Innen kursets avslutning, skal de studerende innlevere en skriveøvelse på 5 sider (en side er definert som ca. 2500 anslag inklusive ordmellomrom).

Tema for skriveøvelsen er selvvalgt, men jeg legger visse føringer på den (hvis dere vil ha egentlige spørsmål, kan jeg evt. lage noen forslag - vennligst ta kontakt i så fall... - dette ønsket er blitt fremsatt, og nederst på denne siden vil dere finne noen forslag til konkrete oppgaver - men les likevel det nedenstående!!):

• Dere skal identifisere to skoler, holdninger, spesialiseringer, trender eller teorier i fagets historie
• Dere skal beskrive disse trendene/skolene/holdningene
• Dere skal diskutere forholdet mellom dem
• Dere skal forsøke å sette de to teoriene/skolene/trendene inn i sin faghistoriske kontekst
• Dere skal forsøke å vurdere fordeler og ulemper ved de to trendene/teoriene/skolene

Jeg setter dessuten stor pris på om dere kan huske på en del formalia:

• Skriv ca. 5 sider - hverken mer eller mindre (én side er definert som ca. 2400 anslag, inklusive mellomrom, punktum etc., men eksklusive tittelside, innholdsfortegnelse, bibliografi og fotnoter. Maximum én fotnote er tillatt per side! For å se antall anslag i ditt dokument i Word, klikk: Fil > Egenskaber > Statistik - det nederste tallet på det skjema du da får se viser "Anslag med mellomrom")
• Sett sidetall og rette høyremarger
• Skriv korrekt bibliografi (klikk her for detaljer)
• Kjør stavekontroll!!
• Husk å skrive navnet deres på!

Innleveringsfrist: Senest fredag, 3.12.
Innleveringsmåte: Skriveøvelsen sendes per email til: finn.sivert.nielsen@anthro.ku.dk - HUSK å legge forsideskjemaet i mitt dueslag!!!!

Noen konkrete forslag til oppgavespørsmål:
NB! Alle disse oppgavene skal besvares ut fra de ovenfor beskrevne retningslinjer!
NB! Kun én av disse oppgavene skal besvares, og du må (fremdeles) gjerne formulere en annen oppgave selv!

1. Presenter kort noen hovedlinjer i den britiske og den amerikanske antropologiske tradisjon slik disse fremsto omkring 1930. Diskuter forskjeller og likheter mellom de to tradisjonene. Foreslå noen årsaker (faghistoriske, teoretiske, metodiske?) til disse forskjellene og likhetene. Forsøk til slutt å si noe om det samfunns- eller menneskesyn som kommer til uttrykk i de to tradisjonene. Hvilket samfunns-/menneskesyn tror du er mest perspektivrikt for antropologer i dag? Begrunn ditt svar.

2. Presenter kort det grunnsyn på antropologisk teori som kommer til uttrykk hos henholdsvis A.R. Radcliffe-Brown og Marcel Mauss. Diskuter forskjeller og likheter mellom de to teoriene. Hvilke faghistoriske røtter har de til felles? Hvilke faghistoriske innflytelser er forskjellige hos de to? Kan man, på grunnlag av det dere har sagt om det ovennenvte, si noe generelt om henholdsvis den britiske og franske antropologiske tradisjon? Hvilken tradisjon tror du har størst betydning og innflytelse i vår tids antropologi? Begrunn ditt svar.

3. I begynnelsen av det 20. århundre skjedde det et skift i forståelsen av antropologien, fra fagretninger som la vekt på historiske forklaringer, til fagretninger som var mer eller mindre ahistoriske i sin orientering. Presenter kort noen utvalgte hovedtrekk i antropologien før og efter dette skiftet. Diskuter mulige årsaker til at skiftet skjedde (her må du gjerne snevre inn fokus og diskutere på kun én av de store nasjonale tradisjoner: fransk, britisk eller amerikansk). Hva tror du antropologien som fag vant som et resultat av dette skiftet? Hva tror du faget tapte på det?

4. To av de "store sosiologene" i det 19. århundre var Georg Simmel og Karl Marx. Begge diskuterte - hver på sin måte - modernitetens vesen og mening. Gi først en kort presentasjon av hvordan Simmel og Marx forsto moderniteten. Diskuter så forskjellene mellom dem: Hvilke spørsmål fokuserer de på? Hvilke spørsmål fokuserer de ikke på? Hva tror du er fordelene og ulempene med de to teoriene? Hva er hver av teoriene god - og dårlig - til å forklare? Hva slags studier passer de til - og hva slags studier passer de ikke til? Til slutt - hvis du får plass! - kan du vurdere følgende spørsmål: Begge disse teoretikerne fikk forholdsvis gjennomslag i antropologien. Hvorfor (tror du) at det tok så lang tid før antropologer ble oppmerksomme på disse to store og viktige samfunnsteoretikerne?