VisuellTekst – fragmenter av et prosjekt

Antropologen Jack Goody har hevdet at fonetiske alfabeter har større sivilisatorisk potensiale enn egypternes hieroglyfer eller kinesiske skrifttegn. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Det er ikke bare spillet av idéer som gir poesien kraft, ei heller spillet av lyd i talte ord, men også spillet av bilder – bokstaver, ord, linjer og avsnitt – over siden. Jeg er overbevist, og billedkunstnere vil utvilsomt støtte meg i det, at det finnes et språk av farger og linjer og flater som er like rikt og komplekst som språket av talte og skrevne ord. Ja, tekst er selv en del av denne synbarheten – som muslimske kalligrafer og irske munker utmerket forsto. Jeg har nærmet meg dette aspektet av tekst på ulike måter.

Hjemmeside og video

I en viss forstand er hele denne hjemmesiden en prøve på VisuellTekst. Virkemidlene er riktignok ikke sterke, i det minste i denne delen av hjemmesiden, men det er likevel tale om visualisert tekst. Lenkene, som binder hjemmesiden sammen, er også deler av et visuelt bilde, og deres plassering og utforming reflekterer et visuelt credo. Kommer man lenger inn i hjemmesiden vil man finne mer eller mindre eksperimentelle (og mer og mindre vellykkede) forsøk på å skru det visuelle volumet opp.

I San Fransisco satte jeg sammen en abstrakt video av sekund-korte klipp fra livet i byen og ute på nærliggende Point Reyes, akkompagnert av et lydspor produsert av noen sensasjonelt begavede musikere jeg tilfeldigvis kjente. Her er ingen ord, men bildene, korte som de er, ligner ord eller til og med bokstaver, billedsekvenser ligner setninger. Jeg forsøkte å reprodusere talespråkets naturlige rytmer i billedrekkefølgens spill. I en litt tilsvarende sjanger laget jeg en gang et slideshow av bilder fra 9/11-katastrofen, med et lydspor fra den russiske jentegruppa Tatu. Siden både bildene og musikken er omfattet av copyright, kan denne produksjonen dessverre ikke gjøres tilgjengelig her.

Visualisert tekst

I enkelte deler av denne hjemmesiden er det visuelle nesten blitt hovedsaken. Det gjelder mitt (enda ikke helt ferdige) foto-essay, Fjellet i Norge om sommeren, hvor historier om fjellet og bilder av fjellet veksler og komplementerer hverandre. Et annet eksempel er en Tekstlabyrint, som faktisk var noe av det første som kom på denne hjemmesiden, hvor man klikker seg fra sitat til sitat via nøkkelord som binder sitatene sammen. Sitatene er ofte illustrert eller satt i grafisk kontekst. Tekstlabyrinten er gammel, den har vært flikket på mange ganger. Den skulle gjerne vært modernisert, tilpasset mobil og dessuten utvidet betraktelig... og kanskje den blir det en dag. Til slutt har jeg utgitt en håndfull av mine egne dikt, som også i varierende grad er illustrert eller satt grafisk kontekst.

Mer generelt, har jeg i flere av mine utgivelser forsøkt å illustrere aspekter av mine argumenter med bilder. Min Russlands-monografi er et særlig godt eksempel. Illustrasjonene her er valgt med omhu, og brukes flere ganger som en eksplisitt løpende kommentar til argumentene i teksten. Et godt eksempel finnes noen sider ute i dette underkapittelet.

Undervisning

I min undervisning har visualisering alltid stått sentralt. Ikke i form av statiske visualiseringer, som i PowerPoint presentasjoner, men som dynamiske skisser på tavlen som utvikler seg med tankene de illustrerer. Enkelte av disse skissene har jeg senere redigert og gjort tilgjengelige på nett eller i bøker. Jeg har gjort bruk av detaljerte tidslinjer i den norske utgaven av vår antropologiens historie og i min undervisning basert på denne boka utviklet jeg en rekke andre grafiske fremstillinger. Jeg har samlet dette materialet på en egen side. I noen tilfeller har slike grafiske framstillinger funnet vei inn i mer analytisk pregede tekster.

I mine bestrebelser på å lære studenter å skrive, har jeg oppdaget to viktige pedagogiske prinsipper. Først, man må vektlegge at skrivning er en fysisk aktivitet. Dette kan man indirekte vise når man snakker om skrivingen, ved aktivt å bruke kroppsspråk: slik viser du at også snakkingen er en fysisk aktivitet. Her må di tvinge tekst og bilde til å nærme seg hverandre. Men samtidig må du vektlegge at tekst og bilde er vesensforskjellige. Bildet er to- eller tredimensjonalt, teksten er alltid én-dimensjonal, den beveger seg lineært: ord etter ord, setning etter setning, avsnitt etter avsnitt. Hypertekst og billedsetting kan i noen grad modifisere dette, men grunnprinsippet rokker de ikke ved. Aspekter ved denne læringsprosessen berøres i et nokså veldokumentert skrivekurs for hovedfagsstudenter jeg holdt med Henrik Sinding-Larsen i 1989, samt i en online forelesning om basiselementene i god skriveteknikk (tilgjengelig mot betaling).

---