Nedenstående spørgsmål er ment som forslag. De kan brukes som utgangspunkt for deres skriveøvelse i regional etnografi. Dere kan velge å ta utgangspunkt i et av disse spørsmålene, eller dere kan finne på deres eget spørsmål. Det er også mulig å kombinere perspektiver fra flere av de oppgitte oppgavene.
Skriveøvelsen skal ta utgangspunkt i litteratur fra kurset, men dere må også gjerne inndra annen litteratur, egne erfaringer og annet relevant materiale.
Den antropologi vi har læst om Europa, handler i høj grad hvordan samfund og grupper oplever modernitet og modernisering.
Diskuter et eller flere generelle træk ved modernitet, og hvordan dette/disse afspejler sig lokalt. Kan de valgte teksters empiri ses som et typisk eksempel på modernisering, en lokal variant heraf, eller en direkte modreaktion?
Europæisk modernitet og modernisering kan diskuteres med fokus på for eksempel:
- gruppers symbolske
strategier for at opretholde grænser
- de måder hvorpå grupper organiserer sig, internt eller sammen med andre
grupper
- elementer af at "åbne op" eller "lukke af" i gruppers
eller samfunds udvikling
- de strategier politiske aktører bruger i mødet med hinanden (aktører kan
være stater, grupper, subkulturer, samfunds-sfærer, individer)
- de former for magt og disciplinering, individer og/eller grupper bruger
overfor hinanden
- de ressourcer og udtryksformer individer eftertragter, og deres strategier for
at opnå disse
- de forventninger et moderne samfund har til det moderne individ
- de eksistentielle dilemmaer mennesker oplever
- menneskers oplevelse af tid og rum
- de værdier folk forsøger at efterleve, og de spændinger der evt. måtte
opstå i at nogle af disse er inkompatible
Hermed skal ikke antydes, at alt det ovenstående ændrer sig fundamentalt ved modernisering, eller begrænser sig til Europa (dette diskuteres ved at inddrage empiri fra andre historiske epoker eller dele af verden).
Begræns dit fokus, skriveøvelsen skal ikke spænde over alle ovennævnte niveauer. Du kan kontrastere empiri og analyse fra to forskellige tekster, som sættes op overfor hinanden, eller skrive dig ind i en enkelt analyse, og perspektivere denne ved at henvise til andre af kursets tekster. God arbejdslyst.
I den politiske debatt foran en evt. Irak-krig, har det vært skilt mellom et "nytt" og et "gammelt" Europa, hvor bl.a. deler av Østeuropa som har støttet det amerikanske ønske om krig, beskrives som "det nye" Europa.
Som vi har sett av kursets litteratur så langt, har Europa vært i nesten uopphørlig endring i mange hundre år. Derfor kunne man, på ethvert tidspunkt i europeisk historie, utfra ulike argumentasjoner, skille mellom et "nytt" og et "gammelt" Europa. I våre dager, med intensiv modernisering, murens fall, EU-utvidelsen og en internasjonal verdensorden i endring, kunne man argumentere for et skille mellom "det nye" og "det gamle" Europa på en rekke forskjellige måter.
Oppgaven består i at du skal velge et av disse mulige skillene, beskrive den forskjell skillet legger vekt på, og diskutere hva det slikt skille kan lære antropologer som studerer europeiske forhold.
Ideen om sosiale nettverk spiller en viktig rolle i studier av moderne samfunn, bl.a. i Europa, og på leselisten finner dere flere artikler hvor denne ideen har en fremtredende plass. To av disse artiklene er skrevet av Barnes (Norge i 50erne) og av Mars & Altman (Georgien i 70erne).
Hvilken rolle spiller ideen om nettverk i disse to
analysene?
Kan man se en utvikling i bruken av begrepet fra Barnes' tidlige artikkel, til
Mars & Altmans noe senere arbeid?
Hvilke fordeler og ulemper kan nettverksbegrepet medføre?
Finnes det alternative analytiske perspektiver som kunne erstatte det?