Kjønn - begjær, bilde, makt

Finn Sivert Nielsen

There was a young lady from Norway,
Who hung by her heels in a doorway.
She said to her beau,
"Look at me, Joe,
I think I've discovered one more way." (1724)

2 moduls temakurs - høst 2003
Institut for Antropologi, Københavns Universitet

Tilbake til kursets hjemmeside

AnthroBase - Home
Courses - Home
ECEG - Home

Undervisningsplan og leseliste	Gå til: >> Første modul >> Andre modul >> Leselisten uten undervisningsplan >> Leselisten alfabetisk >> Leseveiledning
Tekst i blått og med stjerne (*) foran er anbefalt, valgfri litteratur som er inkludert i kompendiene.

FØRSTE MODUL

Uke 36: Det seksuelle selv

Introduserende tekster - Leses før første undervisningsdag!

Overordnede spørsmål: Hva er et "seksuelt selv"? Hva er forholdet mellom "sex" og "kjønn"? Hvorfor er kjønn og seksualitet viktige for antropologien?

I tillegg til det nedenstående, leses, som en slags mis-en-scène for kurset, følgende e-tekster:

http://www.aec.at/festival2000/texte/monika_treut_e.htm
http://www.weblogsky.com/sandystone.html

To norske folkeeventyr om kjærlighet, lettere forskjønnet av 1800-tallets romantiske folklorister, viser samhandling mellom ulike seksuelle selv:

Asbjørnsen, P. C. og Jørgen Moe. 1868 [1983]. "Kjæresten i skogen" (s.28-32), "Det har ingen nød med den som alle kvinnfolk er glad i" (s.385-94). I Samlede eventyr Bind II. Oslo: Den norske bokklubben. (15 s.) Klikk her for å lese mer om Asbjørnsen og Moe og deres norske folkeeventyrsamling. Hele Asbjørnsen og Moes eventyrsamling finnes her.

En ung mann som senere ble anerkjent som en av moderne engelsk litteraturs største lyrikere, utgir i 1917, under første verdenskrig, et senere verdenskjent dikt om en gammel manns kjærlighetsliv:

Eliot, Thomas S. 1917 [1963]. "The Love Song of J. Alfred Prufrock" (s. 13-17). I Collected Poems 1909-1962. London: Faber. (5 s.) Klikk her for å se en nettside om T.S. Eliot - og en annotert utgave av diktet.

Dikteren - som var amerikaner - følte seg kanskje ikke helt til pass i det intellektuelle britiske Bloomsbury-miljøet. Han kommenteres han i dagbøkene til en (evt. lesbisk) kvinne i dette miljøet, en annen av moderne engelsk litteraturs aller største skikkelser:

Woolf, Virginia 1918 [1977]. Utdrag (s.210, 217-219). I The Diary of Virginia Woolf, Volume 1: 1915-19. Harmondsworth: Penguin. (2 s.) Klikk her for å se en nettside om Virginia Woolf, kvinner og skjønnlitteratur.

Mange år senere, under et tre-årig fotografisk feltarbeid blant gatebarn, møter en amerikansk fotograf en ung gutt og en ung jente på gata i Hollywood og San Francisco. Ligner spillet mellom disse seksuelle selvene på spillet mellom de to forfatternes seksuelle selv? Hvis ikke, hva er forskjellene? Og hva er likhetene?

Goldberg, Jim. 1995. Utdrag (s.10-19, 28-37). I Raised by Wolves. New York: Scalo. (9 s.) Klikk her for å se en omtale og noen bilder fra utstillingen som boken er basert på.

-------------

Overordnede spørsmål: Hva er forholdet mellom opplevd kjønn og teori om kjønn? Hva er forholdet mellom voyeuren (som ser bildet) og den beskuede (som er bildet)?

Under andre verdenskrig forfattet en kjent fransk fenomenolog en teori om det sensuelle, kroppslige grunnlaget for menneskelig, herunder sosialt, liv. I kapitlet nedenfor setter han fokus på den kjønnede, seksuelle kropp, og i den sammenheng må han selvfølgelig diskutere med Freud:

Merleau-Ponty, Maurice. 1945 [1994]. "Kroppen som kønsvæsen" (s.112-136). I Kroppens fenomenologi. Oslo: Pax forlag. (25 s.) Klikk her for en omtale av Merleau-Ponty's liv og arbeid.

I 1905, kommer en 18-årig russisk-jødisk kvinne til behandling hos Jung (som forførte henne) og Freud. Av begge psykologene blir hennes tilfelle beskrevet som et sentralt case. Senere utdanner kvinnen seg til psykolog og skriver artikler som foregriper deler av Freuds arbeid:

Movin, Lars. 2003. "Kvinde mellem Jung og Freud." Information, 26.-27.4.2003, s.6. (1 s.) Klikk her for en rikholdig nettside om Sabina Spielrein - en av modellene for Thomas' heltinne (se nedenfor).

Trekvart århundre og to verdenskriger senere beskrives hennes historie igjen - igjen av en mann. Kvinnen har smerter i underlivet som Freud antar er psykisk betingede, men når hun på slutten av boken dør i tysk fangenskap i Russland, er det av et skudd som rammer akkurat på det stedet hvor smertene var:

Thomas, D.M. 1981. "Prologue" (s.3-12), "Don Giovanni" (s.15-28). I The White Hotel. New York: Viking Press. (24 s.) Klikk her for mer informasjon om D.M. Thomas og hans bok.

Uke 37: Re-produksjonsmåter

Overordnede spørsmål: Krysskulturelt organiseres reproduksjon og seksualitet på mange forskjellige måter. Finnes det noen grense for denne variasjonen? Finnes det noen grense for hvilke reproduksjonsmåter man kan forestille seg (billedlig)?

Tidlig på 1920-tallet skrev britisk strukturfunksjonalismes teoretiske nestor - og utvilsomt dens største Don Juan (se bildet) ...

Stocking, George W. 1995. Utdrag (bilde, s.308). After Tylor: British anthropology, 1888-1951. London: Athlone.

... om organiseringen av kjønn og alder i enkelte stammesamfunn i det sørlige Afrika, i en klassisk polemikk mot den gamle garde i faget, evolusjonistene ...

* Radcliffe-Brown, Alfred R. 1924 [1971]. "The Mother's Brother in South Africa" (s.15-31). I Structure and Function in Primitive Society. London: Cohen & West. (17 s.) Klikk her for å lese om Racliffe-Brown's år i Chicago.

... det var i den tid, da menn var menn (se bildet):

White, Isobel. 1993. Utdrag (bilde, s.54). "Daisy Bates: Legend and Reality". I Marcus, Julie (red.): First in their Field: Women and Australian Anthropology. Melbourne: Melbourne University Press. (Klikk her for å lese en anmeldelse av en bok om Daisy Bates. Onde tunger hevder at Bates ble forført av Radcliffe-Brown, som senere gjorde bruk av hennes empiri i sine arbeider fra Australia - men kanskje dette bare var noe Bates hevdet?)

