Innhold

Oppsummering
    Forsøplingens sammensetning
    Forsøplingskilder og renovasjon
    Undersøkelsesmetode
1. Bakgrunn og målsetning for undersøkelsen
    a) Målsetninger og virkemidler
    b) Optimale resultater av forsøplingskartlegning
    c) Metodiske anbefalinger
    d) Undersøkelsens omfang og avgrensning
    e) Søppeltyper og adferdsmønstre
2. Skjærgårdsparken i Bamble Kommune
3. Renovasjon
4. Lokalfolks inntrykk av forsøplingen
5. Metode: Prøvefelter og søppelfordeling
6. Metode: Sorteringskategorier
    Kommentarer til sorteringsskjemaet og endringsforslag
7. Karakteristikk av prøvefeltene. Vurdering av renovasjonen
8. Karakteristikk av det innsamlede materiale
    a) Fordeling av funn på felt og kategori
    b) Fordeling av funn på områder
    c) Empiriske årsaker til variasjonen
    d) Metodiske årsaker til variasjonen
9. Analyse av materialet
    a) Forsøplingstyper og feltgruppering
    b) Ordning av felter efter grad av faktoroppfyllelse
    c) Utregning av totalforsøplingen i Skjærgårdsparken
10. Konklusjoner
    a) Totalmengde av søppel i Skjærgårdsparken
    b) Andelen av forskjellige materialer og emballasjetyper
    c) Tidsbruk på renovering
    d) Sammenligning med andre undersøkelser
Appendix: Tabeller og grafer

NB! De siste tabellene er enda ikke ført inn i denne versjonen av teksten. Det samme gjelder grafene og kartene. Dette vil bli rettet opp ved en senere anledning.

Oppsummering

Rapporten er en analyse av frittliggende søppel samlet og sortert i Skjærgårdsparken i Bamble i august 1987. Til tross for mere omfattende ambisjoner, førte store lokale variasjoner i forsøplingen (og metodiske problemer) til at undersøkelsen først og fremst gir et bilde av (a) forsøplingens sammensetning i Skjærgårdsparken, og (b) de viktigste forsøplingskilder i området. Det gjøres også overslag over totalmengden av søppel (1-2 tonn) - men disse må betraktes som svært tentative. Det samme gjelder anslag av kostnader ved totalopprydning av området (anslått til ca. kr. 85.000 i ren timelønn). Manglende data umuliggjør hypoteser om forsøplingsintensitet over tid.

Forsøplingens sammensetning

Det dominerende søppelmateriale i området er plast - nærmere 40% av totalmengden. Emballasje er en særdeles viktig søppeltype - kiosk- og drikkevareemballasje alene utgjør nærmere 30%.

De hyppigst forekommende typer drikkevareemballasje er: Ølflasker og Melkekartonger (ca. 20% hver av antall drikkevarebeholdere), derefter Brusflasker, Norsk pappemballasje til brus (mindre enn 0,3 liter), Norsk plastemballasje til melk og Drikkebokser av metall (ca. 10% hver).

Rapporten sannsynliggjør at visse typer kioskemballasje er særlig viktige (se s.23-24).

Viktig er også søppel fra båter, særlig "tekniske" plastflasker, isoporkasser, plastflak og trosser.

Forsøplingskilder og renovasjon

Det skilles ut 5 forsøplingstyper (se s.44-46), som stammer fra 3-4 distinkte kilder: (1) Kveldsbesøk med leirbål, øldrikking osv., hvor trolig særlig lokalfolk er involvert. (2) Kiosker og badeplasser hvor kioskvarer spres, trolig mest av barn og campingturister. (3) To typer drivsøppel fra havet. Det påpekes også utilstrekkeligheter i den stedlige renovasjon (se s.25-26).

Undersøkelsesmetode

Rapporten gjør detaljert rede for de metoder som ble brukt ved utvalg, sortering og analyse av materialet. Det fastslås at rapporten først og fremst har verdi som et forarbeid til videre undersøkelser, og en rekke anbefalinger for hvordan en oppfølgning kan gjennomføres oppsummeres på s.7-10.

1. Bakgrunn og målsetning for undersøkelsen

Da Statens Forurensningstilsyn bevilget inntil 150.000,- kr. til gjennomføring av tre "søppelkartlegningsprosjekter" i regi av Stiftelsen Miljøforskning i 1987, ble det uttalt et håp om at

"...en kartlegging av ulike avfallstyper i et rekreasjonsområde vil kunne være et hjelpemiddel for å kunne komme frem til ombruks- og gjenbruksordninger til erstatning for engangsemballasje."

Undertegnede har vært ansvarlig for innsamling og analyse av søppel i Skjærgårdsparken i Bamble Kommune - et av de tre nevnte prosjekter. Feltarbeidet som analysen er basert på ble gjennomført fra Tirsdag 4/8 til Lørdag 8/8 1987 i Skjærgårdsparken, av i alt seks personer - fem feltarbeidere og undertegnede. Feltarbeidere var Hillevi Huse, Tove Kristiansen, Ivar Sjaastad, Geir Stave og Geir Tokle - alle bosatt i Oslo. Både i feltarbeidsfasen og analysen har gjennomføringen av prosjektet vært påvirket av samtaler med personalet ved Stiftelsen Miljøforskning, ved STF og andre. Jeg vil rette en særlig takk til Hans Viggo Sæbø ved Norsk Regnesentral for gode råd og hjelp både før feltarbeidet og i analysefasen. Men selvfølgelig bærer jeg og ikke han ansvaret for evt. statistiske brølere jeg kan ha begått i det følgende.

