonalistiske til mere aktør- og prosessorienterte syn på slektskap, hvor bl.a. forholdet mellom slektskap og lokalitet står sentralt.
Uke 9-10: Differensiering og sammenheng i samfunn
Gjennom denne diskusjonen vil vi komme inn på mere almene samfunnsvitenskapelige begreper, som f.eks. sosial struktur/sosial organisasjon, status og rolle, funksjon og prosess. I forlengelse av dette vil jeg komme inn på antropologiens forhold til de "sosiologiske klassikere": Durkheim (som har vært den dominerende skikkelse), Weber og Marx. Deres syn på samfunns-integrasjon og -differensiering vil kontrasteres, og vi vil se hvordan de har hatt innflytelse på det antropologiske prosjekt.
De spesielle empiriske problemstillinger som antropologer har vært stilt ovenfor har imidlertid fremtvunget teoretiske debatter som på mange måter går utover klassikernes (hovedsakelig Europeiske) horisont. Dette kan bl.a. sees i literaturen om klasse, kaste, og etnisitet, hvor det antropologiske "kultur"-begrep kan sies å brytes mot det sosiologiske begrep om "samfunn".
Monografier
Det står tre monografier på pensum i tilknytning til de bolkene jeg skal forelese over (Holtedahl, Chagnon, Eidheim). Jeg vil sette av 2-3 dobbelttimer til disse i løpet av kursperioden.