En av fransk nymarxistisk antropologis pionerer beskrev på 1960-tallet produksjons- og reproduksjonsforhold (han skapte sistnevnte begrep) blant jegere og sankere - og kontrasterte disse med forholdene blant jordbrukere. Merk hvordan kvinnens stilling i samfunnet endrer seg (vi skal huske på Meillassoux når vi kommer til Rosaldo i neste uke). Vi skal også merke oss hvordan forståelsen av kjønn har endret seg siden 1924:

* Meillassoux, Claude. 1967. "On the Mode of Production of the Hunting Band" (s.187-203). L'homme et la société Vol. 6. (15 s.) Klikk her for å lese bruddstykker av et interview med Meillassoux, og her for å se litt av hva han beskjeftiger seg med i dag.

Tilbake i mellomkrigstiden hadde strukturfunksjonalismens metodiske stamfar vært fascinert av Freud. Han gjorde trobriandernes frie seksualliv i ungdomsårene, og deres forholdsvis egalitære kjønnsforhold, verdenskjente. To generasjoner senere ble hans studie utvidet og omfortolket av en kvinne. Hun viser blant annet hvordan ungdommens lek med seksuell forførelseskunst konverteres til politisk forførelseskunst når de blir voksne:

Weiner, Annette B. 1988. "Youth and Sexuality" (s.65-79). I The Trobrianders of Papua New Guinea. New York: Harcourt, Brace Jovanovich. (15 s.) Her kan du danne deg et inntrykk av hvor sterk den populære myten om trobriandernes sexliv er.

I en popularisert versjon av det som mange år senere skulle bli mer enn 60 måneders feltstudier, skrev en omdiskutert amerikansk mannlig antropolog om kjønnsforholdene blant yanomamö. Hvorfor er reprodfuksjonsmåten her så forskjellig fra tobriandernes?

Chagnon, Napoleon. 1968 [1992]. Utdrag (s.144-159). I Yanomamö: The Last Days of Eden. New York: Harcourt, Brace & Co. (14 s.) Her kan du få et innblikk i den diskusjonen som har vært om Chagnon.

En mulig forklaring kan være at kjønnsforhold dypest sett konstrueres i respons til det praktiske livs krav. For eksempel vil situasjoner med ekstrem overvekt av enten menn eller kvinner (vi kommer til et annet eksempel i uke 38), typisk fremtvinge egenartede re-produksjonsmåter:

Heinlein, Robert A. 1966 [1968]. Utdrag (s.26-40, 83-90). I The Moon is a Harsh Mistress. New York: Berkeley Medallion Books. (22 s.) Klikk her for å besøke en meget "tjekket" Robert Heinline hjemmeside.

Forholdet mellom fantasi (bilde, ideologi) og virkelighet (praksis, makt) i det neste eksemplet er nesten stikk motsatt det vi så i forrige tekst. Hvordan skiller vi begjær fra bilde fra makt i situasjonen som her beskrives?

Whyte, Susan R. 2003. "Going Home? Belonging and Burial in the Era of AIDS". Photocopy. (12 s.) Klikk her for å utforske en diskusjonsgruppe om kjønn og AIDS i Afrika.

Nye reproduksjonsmåter blir mulige i den moderne verden. Disse må forholde seg til - og blir forholdt til - allerede etablerte kjønnsideologier og kjønnsorganiseringer:

Riksaasen, Guri. 2001. "To mammaer, går det an? En annerledes familieplanlegning" (s.99-116). I S. Howell og M. Melhuus: Blod - tykkere enn vann? Betydninger av slektskap i Norge. Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.) Klikk her for å lese en annen tekst som ble til innenfor rammen av det samme prosjektet om norsk slektskap som Riksaasen deltok i.

Forholdet mellom ideologi og praksis blir dobbeltbunnet i det neste eksemplet. Hva lærer vi av denne teksten? I hvilken grad er den metaforisk, i hvilken grad realistisk? I hvilken grad skaper den nye virkeligheter?

Brantenberg, Gerd. 1977 [2003]. Utdrag (s.11-33). I Egalias døtre. Oslo: Aschehough. (23 s.) Klikk her for mer om Gerd Brantenberg.

Reproduksjonsmåter er dypt moralske prosjekter, og de nye virkeligheter som skapes må gjøre krav på, og ultimativt gjøre seg delaktige i, denne moralen:

Mohr, Hanne. 1991. "Den sammenbragte familie". Information 3.12.91, s.2. (4 s.) Klikk her for å lese en artikkel om dansk familielovgivning, skrevet av en antropolog.

Noen ganger kan kjønnene synes å befinne seg i vidt forskjellige moralske verdener. Denne beskrivelsen fra Russland er et utdrag av en norsk hovedoppgave (dansk: speciale) skrevet av en Oslo-jente som tilbrakte 12 måneder blant kvinner i Moskva (vi kommer tilbake til kjønn i Russland i neste uke):

* Mørck, Anna Birgitte. 1998. "Hold ut, kvinne! - Om lidelse og kontroll" (s.103-120). I "Ned med kjøkkenets diktatur!" En studie av hverdagsliv og personkonstituering blant kvinner i Moskva. Oslo: Institutt og museum for antropologi, hovedoppgave. (18 s.) Klikk her for å lese om en Moskva-jente som forsker på kjønnsforhold i Norge!

Vi kan søke å lokalisere en grense for den krysskulturelle variasjon i kjønnsorganisering ved å kontrastere menneskelig kjønn mot "dyrenes". Men hvis enhver dyreart har sin karakteristiske måte å organisere kjønn på, kan man da forvente seg å finne noen entydig avgrensning i denne retning?

Scientific American. 1991. "Roaring, Screaming and Purring: The Natural History of the Wild Cats" (s.107-108). Scientific American, October 1991. (2 s.) Klikk her for å lese om en mer praktisk interesse for disse spørsmålene.

Uke 38: Kjønn som makt: "det offentlige" og "det private"

Overordede spørsmål: Hvordan påvirkes organiseringen av kjønn av skillet mellom den offentlige (makt-sentrale) og den private (makt-perifere) sfære i et samfunn? Hvilken betydning har dette skillet for kjønnsorganiseringen i ulike samfunn?

I en klassisk artikkel fra 1970-tallet, argumenterte en amerikansk feministisk antropolog, senere kjent for sine studier blant hodejegere på Filippinene, for at den maktmessige underordningen av kvinner i alle samfunn har sin årsak i at kvinner overalt begrenses til den hjemlige sfære, mens menn monopoliserer den offentlige:

Rosaldo, Michelle Z. 1974. "Woman, Culture, and Society: A Theoretical Overview" (s.17-42). I M. Rosaldo og L. Lamphere: Woman, Culture, and Society. Stanford: Stanford University Press. (26 s.) Klikk her for å lese en historikers kritikk av Rosaldos tese i denne artikkelen.

