Rapport fra et skrivekurs

Konklusjoner og anbefalinger efter evalueringsmøte 2.3.89

Finn Sivert Nielsen

Kurset, som ble avholdt over en 5 ukers periode (Mars-Mai 1989), ble ledet av undertegnede, som delte en del av planlegningsarbeidet med Henrik Sinding-Larsen, som var sykmeldt i kursperioden. Responsen på skrivekurset var i det store og hele positiv. Alle de tilstedeværende mente de hadde lært noe, og at undervisningsformen var interessant.

Kurset ble holdt med fire trippeltimer én gang i uken (mandag). Første time holdt jeg en rask forelesning. Andre time arbeidet studentene med en gruppeoppgave (oppgitt tema). Tredje time ble brukt til plenumsdiskusjon og oppsummering. Til hver gang ble det gitt en skriftlig hjemmeoppgave (format max. 1.5 sider). I tillegg skulle det skrives ferdig en artikkel/essay i løpet av kurset på ca. 10 sider. Denne kombinasjonen av arbeidsmåter var en nøkkel til kursets suksess, men samtidig var den langt mere problematisk å administrere enn et vanlig seminar. Det kreves nitidig planlegning og en god del erfaring for at alt skal gå glatt.

Det var i utgangspunktet tenkt at de forskjellige oppgavetypene (gruppe-, hjemme- og artikkel) skulle være uavhengige og ta opp forskjellige typer problemer. Ganske fort ble det imidlertid klart at tidspresset var for stort til dette, og efter første hjemmeoppgave forsøkte jeg så godt som mulig å integrere de forskjellige oppgavene: I hjemmeoppgave 2 skulle studentene således skrive introduksjonen til sin artikkel, som ble diskutert i grupper tredje gang, hjemmeoppgave 3 bygget videre der hjemmeoppgave 2 slapp, osv. Disse endringene var nødvendige, men hvis jeg hadde vært klar over problemene før, kunne de blitt langt mere vellykkede.

A. Gruppeoppgavene

1. At utbyttet varierte sterkt avhengig av gruppesammensetningen. En av gruppene fungerte således vesentlig bedre enn de to andre. Det ble derfor foreslått at gruppesammensetningen burde endres minst én gang i løpet av kurset, så man ikke "blir sittende" i en gruppe som fungerer dårlig.
2. At det var avsatt for liten tid til gruppearbeidet (samtidig som tidspresset også ble oppfattet som et positivt trekk ved kurset).
3. At man (i en del tilfeller) med fordel kunne fått noe tid til individuell forberedelse forut for gruppearbeidet.
4. At hjemmeoppgavene som dannet diskusjonsgrunnlaget i gruppene burde deles ut til alle deltagere på kurset, ikke bare til den gruppe man selv tilhørte.

B. Hjemmeoppgavene

hadde variert suksess:

Oppgave 1 besto i å lage en skriftlig vurdering av en tidagers besvarelse til grunnfagseksamen, med tanke på omarbeidelse til en artikkel. 14 av 15 studenter besvarte oppgaven. Personlig tror jeg oppgaven var god og at de lærte av den. Det kan imidlertid være at den skulle vært gitt som gruppeoppgave, hvis man fikk anledning til å lese gjennom besvarelsen på forhånd.

Oppgave 2 besto i å lage en innledende skildring av problemfeltet artiklen skulle handle om - med en "innbakt" problemstilling. Denne oppgaven ble besvart av 13 studenter. Jeg tror alle likte den og fant den spennende slik den var formulert. Det ble gitt kritikk både i gruppene og av meg (skriftlig). Selv om besvarelsene var av varierende kvalitet hadde samtlige klart å formidle et (eller flere) problemer som kunne danne utgangspunkt for en diskusjon.