Mer enn et tiår før hadde en ung tysk filosof utgitt sin doktorgrad om offentlig og privat liv blant borgerskapet i det 18. og 19. århundres Vesteuropa. I avhandlingen, som senere skulle høste mange laurbær, synes den kvinnelige antropologens argument å få sin bekreftelse - eller beskriver filosofen en vestlig kulturell modell som har formet antropologens analyse?

Habermas, Jürgen. 1962 [1971]. "Offentlighetens sosiale strukturer" (s.25-52). I Borgerlig offentlighet - dens framvekst og forfall. Oslo: Fakkel. (28 s.) Klikk her for å lese en artikkel om denne boken, og dens forhold til Habermas' senere arbeid.

Forholdet mellom offentlig og privat liv organiseres på andre måter enn hos det klassiske borgerskapet, også her i Europa, som denne opposisjonelle russiske kristne feministen viste tidlig på 1980-tallet:

Wosnessenskaja, Julia. 1985 [1987]. "Den femte dagen, da det forelles historier om utroskap og sjalusi" (s.135-162). I Kvinnenes dekamerone. Oslo: Dreyer. (26 s.) Klikk her for å lese en artikkel om denne og andre feministiske take-offs på Boccaccio.

En norsk antropolog som hadde vært på feltarbeid i Sovjetunionen på omtrent samme tid denne kvinnen skrev, diskuterte i sin avhandling hvordan demografiske og historiske forhold har påvirket russernes organisering av kjønn:

Nielsen, Finn Sivert. 1987, 2003. "Clients, Relations and Tradition" (s.182-191) og "Mothers and Sons" (s.191-197). I The Eye of the Whirlwind: Russian Identity and Soviet Nation-Building. Quests for Meaning in a Soviet Metropolis. St. Petersburg: Aletheia (Russian edition: 2003). (17 s.) Klikk her for å lese mer fra boken.

Noen år før, skrev den samme antropologen en populær artikkel om en kjent russisk mannsskikkelse, som blant annet illustrer noen av konsekvensene av de ovennnevte forholdene for det russiske mannsideal:

* Nielsen, Finn Sivert. 1984. "En stemme fra tausheten: Vladimir Vysotskij og Russland". Forum Øst, nr.3 1984, s.10-19. Lastet ned fra http://www.anthrobase.com/Txt/N/Nielsen_F_S_01.htm, den 13.05.03. (10 s.) Klikk her for å se et av de store Vysotskij-nettstedene.

Noen fakta om kjønnsforhold i Russland, fremlagt i danske media:

Vilby, Knud. 1997. "U-landet Rusland". Information 30.12.97. Lastet ned fra: http://www.information.dk/Indgang/VisArkiv.dna?pArtNo=19971230s02a02, den 27.09.98. (3 s.) Klikk her for å lese materiale fra en konferanse om disse spørsmålene.

Noen andre fakta om kjønnsforhold i Russland, også fra danske media:

Dalgård, Per. 2000. "De sultne kvinders by". Politiken 23.04.00, seksjon 4, s.6. (2 s.) Klikk her for å lese om kvinnelige entrepreurer i Russland (skrevet av en student (dansk: en studerende) her på instituttet.

Uke 39: Kjønnsheraldikk

Overordnede spørsmål: Hva er en heraldisk kjønnsbeskrivelse? Hva kan en slik beskrivelse brukes til? Hvorfor skaper vi slike bilder av kjønn? Hvilke begjær og hvilke maktforhold svarer de til?

Jeg kaller det "kjønnsheraldikk" når kjønn beskrives i sterkt stiliserte, nærmest skjematiske bilder. Den enkleste heraldiske form er den rene to-delingen, dichotomien: opp-ned, lys-mørk, kultur-natur, mann-kvinne. Men de fleste sofistiskerte teoridannelser anerkjenner at dualisme er en for enkel form til å fange den empiriske virkelighet i, og hvis de tar utgangspunkt i dualismer, bruker de mye energi på å transformere disse til mer komplekse - men fremdeles altså "heraldiske" - former. I en artikkel om kjønnssymbolikk viser den kanskje mest innflytelsesrike antropologen i moderne tid at han er fullt klar over dette:

Lévi-Strauss, Claude. 1973 [1994]. "The Sex of the Sun and the Moon" (s.211-221). I Structural Anthropology 2. Harmondsworth: Penguin. (11 s.) Klikk her for å lese om Lévi-Strauss' år i USA.

En fjern etterkommer etter den franske lenestols-mesteren var en amerikaner som hadde gjort feltarbeid på Ny Guinea. I sin andre, mest kompliserte bok, viser han hvordan komplekse symbolske uttrykk bygges opp i et spill av kjønnede, krystallinske former i stadig bevegelse. I bokens konklusjon antyder han hvordan de mest komplekse av alle symboler blir til:

Wagner, Roy. 1986. "Conclusion: Third-Order Trope and the Human Condition" (s.126-141). I Symbols that Stand for Themselves. Chicago: University of Chicago Press. (16 s.) Klikk her for å lese en antropologisk analyse av house/techno bevegelsen som i høy grad baserer seg på Wagners teorier.

Også skjønnlitterære beskrivelser av kjønn kan være heraldiske. Her beskriver den store britiske forfatterinne hvis dagbøker vi allerede har stiftet bekjentskap med, en annen kvinne og hennes forhold til sin mann.

Woolf, Virginia. 1927 [1980]. Utdrag (s.29-39??). I To the Lighthouse. London: Granada. (11 s.) Klikk her for å lese en strukturalistisk analyse av Woolfs bok.

Og her beskriver en mann en annen manns kjærlighet til en kvinne?

* Hamsun, Knut. 1898. Utdrag (s.32-42). I Victoria. Oslo: Den norske bokklubben. (11 s.) Klikk her for en omfangsrik side om Hamsun, med annoterte lenker til andre ressurser.

Denne skal sammenlignes med en annen mannlig forfatters beskrivelse av en annen mannlig kjærlighet:

Browning, Robert. 1834 [1986]. "Porphyria's Lover" (s.1235-1236). I The Norton Anthology of English Literature, Vol. 2, 5th edition. New York: W.W. Norton & Co. (2 s.) Klikk her for å lese mer av Brownings poesi.

Og med denne kvinnens avvisning av et kvinnebilde som kanskje ligger implisitt i begge disse mannsbeskrivelsene:

Wurtzel, Elizabeth. 2000. "Eat Dessert" (s.9-10). I The Bitch Rules. London: Quartet Books. (1 s.) Klikk her for å se en side om Wurtzel, med et intervju, et essay m.m.

-------------

Overordnede spørsmål: Hvilke ulike stilarter finnes innenfor kjønnsheraldikk? Hva er forholdet mellom heraldiske beskrivelser og den beskrevne virkelighet?

En av britisk antropologis mest anerkjente kvinner i dag introduserer her, på bakgrunn av et feltarbeid på Ny Guinea, sin allerede klassiske monografi, hvor hun blant annet går inn i en debatt om bytteteori (som er dyadisk, og underligger den ovenfor nevnte franske mesterens kjønnsheraldikk), og hevder at alle dyader er kjønnede. Hva er så forskjellen mellom denne teksten, og den Ny Guinea-tekst vi gjennomgikk tidligere i uken:

Strathern, Marilyn. 1988. "Domains: Male and Female Models" (s.66-97). I The Gender of the Gift: Problems with Women and Problems with Society in Melanesia. Berkeley: University of California Press. (32 s.) Klikk her for å lese en kort artikkel om "fraktaliseringen av kjønnsdikotomien", som blant annet tar utgangspunkt Stratherns senere arbeid.

Heraldikk - en mann alene:

Peake, Mervyn. 1946 [1999]. Utdrag (s.87-102). I The Ghormenghast Trilogy: 1. Titus Groan. London: Vintage. (16 s.) Klikk her for å se det offisielle Mervyn Peake website. Klikk her for å lese en biografi av Peake.

Heraldikk - en mann og en kvinne:

Thurber, James. 1949 [1961]. "The Lady in the Bookcase" (s.70-77). I The Beast in Me and Other Animals. Harmondsworth: Penguin. (8 s.) Klikk her for å lese en annen (i dag dagsaktuell) klassiker av Thurber.

Heraldikk - retorikkens død i møte med den kjødelige virkelighet:

Solberg, Anne. 1982. "Er kvinner til menn som pels er til parkas? En undersøkelse av skinngehalten i norske folks klesvaner" (s.18-21). Antropress, organ for antropologi (ved Universitetet i Oslo), No. 2. (4 s.) Klikk her for å utforske et nettsted viet til gutters klesdrakter i historisk perspektiv.

Uke 40: Biologisk og okkult kjønn

Overordnede spørsmål: Hva finner vi i grenselandet mellom sosiokulturelt kjønn, og biologisk og fantasert/okkult kjønn? Hva er forskjellen mellom "kjønn" og "art"? Hva er konsekvensene av at disse kategoriene blandes sammen?

En toneangivende britisk-amerikansk antropolog skrev, mot slutten av sitt liv, en artikkel om forholdet mellom biologi og antropologi. Artikkelen ble ansett som så kontroversiell at da den ble utgitt (posthumt) følte redaktøren at han måtte rettferdiggjøre den:

Turner, Victor. 1987. "Body, Brain and Culture" (s. 156-178). I The Anthropology of Performance. New York: PAJ Publications. (22 s.) Klikk her for å lese en biografi av Turner.

Biologer har forsket på det kroppslige og cognitive grunnlag for kjønn. Kjønnet formering er meget utbredt i dyreverdnen, og man har forsøkt å finne ut hvilke evolusjonære fordeler slik formering gir:

Wesche, Phillipp L. 2003. The Evolution of Sex. Lastet ned fra: http://www.philippwesche.org/es.html, d. 01.05.2003. (11 s.) Klikk her for å lese en annen artikkel om dette temaet - her finnes også en rekke andre relevante lenker.

Formering foregår på mange måter hos forskjellige arter:

Savory, Theodore H. 1966. "False Scorpions" (s.95-100). Scientific American March 1966. (6 s.) Klikk her for litt almen opplysning om falske skorpioner.

Kjærlighet mellom arter er et gammelt tema i menneskelige mytologier. Her settes det inn i en moderne mytologi:

Tolkien, J.R.R. [1965]. "Appendix A (v): Here follows a part of the tale of Aragorn and Arwen" (s.420-28). I The Return of the King. New York: Ballantine. (8 s.) Klikk her for en diskusjon av blant annet denne teksten.

I mytologiske fremstillinger blir kjønn ofte fremstilt som noe mer enn det biologiske - og mer enn det sosiale:

Lewis, C.S. 1944 [1973]. Utdrag (s.198-201). I Perelandra. New York: Macmillan. (3 s.) Klikk her for å se et (katolsk) website om Lewis.

Bibelens to skapelsesberetninger gir meget forskellig plass til kjønn:

The New English Bible. c.500 f.Kr. [1970]. "Genesis: 1-4". Oxford: Oxford University Press. (5 s.) Klikk her for å lese om hvordan teksten i 1. Mosebok (Genesis) ble til.

Mytologiske fremstillinger kan nyansere kjønnsforestillinger sterkt:

Greene, Liz. 1984 [1989]. "Fate and the Feminine" (s.17-35). I The Astrology of Fate. London: Unwin. (19 s.) Klikk her for å komme til hjemmesiden for "Astrodienst", hvor Greene arbeider; her kan du også få ditt horoskop stilt av det mest anerkjente astrologiprogram i verden.

Fremmede mennesker kan fremstå som fremmede arter, med et fremmed kjønnsliv. Seksuelle møter med disse fremmede har derfor noe av den samme grenseoverskridende betydning:

Zennaro, Maria. 2002. "Hvornår har du sidst set en muslim på tv, der lignede sig selv? Om seksualiseringen av 'de andre' i Danmark" (s.103-112). I Skov, L.C. (red.) De røde sko: Feminisme nu. Århus: Tiderne skifter. (10 s.) Klikk her for å lese om forståelsen av rase og kjønn i det 19. århundres akademia.

Dette får helt konkrete konsekvenser - og disse er forskjellige for kvinner og menn:

Kjeldgaard, Bo Asmus. 2003. "Den svære vej til arbejde". Information, 6.5.2003, s.8. (2 s.) Klikk her for å lese en dansk students (dansk: studerendes) diskusjon av humor i innvandringsdebatten.

Mytologiseringen av kjønn i den postmoderne verden gjennom media omskaper kjønnsforskjell til noe som i seg selv kan ligne artsforskjell:

Skov, Leonora C. 2002. "Klokkeblomst på krykker: Om kvindeidealet i TV's Popstars" (s.369-382). I Skov, L.C. (red.) De røde sko: Feminisme nu. Århus: Tiderne skifter. (13 s.) Klikk her for å lese en presseomtale av "De røde sko".

Uke 41: Feltarbeid og presentasjoner

>> Praktisk øvelse <<

Deltagerne (i grupper på 2-3) gjør et mini-feltarbeid eller en serie interviewer over 1-2 dager, med det overordnede tema: "begjær". Klikk her for detaljer.