1. at man hadde stor prestasjonsangst for denne type arbeid;
2. at man var hemmet av en implisitt "facit" for hvordan "teori" og "argumentasjon" skal presenteres i antropologi, slik at man ikke slapp fantasien løs; og
3. at man skulle hatt lengre tid på seg til å løse oppgaven, samtidig som den burde vært bedre forberedt (f.eks. med et innledende gruppearbeid og diskusjon). To problemer som burde tas opp i forbindelse med en slik forberedelsesøkt er: (i) Hvordan få to tekster til å henge sammen (oppgave 2 og 3); hvordan endre besvarelsen på oppgave 2 slik at den kan integreres med oppgave 3; og (ii) Hvordan gå inn i en ferdig tekst og redigere den - "skrivekirurgi".

C. Artikkelen

var det svakeste punkt ved kurset. Ingen studenter rakk å ferdigsstille den i løpet av fire uker; og det var almen enighet om at arbeidspresset var for stort og tiden for knapp til å greie en slik oppgave. Opprinnelig hadde jeg også tenkt at studentene skulle slå seg sammen i grupper på 2-3 for å hjelpe hverandre under artikkelskrivningen. Dette fungerte ikke - efter all sannsynlighet fordi disse gruppene ikke ble organisert på forhånd av meg.

Ikke dessto mindre ble artikkel-idéen vurdert positivt. Det ble understreket at det var viktig å ha ett format som diskusjonen på kurset kunne kretse rundt ("sett at dere skulle skrive en artikkel..."). Flere av studentene kom godt igang med artikkelarbeidet, og vi bestemte derfor å forlenge kurset med én sesjon til - ca. 15. april. Artikler skal være ferdige til 1. april og sendes ut til samtlige kursdeltagere. På møtet vil artiklene bli diskutert i grupper og i plenum.

(Dette møtet fant senere sted, under ledelse av Henrik Sinding-Larsen, og med skriftlige kommentarer fra meg. Det ble levert 5 ferdigstilte artikler. To av disse ble senere publisert i "Hovedfagsstudentenes Årbok", to av de andre ble brukt som grunnlag for første kapittel i hovedoppgaven.)

D. Forelesningene

var knappe og intensive. Jeg laget en oppsummering av hovedpunktene i hver forelesning på 1 side, og delte ut eksempelsamlinger hver gang (tekster som eksemplifiserer gode og dårlig løsninger på de problemer forelesningen tok opp). Hele denne delen av kurset ble svært positivt bedømt. Jeg har inntrykk av at den intensive formen falt i smak, og at den omfangsrike dokumentasjonen økte utbyttet av kurset. Min bruk av skjønnlitterære eksempler parallellt med faglige var oppklarende for mange.

Jeg tror også at alle var enige i at den viktigste virkning av kurset var langsiktig: De idéene som ble tatt opp vil gradvis modnes og danne utgangspunkt for videre arbeid og eksperimentering.

D. Kritikk

1. at alle besvarelser blir kritisert;
2. at kritikken er fair og saklig;
3. at det understrekes fra begynnelsen at det er denne linjen som vil bli fulgt;
4. at studentene får større mulighet til å forbedre sine besvarelser enn de fikk denne gangen; og
5. at læreren stiller seg til disposisjon for individuell veiledning under kurset.

3. Oppsummering av praktiske endringsforslag

• Kurset bør forlenges fra 4 til 5-6 ganger totalt sett, med avbrudd under særlig krevende faser av kurset.
• Tre timer per gang er for kort. Det var enighet om at to dobbelttimer med pause ville være langt bedre. Pausen kan være på ca. 2 timer, og kan brukes til lunch, uformelt samvær og individuelt arbeid.
• Kurset bør avholdes en annen ukedag enn mandag.

Gruppene:

• Gruppesammensetningen bør endres minst én gang i løpet av kurset - evt. bør nye grupper settes sammen hver gang.
• Man bør få tid til individuell forberedelse før gruppearbeidet.

Oppgavene:

• Det bør finnes tid til raske, individuelle øvelsesoppgaver (med en ramme på f.eks. 30 minutter).
• Alle deltagere bør lese hverandres besvarelser.
• Individuelle oppgaver, gruppeoppgaver og hjemmeoppgaver bør integreres tettest mulig, og ha direkte relevans for arbeidet med artikkelen.
• Artiklen bør ha ett av følgende tre formater: (i) tidsskriftartikkel, (ii) faglig essay, (iii) kapittel i hovedoppgave. Uansett format bør den ha et tema som tillater diskusjon, og dette bør presiseres allerede ved påmelding.
• Arbeidet med artiklen bør påbegynnes allerede første gang.

1. Kurset skal være praktisk: Det skal fokuseres på skriveteknikk heller enn faglig innhold og studentene skal skrive mest mulig.
2. Kurset skal være intensivt - både i den forstand at deltagelse skal være forpliktende, at det skal kreve mye innsats, at man ikke skal ha for lang tid på seg til å løse oppgaver. Arbeidspresset ble av alle vurdert som positivt (selv om det ble litt for stort denne gang). Det er viktig at man tvinges til å få ting ferdige. Dette er det eneste mulige utgangspunkt for kritikk og videreutvikling.
3. Kurset skal være kritisk. Studentene skal kritisere hverandres ting, og læreren skal demonstrere hvordan slik kritikk kan utformes. Erfaring viser at kritikken blir mere interessant og fruktbar om den fokuserer på form heller enn innhold - da har man noe felles å snakke om, og forfatteren kan ikke dekke seg bak sin sakkunnskap.
4. Kurset skal "gjøre det legitimt å skrive dårlig" - ved at man fokuserer på teknikker for å skrive bra. Man skal hele tiden betrakte dårlige produkter som utgangspunkter som kan og skal forbedres. Et dårlig produkt som er ferdig er derfor bedre enn et godt produkt som bare eksisterer i tankene.

- "Å lære å skrive er som å lære å stupe. Det er bare å bestemme seg for det..."

- (latter)

- "Men vi har en tendens til ta for mange ting for gitt. Som grunnfagsstudenter hadde vi mange uklarheter og spørsmål, som vi efterhvert lærte å løse. Nå står vi igjen med svarene, men har ofte glemt spørsmålene."

- "For meg kom det et slags paradigmeskifte når jeg forsto at det jeg skal skrive om ikke er idéene mine, men hvordan jeg kom frem til dem... Er dette paradigmeskiftet `teknisk' eller `psykologisk'?"

- "Jeg trodde jeg måtte omskrive feltopplevelsene mine til en uleselig teoretisk form, men efterhvert forsto jeg at jeg heller kunne skrive om forståelsesprosessen. Det er viktig å huske at man har noe å si, og at antropologisk innsikt er integrert i en selv."

- "Det viktigste er at skriving må være lystbetont. Man skal ikke prøve å efterleve et eller annet teoretisk ideal."

- "Jeg trodde jeg måtte begynne med det store. Helst skulle jeg ha med alt i én setning. Ingenting kunne være mere overordnet enn noe annet. Men det er bedre å begynne med noe lite, skrive ut en flik av problemet og ikke ha tid til å flikke på det i ukevis. Det er viktig å ha dårlig tid."

På grunnlag av de erfaringer vi har gjort oss under første skrivekurs, har jeg laget en revidert plan for hvordan jeg ville lagt opp programmet hvis jeg skulle gjøre det samme igjen. Dette er selvsagt bare et forslag, men det skulle i alle fall unngå en del av de svakheter det første kurset hadde:

Før kurset:

• Påmelding, med preliminær disposisjon og temabeskrivelse (problemstilling) for artikkel.
• Utdele grunnfagsbesvarelse som skal leses før første gang. Noen spørsmål vedlegges om svakheter ved oppgaven. Ikke skriftlig besvarelse.

• 60 minutters forelesning.
• 30 minutter til individuell oppgave: Brainstorming og utforming av ny disposisjon/problemstilling til artikkel.
• 2 timers pause til lunch og individuell forberedelse av gruppeoppgave: Lage ny disposisjon til grunnfagsbesvarelse, med innbakte sitater (sml. nåværende gruppeoppgave 2).
• 60 minutter til gruppeoppgave: Lage felles ny disposisjon for grunnfagsbesvarelse.
• 60 minutter til plenumsdiskusjon: (a) Presentasjon av gruppenes arbeid. (b) Diskusjon av problemer i forbindelse med disponering og redisponering.