Uke 42: Efterårsferie

Uke 43: Solheim 1

Overordnede spørsmål: Hva er forholdet mellom makt og begjær? Hvordan uttrykkes dette forholdet hos ulike kjønn, og i møtet mellom ulike kjønn?

En norsk antropolog skriver, på grunnlag av mange års erfaring med anvendt antropologi, en bok om kvinnelig kjønnsidentitet og om kvinnekroppen som uttrykk for denne identiteten. I første del av analysen (annen del leses i uke 47) settes særlig fokus på forholdet mellom kvinnens rolle i hjemmet og symbolikken knyttet til hennes kropp:

Solheim, Jorun. 1998. "Innledning" og "Kvinnen og huset" (s.11-26, 29-55). I Den åpne kroppen. Om kjønnssymbolikk i moderne kultur. Oslo: Pax forlag. (Boken vil bli bestilt til Atheneum og må kjøpes. Pris: ca. 250. DKK). (43 s.) Klikk her for å lese en artikkel hvor Jorun Solheim forteller om "min vei inn i kvinneforskningen".

De resterende tekstene i denne uken er ment å stå som en art kontrapunkt til ovenstående studie. Først ute er en amerikansk 1970-talls feminist:

French, Marilyn. 1977 [1994]. Utdrag (s.5-22). I Kvinner [The Women's Room]. Oslo: Aschehough. (17 s.) For en kort biografi av Marilyn French, klikk her.

Deretter følger et innlegg av en gammel mannsgris (dansk: mannesvin?):

Hoagland, Edward. 2003. "Sex and the River Styx: The Libido in Winter" (s.49-62). Harper's Magazine January 2003 (14 s.) Klikk her for å lese et intervju med Hoagland.

... så taler en kinesisk kvinne fra San Francisco:

Kingston, Maxine Hong. 1977. Utdrag (s.11-22). I The Woman Warrior: Memoirs of a Girlhood among Ghosts. London: Picador. (12 s.) Klikk her for å se en Kingston-hjemmeside; sjekk også lenkene!

... en sønn som i godt voksen alder blir kjent med sin far:

Wharton, William. 1981 [1982]. Utdrag (s.68-77). I Dad. New York: Avon. (10 s.) Klikk her for å se en side med Wharton-ressurser på Internett.

... en fransk kvinnelig kommunist og kristen mystiker:

Pétrement, Simone. 1973 [1976]. Utdrag (s.434-439). I Simone Weil: A Life. New York: Pantheon. (5 s.) Klikk her for å lese en biografi av Simone Weil. For å se en Simone Weil hjemmeside, klikk her.

... og til slutt en britisk (mannlig) forfatter som skriver (delvis selvbiografisk) om sin helts første kjærlighet:

Fowles, John. 1977 [1983]. Utdrag (s.390-400). I Daniel Martin. Glasgow: Triad/Grenada. (11 s.) Klikk her for å lese en biografi av Fowles.

ANDRE MODUL

Uke 44: Case - Margaret Mead og Gregory Bateson: om kjønn, kunnskap og refleksivitet i antropologien

Overordnede spørsmål: Hvilke sammenhenger mellom kjønn, politikk og faglig utvikling kan utledes av dette caset? Hvordan har vestlige kjønnsbilder endret seg siden annen verdenskrig? Hvilken rolle har antropologien spilt i disse endringene? Hvilket forhold er det mellom disse endringene og de rent faglige endringene som har funnet sted innenfor antropologien?

I denne og neste uke skal vi forfølge et case. Vi skal forholde oss til to kjente antropologer - til deres kjønn, deres kjærlighetsforhold, deres feltarbeid og noen av de faglige debatter og konsekvenser deres arbeid fikk. Først plasserer vi oss i tid og rom: i USA under og etter annen verdenskrig. En collage av bilder og tekster fra det nå hedengangne amerikanske billedbladet Life viser noe om hvordan kjønn ble forestilt i det offentlige rom på denne tiden:

Life Magazine - bilder og tekster: 22.12.1941, 14.05.1945, 02.01.1950, 13.04.1953, 05.11.1956 (samlet v/ Finn Sivert Nielsen). Klikk her for å se en nettside om Life Magazine, med mange bilder og tekster.

Vi leser så en kort faghistorisk skisse av våre to "helters" bakgrunn og det faglige landskap de sto i:

Eriksen, Thomas Hylland og Finn Sivert Nielsen. 2002. "Noen outsidere" (s.113-116) og "Kultur- og personlighetsskolen" (s.100-103). I Til verdens ende og tilbake. Antropologiens historie. Bergen: Fagbokforlaget. (7 s.) Klikk her for å se bokens hjemmeside.

I 1963 skriver en amerikansk feminist en bok som fikk den største innflytelse på den dengang fremvoksende feministiske bevegelse. Hun kritiserer de kjønnsbildene vi så innledningsvis, og hennes kritikk ble medvirkende til at disse bildene nettopp i disse årene endret seg. Hun introduserer (og kritiserer) samtidig én av våre to helter, som spilte en sentral rolle i nedbrytningen av 40/50-tallets kjønnsbilder:

Friedan, Betty. 1963 [1972]. "The Functional Freeze, The Feminine Protest, and Margaret Mead" (s.112-131). I The Feminine Mystique. Harmondsworth: Penguin. (20 s.) Klikk her for å lese mer om Betty Friedan.

Ni år senere skriver "helten" selv om sin barndom - i en selvbiografi hvor hun søker å gi en personlig bakgrunn for sin akademiske virksomhet og sin påvirkning på den feministiske bevegelse. Her leser vi om hennes barndom:

Mead, Margaret. 1972. "The Original Punk" (s.20-33), "My Father and Academia" (s.34-48); og utdrag (bilde, indre titelside og s.246). I Blackberry Winter: My Earlier Years. New York: William Morrow. (29 s.) Klikk her for å se en omfangsrik hjemmeside om Mead, laget i anledning hundreårsdagen for hennes fødsel, i 2001.

Mot slutten av 60-tallet hadde kjønnsbildene i Life endret seg merkbart. Sammenlign denne collagen med 45/50-tallets fremstillinger (ovenfor):

Life Magazine - bilder og tekster: 09.06.1967 (samlet v/ Finn Sivert Nielsen). Klikk her for å se en nettside om amerikansk reklames historie, med mange bilder og lenker.

(Bilde:)

Bateson, Mary Catherine. 1984. Utdrag (bilde, nr.12 etter s.114). I With a Daughter's Eye: A Memoire of Margaret Mead and Gregory Bateson. New York: Washington Square Press. Klikk her for å lese et intervju med M. C. Bateson.