Hjemmeoppgave 1:

Skrive en historie/beskrivelse med innbakt problemstilling (sml. nåværende hjemmeoppgave 2) - ramme 1,5 sider. Besvarelsene deles ut til alle senest 48 timer før neste gang. Samtidig deler lærer ut et ark med spørsmål som skal man skal ha i bakhodet når man leser hverandres besvarelser.

Uke 2 - "Tekst" :

• 60 minutters forelesning.
• 60 minutter til gruppeoppgave: Kritikk av hverandres hjemmeoppgaver.
• 30 minutter til individuell oppgave: Endre og omdisponere egen hjemmeoppgave.
• 2 timer til lunch og individuell oppgave: Eksplisitt, skriftlig sammenfatning av kontraster/problemer som er innbakt i egen hjemmeoppgave; skisser hvordan disse kan brukes i en argumentasjon.
• 60 minutter til oppsummering og plenumsdiskusjon.

Hjemmeoppgave 2:

Skriv en ny historie/beskrivelse med et annet innhold/utgangspunkt enn hjemmeoppgave 1. Bind de to historiene sammen og diskuter likheter og forskjeller mellom dem. Besvarelsen leveres som en samlet tekst - ramme 4,0 sider. Besvarelsene deles ut til alle senest 48 timer før neste gang. Samtidig deler lærer ut sine egne kritiske kommentarer til hjemmeoppgave 1, og et ark med spørsmål som skal man skal ha i bakhodet når man leser hverandres besvarelser.

Uke 3-4 (ingen timer)

Uke 5 "Redigering":

• 60 minutters forelesning.
• 30 minutters individuell oppgave: Lynredigering av egen besvarelse - innfør en oppgitt, kompliserende faktor (f.eks. et utenforstående teoretisk perspektiv), og utred konsekvensene av dette for disposisjonen.
• 2 timer til lunch og individuell forberedelse til gruppearbeid: Lage eksplisitt, punktvis kritikk av to av de andres besvarelser, med konkrete forslag til forbedringer.
• 60 minutter til gruppeoppgave: Diskuter hverandres besvarelser.
• 60 minutter til plenumsdiskusjon og oppsummering.

Hjemmeoppgave 3:

Omarbeid hjemmeoppgave 2 i henhold til forslagene fremkommet i diskusjonen. Legg ved kort skriftlig redegjørelse for hvorfor endringer er gjort (evt. ikke gjort). Ramme for redegjørelsen - 1 side. Besvarelsene deles ut til alle senest 48 timer før neste gang. Samtidig deler lærer ut sine egne kritiske kommentarer til hjemmeoppgave 2, og et ark med spørsmål som skal man skal ha i bakhodet når man leser hverandres besvarelser.

Uke 6 "Stil":

• 60 minutters forelesning.
• 30 minutters individuell oppgave: Omformuler en eller annen komplisert akademistisk passasje til muntlig norsk (sml. mine Barth- og Bourdieu-eksempler). Hva tapes / vinnes ved en slik omformulering?
• 2 timer til lunch og individuell forberedelse til gruppearbeid: Oppsummer kritiske kommentarer til de andre besvarelsene i gruppen. Gi forslag til hvordan svakhetene kan løses med stilistiske virkemidler.
• 60 minutters gruppearbeid: Diskuter dere frem til f.eks. fem generelle regler for god skrivning på grunnlag av gruppens besvarelser.
• 60 minutters plenumsdiskusjon og oppsummering.

Hjemmeoppgave 4:

Med utgangspunkt i besvarelsene du hittil har levert, skriv ferdig artikkelen. Samlet ramme - 10 sider. Deles ut til alle senest 1 uke før neste gang.

Uke 7-10 (ingen timer)

Uke 11 "Ferdigstillelse":

• 60 minutter til oppsummeringsforelesning.
• 2,5 timer til lunch og individuelt arbeid: Gi en samlet kritikk av to av de andres artikler.
• 2 timer til plenumsdiskusjon og oppsummering.