Senere ble den ene av våre "helter" gjenstand for intens debatt, ikke bare i feministiske kretser (se ovenfor) men også i antropologien. Her gis en faghstorisk skisse av denne debatten, slik den har forløpt de siste 20-30 årene:

Eriksen, Thomas Hylland og Finn Sivert Nielsen. 2002. "Sosiobiologidebatten og Samoa" (s.199-202). I Til verdens ende og tilbake. Antropologiens historie. Bergen: Fagbokforlaget. (3 s.) Les noen av innleggene i debatten om Margaret Mead og Samoa her.

Etter noen år med kontroverser omkring våre to helter, skriver deres felles datter en biografi om sine foreldre, hvor hun søker å vise hvem de var som personer, for derved blant annet å usannsynliggjøre noen av de beskyldningene som ble rettet særlig mot hennes mor. I dette utdraget skildrer hun hvordan foreldrene møttes på feltarbeid, og hvordan kjønn, kjærlighet, empiri og teori blandet seg sammen i deres møte:

Bateson, Mary Catherine. 1984. "Sex and Temperament" (s.154-173). I With a Daughter's Eye: A Memoire of Margaret Mead and Gregory Bateson. New York: Washington Square Press. (20 s.) Klikk her for å lese en samtale mellom Bateson og Mead på 1970-tallett, 20 år etter deres skilsmisse.

Uke 45: Case - (fortsatt)

Vi vender oss nå mot noen av konsekvensene av våre "helters" arbeid. Allerede på 30-tallet skrev den ene av dem en monografi, basert på det samme feltarbeid hvor han møtte sin fremtidige ektemake. Monografien ble lenge sett som et eksentrisk og marginalt bidrag til antropologien (se den faghistoriske omtalen ovenfor), men med tiden fikk den (særlig etter at den andre utgaven kom i 1958) en stadig økende innflytelse, og i dag regnes den som en klassiker. Man kan med fordel sammenligne det han skriver her med hans datters beskrivelse av selve feltarbeidet (uke 44):

Bateson, Gregory. 1936, 1958. "Ethological Contrast, Competition and Schismogenesis" (s.171-197). I Naven: The Culture of the Iatmul People of New Guinea as revealed through a Study of the "Naven" Ceremonial. Stanford: Stanford University Press. (27 s.) Klikk her for å lese M. C. Batesons introduksjon til den nye utgaven av Steps to and Ecology of Mind, som gir et overblikk over hans senere intellektuelle utvikling. Klikk her for å lese om Bateson på AnthroBase - Online Dictionary of Anthropology.

Som det fremgår av nedenstående faghistoriske skisse, kom den feministiske bølge i faget blant annet til å stimulere helt nye måter å tenke på feltarbeidet selv. Man kan forsøke å forestille seg hvordan ovenstående monografi-utdrag hadde sett ut hvis boken hadde vært skrevet 40 år senere:

Eriksen, Thomas Hylland og Finn Sivert Nielsen. 2002. "Feminismen og det refleksive feltarbeid" (s.189-192). I Til verdens ende og tilbake. Antropologiens historie. Bergen: Fagbokforlaget. (4 s.) Klikk her for å lese om et pionerstudium av en av den feministiske antropologis metodiske pionerer.

Her er en tekst fra den kanskje mest innflytelsesrike boken innen den nye bølgen av tenkning om feltarbeidet. Den "ambivalens" som her beskrives har sikkert preget begge våre helters feltarbeid også:

Weidman, Hazel Hitson. 1970. "On Ambivalence in the Field" (s.239-63). I Women in the Field: Anthropological Experiences. Chicago: Aldine. (25 s.) Klikk her for å lese en annen beretning om ambivalens og feltarbeid.

Åpenheten om feltarbeidet fortsatte å vokse i årene fremover. På 90-tallet kunne man allerede skrive eksplisitt ikke bare om kjønn, men om kjærlighet:

Killick, Andrew P. 1995. "The Penetrating Intellect. On being white, straight, and male in Korea" (s.76-104). I Don Kulick & Margaret Willson (red.): Taboo. Sex, Identity and Erotic Subjectivity in Anthropological Fieldwork. London: Routledge. (28 s.) Klikk her for å lese en annen manns betrakninger om å være hvit, heteroseksuell og mann.

I dag møter den gammeldagse feltarbeider (bilde)...

Stocking, George W. 1995. Utdrag (bilde, s.348). I After Tylor: British anthropology, 1888-1951. London: Athlone. Klikk her for å lese Stockings historiske skisse av antropologien i Chicago.

... den nye mediavirkeligheten - som i dette utdraget fra et av dagens alternative motemagasiner:

Nylon - bilder og tekster: mars 2003. Klikk her for å se Nylons hjemmeside.

Debatten om antropologens moralske og politiske forhold til felten, til informantene og til andre kulturer, fortsetter i vår egen tid. Her skrives det om en kontroversiell norsk kvinnelig antropolog som har tatt et relativt problematisk standpunkt til noen av disse spørsmålene. Det er som kvinne hun skriver - om andre kulturers kvinner:

Bangstad, Sindre R. og Assal, Munzoul M. 2003. "Unni Wikan og multikulturalismens utfordringer" (s.40-51). Samtiden Nr.2. (11 s.) Klikk her for å lese noe av den norske debatten omkring Wikan (se også lenkene nederst på siden).

Uke 46: Begjærets økonomi

Overordnede spørsmål: Hva betyr det at vi lever i en kjønnet verden, hvor ikke bare mennesker, men gjenstander, symboler og handlinger er objekter for begjær? Betyr dette at også de har kjønn? Hva innebærer i så fall det? At vi vi kroppsliggjør verden, eller at kroppen globaliseres?

Caset vi gjennomgikk i uke 44-45 kan blant annet betraktes som et eksempel på en "begjærets økonomi" som spiller seg ut - i vårt fag og i samfunnet. For snart 250 år siden skrev en annen kvinne, enke etter en av den vestlige klassiske musikks største komponister, om sitt forhold til sin mann. Her trer en annen begjærets økonomi i kraft - og den er ikke mindre kraftfull, og har ikke mindre virkning enn den begjærets økonomi vi så utspille seg i caset ovenfor:

Bach, Anna Magdalena. c.1760 [1950]. Utdrag (s.7-23). I Johann Sebastian Bach [Die Kleine Chronik von Anna Magdalena Bach]. Oslo: Aschehough. (15 s.) Klikk her for å lese litt om Anna Magdalena Bach (på tysk). Og klikk her for å lese (MYE) om hennes mann.

Året etter at monografien (som vi leste i utdrag i uke 45) utkom, beskrev en amerikansk komiker sin versjon av begjærets økonomi. Vi skal spørre oss selv hvordan dette bildet passer med de skildringer av kjønnsforhold som vi har lest tidligere i dette modulet:

Thurber, James. 1937 [1942]. "The Secret Life of Walter Mitty" (s.72-81). I My World - And Welcome To It. New York: Harcourt, Brace & Co. (10 s.) Klikk her for mer informasjon om James Thurber.

Et delvis svar på dette spørsmålet finner vi i følgende tekst. Her analyseres den moderne idé om individuell lykke - om begjærets tilfredsstillelse - blant annet med utgangspunkt i ovenstående tekst:

Campbell, Colin. 1987. "Modern Autonomous Imaginative Hedonism" (s.77-95). I The Romantic Ethic and the Spirit of Modern Consumerism. Oxford: Blackwell. (19 s.) Klikk her for å lese en kritisk anmeldelse av Campbells bok.

Et annet slags svar finner vi i denne teksten, nå nærmere 140 år gammel, skrevet av en kvinne som viste seg ikke å være kvinne (eller mann). I det økonomiske spill om begjær, taper hun/han - og begår selvmord. Kanskje fordi han/hun er en kjønnslig anomali. Noe av bakgrunnen for denne historien diskuteres av en av vårt århundres mest kjente samfunnsvitere - som selv var homofil og døde av AIDS, og som skrev forordet til hermafrodittens beretning:

Barbin, Herculine (Alexina). ca.1865, 1978 [1981]. "Indledning, af Michel Foucault" (s.7-12), Utdrag (s.15-52). I Af en hermafrodits erindringer. København: Rhodos. (44 s.) Klikk her for å lese (og bidra til?) en diskusjonsgruppe om Herculine Barbin. Klikk her for en veiledning til et analytisk paper om Barbin.

Her kan vi så lese om denne store franske samfunnsforskerens mer overordnede syn på kjønn, død, liv og makt:

* Foucault, Michel. 1976 [1990]. "Right of Death and Power over Life" (s.135-159). I The History of Sexuality, Volume 1: An Introduction. Harmondsworth: Penguin. (25 s.) Klikk her for å se en innholdsrik nettside om Foucault.

Begjærets økonomi har mange former. Her tematiseres eventyret - erotisk eller ikke - av en av de store tyske klassiske sosiologene:

Simmel, Georg. 1911. The Adventure. ["Das Abenteuer," Philosophische Kultur. Gesammelte Essays ([1911] 2nd ed.; Leipzig: Alfred Kroner, 1919).] Lastet ned fra: http://www.joyoflife.org.il/adventure.shtml, d.: 29.04.2003. (8 s.) Klikk her for å se en nettside om Simmel, inklusive mange av hans tekster på tysk og engelsk.

Og her kan vi lese mer overordnet om hans syn på begjær, som ikke alene fremstilles som en form for økonomi, men som økonomiens grunnlag:

* Simmel, Georg. 1907. Utdrag (s.65-79). I The Philosophy of Money [Philosophie des Geldes]. London: Routledge. (14 s.) Hele teksten til Philosophie des Geldes finnes her (på tysk).

Uke 47: Solheim 2

Overordnet spørsmål: Hvordan skal vi forstå den kjønnede kroppen som objekt for begjær?

Vi leser nå resten av boken som vi påbegynte i modul 1. Forfatteren, som i bokens første del sammenlignet kvinnekroppen med huset, utforsker her kroppen med større nærhet, og tematiserer intimitet, sykdom og død - blant annet med utgangspunkt i egne erfaringer:

Solheim, Jorun. 1998. "Kroppen som symbolsk univers", "Ubehaget i det intime", "Om å ta kroppen på ordet - anoreksi som kroppsspråk", "Offeret og stillheten" (s.59-78, 81-100, 103-116, 119-132). I Den åpne kroppen. Om kjønnssymbolikk i moderne kultur. Oslo: Pax forlag. (Boken vil bli bestilt til Atheneum og må kjøpes. Pris: ca. 250. DKK). (68 s.) Klikk her for å lese en artikkel hvor Jorun Solheim forteller om "min vei inn i kvinneforskningen".

To kontrapunktiske stemmer til denne skildringen følger. Først, en fransk homoseksuell manns klassiske beskrivelse fra 1950-tallet, av død, vold og seksualitet:

Genet, Jean. 1953 [1974]. Utdrag (s.67-76). I Querelle. New York: Grove Press. (10 s.) Klikk her for å se videoer om Jean Genet og om hans engasjement for palestinernes sak senere i livet (på fransk). NB! For å se videoene må du ha "Real Player" installert. Real Player kan lastes ned ved å klikke her - NB! Du skal laste ned "RealOne Player" (som er gratis), ikke det større programmet som er mest fremtredende på denne siden (og som du må betale for).

Dernest, en britisk, kvinnelig forfatters beskrivelse av kvinner som intrigerer om menn i begynnelsen av det 19. århundre:

Austen, Jane. 1813 [1949]. (s.92-101). I Pride and Prejudice. London: J.M. Dent. (10 s.) Mye informasjon om Jane Austen (bl.a. flere av hennes romaner i fulltekst) kan sees ved å klikke her. Her finnes også en annotert og illustrert utgave av Pride and Prejudice i fulltekst.

Og til slutt, nok en kvinnelig stemme - fra mellomkrigstidens New York:

Parker, Dorothy. 1944 [2001]. "Coda" (s.240), "Just a Little One" (s.241-245), "Interior" (s.215), "On Being a Woman" (s.227). I The Collected Dorothy Parker. Harmondsworth: Penguin. Klikk her for en webside om Dorothy Parkers New York - med mange (og gode) lenker, bl.a. finnes nesten all hennes poesi på nettet.

Uke 48: Rollespill - kjønnsskifte i praksis

>> Undervisning og rollespill ved Kari Helene Partapuoli <<
Klikk her for detaljer

Litteraturen til denne uken gir en teoretisk og tematisk bakgrunn for det rollespill dere skal delta i. Først leses en kjent tekst innen moderne feministisk forskning om transseksualitet og kjønnets relativitet:

Shapiro, Judith. 1991. "Transsexualism: Reflections on the Persistence of Gender and the Mutability of Sex" (s. 248-279). I J. Epstein and K. Straub (red.): Body Guards: The Cultural Politics of Gender Ambiguity. New York: Routledge. (30 s.) Klikk her for å lese et medisinsk dokument om transseksualisme. Klikk her for å lese en artikkel om transseksualisme, som tar utgangspunkt bl.a. i Shapiro.

Og hva er så en transvestitt?

Phillips, Melanie A. 2003. "Sweet Transvestite" (s.29). Harper's Magazine, March 2003. (1 s.) Klikk her for å utforske et nettsted om transvestisme og transseksualitet. Og klikk her for å høre mer fra Melanie A. Phillips. (Klikk her hvis denne lenken ikke fungerer).

En av de mest innflytelsesrike moderne danske kjønnsforskere skriver her om kropp og mening i akademia:

Søndergaard, Dorte Marie. 2000. "Kroppen og tegnet" (s.86-106). I Tegnet på kroppen: Køn: koder og konstruktioner blandt unge voksne i akademia. København: Museum Tusculanums forlag. (18 s.) Klikk her for å lese en annen artikkel av Dorte Marie Søndergaard. NB! Dette er en PDF-fil, og du må ha Adobe Acrobat Reader installert på din maskin for å kunne lese den. Acrobat Reader kan lastes ned (gratis) ved å klikke her.

Og i denne allerede klassiske teksten kritiseres distinksjonen mellom seksualitet og kjønn - en kritikk vi har diskutert flere ganger på dette kurset:

Gatens, Moira. 1983 [1991]. "A Critique of the Sex/Gender Distinction" (s.139-157). I Gunew, Sneja (red.): A Reader in Feminist Knowledge. London: Routledge. (18 s.) Klikk her for å lese en artikkel hvor Gatens' syn blir kontrastert med Merleau-Pontys (se uke 36).

Til slutt, en tekst av en av virtualitetens og det relativiserte kjønns mest berømte og notoriske navn. Forfatteren, som tidligere var mann og arbeidet som tekniker for kjente rockartiser som Jimi Hendrix, The Grateful Dead, Jefferson Airplane og Crosby Stills and Nash. I dag er hun en "transgendered" kvinne "(That does not mean transsexual - she has not had a sex change; she is still biologically a male)", ifølge et av flere websites som omtaler henne [kilde]. Hun er blant meget annet forsker ved University of Austin, Texas, og en av det nye cyberspace's guruer:

* Stone, Allucquere Rosanne (Sandy). 1993. "Virtualitet og krenkelser: To tilfeller av fysiske og psykiske grenseoverskridelser og deres konsekvenser" (s.71-107). I Rasmussen T. og Søby M. (red.): Kulturens digitale felt. Essays om informationsteknologiens betydning. Oslo: Aventura. (30 s.) Klikk her for å gå til Sandy Stone's hjemmeside. Og klikk her for et interessant intervju med henne om virtualitet og kjønn.

Uke 49: Makt som kjønn: "anvendt erotikk"

Overordnede spørsmål: Hvordan uttrykker kjønn seg gjennom makt? Hva er forholdet mellom makt, begjær og bilde?

I første modul av kurset (uke 38) diskuterte vi hvordan kjønn kunne være et redskap for makt. Her vender vi oss mot det motsatte spørsmål - hvordan makt kan være et uttrykk for kjønn, et av kjønnets - erotikkens - mest grunnleggende trekk. Diskusjonen åpnes med en tekst om makt, erotikk og magi i Renaissansen, av en fremtredende rumensk religionshistoriker (elev av Mircea Eliade) som emigrerte til USA, hvor han ble skutt av ukjente gjerningsmenn i 1990, uvisst av hvilken grunn:

Couliano, Ioan P. 1984 [1987]. "Introduction" (s.xvii-xxi), "History of Phantasy" (utdrag, s.3-6), "Eros and Magic" (s.87-106). I Eros and Magic in the Renaissance. Chicago: University of Chicago Press. (28 s.) Klikk her for å lese en tekst om moderne magi som siterer Couliano. Boken debatteres forøvrig på en interessant side som du kan se ved å klikke her.

I denne boken tas lignende temaer opp i en (post-)moderne, mediafisert, kontekst. Betyr mediesamfunnet at vi alle er (seksuelle?) voyeurer? Og at vi søker den makt som voyeuren har?

Denzin, Norman K. 1995. "Paranoia and the Erotics of Power" (s.162-189). I The Cinematic Society: The Voyeur's Gaze. London: Sage. (28 s.) Klikk her for en populær artikkel om Denzins senere arbeid med raseproblematikk og media i USA.

Pornografi er et av de steder hvor begjær, bilde og makt i dag møtes mest eksplisitt. En norsk kommentator (som selv er en slags transvestitt, tror jeg) intervjuer her tre amerikanske pornostjerner:

Rolness, Kjetil. 2003. "Ikke noe fucking teselskap - men noen har det fett. Sharon Mitchell, Nina Harley og Candida Royalle i samtale med Kjetil Rolness" (s.76-89). Samtiden Nr.1-2003 (14 s.) Klikk her for å se en hjemmeside om Rolness. Debatten blir heftig!

... og her får han svar på tiltale fra to norske kvinnelige kommentatorer:

Tessem, Liv Berit og Kjetil Wiedeswang. 2003. "Porno etter pornografenes seier" (s.90-100). Samtiden Nr.1-2003 (11 s.) Og her dukker Tessem opp i en annen sammenheng...:

I dette intervjuet, reflekterer en kvinne over forholdet mellom makt og begjær. Hun presenterer seg annetsteds som "a feminist, a pornographer, a sadomasochist, a poet, a storyteller, an omnivore, a pagan, a social critic, a sex educator, a parent and an activist. (Pat also likes making really, really detailed grocery lists.)":

Califia, Pat. 1991. "The Power Exchange" (s.91-93). I T. Woodward (red.): Skin Two - Retro I. T. Woodward Publishing. (3 s.) Klikk her for å se en Pat Califia hjemmeside.

Kurset avsluttes så med fire snapshots av kjønn i det moderne (mainstream) mediabildet, sakset fra et skandinavisk og et indisk "Inflight magazine". Den første teksten beskriver en innflytelsesrik indisk danserinne:

Gopal, Rupa. 2003. "A Dancer's Century: Rukmini Devi Arundale" (s.108-112). Swagat, April 2003. (3 s.) Klikk her for å lese en nekrolog over Rukmini Devi:

Den andre teksten beskriver en ung, norsk, kvinnelig tegneserieforfatter (en prøve på hennes arbeid er vedlagt til slutt):

Procenko, Sonya. 2003. "Little Miss Toon" (s.36-40). Scanorama, April 2003. (3 s.) Klikk her for å se en side om Nemi.

Tredje tekst tar opp en viktig arena for mannlig utfoldelse i India:

Krishnaswamy, V. 2003. "A Victory in Defeat" (s.120-123). Swagat, April 2003. (2 s.) Her finner du en oversikt over indiske cricket-nyheter.

Og siste tekst (skrevet av samme forfatter som teksten om tegneserieforfatteren) omtaler en norsk, mannlig, gourmetkokk:

Procenko, Sonya. 2003. "What's Cooking?" (s.52-55). Scanorama, April 2003. (2 s.) Klikk her for å se en norsk side om kokekunst.

Uke 50: Presentasjoner, konklusjoner, evaluering

Deltagerne presenterer sine nettsider
Kurset evalueres

Konkluderende forelesning (45 min.)