Før undersøkelsen selv presenteres, vil jeg komme med noen generelle betraktninger om resultatenes relevans i forhold til STFs overordnede mål.

a) Målsetninger og virkemidler

Man kan først stille seg det spørsmål om undersøkelser av denne art overhode kan betraktes som relevante for målsetningen om ombruk/gjenbruksordninger. En politikk som tar sikte på å begrense "bruk og kast" mentaliteten kan gripe inn i forskjellige ledd av forbrukskjeden. Hvor inngrepet gjøres vil avhenge av politikkens målsetning og ha innflytelse på valg av virkemidler. Den politiske målsetning vil også være bestemmende for hvilken type forskning som blir relevant. Vi skiller mellom seks typer målsetning, ordnet efter inngrepets art. Det er et grovt samsvar mellom disse typene og forskjellige politiske virkemidler:

Målsetning	Virkemiddel
1. Kjøp av produktet skal opphøre eller begrenses	Lover
2. Produktet skal gjenbrukes efter bruk (eks. ølflasker)	Pant
3. Produktets materiale skal gjenvinnes efter bruk (eks. papirinnsamling)	(Pant); Sortering hos forbruker el. i gjenvinningsanlegg
4. Produktets energi skal gjenvinnes efter bruk (eks forbrenningsanlegg)	Grovsortering i gjenvinningsanlegg; Effektivisert innsamling
5. Forsøpling fra produktet skal hindres eller begrenses	Effektivisert innsamling; Holdningskampanjer
6. Eksisterende forsøpling fra produktet skal fjernes	Ryddeaksjoner

Forskning omkring forekomsten og spredningen av søppel må tilpasses disse målsetninger. Forskning som skal bidra til målsetning 1 må således primært rettes mot samfunnets totalforbruk av bestemte produkter - f.eks. analyse av salgstall. Målsetning 3 og 4 krever analyse av søppel som sendes på offentlig fyllplass.

Kartlegning av frittliggende søppel - som er tema for herværende undersøkelse - vil hovedsakelig være relevant i forbindelse med målsetning 5 og 6. Slik forskning vil også kunne levere argumenter for nødvendigheten av gjenbruks- og gjenvinningstiltak (målsetning 2-4), men den vil ikke kunne si noe konkret om hvordan slike tiltak bør gjennomføres i praksis.

Vår undersøkelse må vurderes på denne bakgrunn. Man vil ikke finne data i det følgende med relevans for planlegning av gjenvinning og gjenbruk - med mindre man mener at samfunnets totale søppelproduksjon har samme sammensetning og karakter som det frittliggende søppel. Undersøkelsen sannsynliggjør forøvrig at det trolig ikke er noe slikt samsvar (se s.9-10).

b) Optimale resultater av forsøplingskartlegning

Hvilke konklusjoner kan så en undersøkelse av den type vi har gjort gi - dersom den gjennomføres under optimale forhold og med maksimal suksess? Våre erfaringer gir grunn til å tro at særlig tre typer konklusjoner er aktuelle:

Innsamling, sortering og analyse av søppelforekomsten kan gi et bilde av de viktigste årsaker til forsøplingen i et område - dvs. av søppelets kilder og spredningsveier. En slik forståelse kan være viktig for å forebygge videre forsøpling, planlegning av renovasjon, osv. Den kan også gi grunnlag for politiske prioriteringer om inngrep i forbrukskjeden for å begrense visse typer forsøpling.
Gjentatte undersøkelser i samme område i løpet av samme år kan gi et bilde av forsøplingsintensiteten over tid. Dette kan gi grunnlag for å dømme om forsøplingens totale samfunnsmessige kostnader.
Gjentatte undersøkelser i det samme område over flere år vil gi data om endringer i forsøplingsbildet over tid - som resultat av endrede forbruksmønstre, politiske tiltak mot forsøpling, osv. Effekten av slike tiltak kan derfor til en viss grad vurderes ved kartlegning av forsøpling (men kartlegningen sier altså ikke noe om totalforbruket av produkter, bare om deres forsøplingseffekt).

I alle tre tilfeller kan man fokusere på to aspekter av forsøplingsbildet: Søppelets totalmengde og sammensetning. Anslag av totalmengden er kompliserte, da denne varierer sterkt fra årstid til årstid, fra år til år (avhengig av f.eks. vær), og fra sted til sted. Slike anslag er derfor avhengige av forutgående kjennskap til alle tre faktorer ovenfor (man må vite hvor og når undersøkelser må gjøres for å gi et representativt bilde av helheten). Anslag av søppelets sammensetning krever mindre inngående kjennskap til disse faktorene. Man kan anta (som i denne undersøkelse) at forskjellige søppelkilder gir "output" med forskjellig sammensetning. Analyse av søppelets sammensetning gjør det derfor mulig å definere hvilke søppelkilder/spredningsveier som dominerer i et område. En slik analyse blir derved et nødvendig forarbeid til anslag av totalmengden av søppel - rent bortsett fra de data om hyppigheten av forskjellige typer søppel som analysen også gir.

Det er som et forarbeid av denne art at herværende undersøkelse har sin styrke. Siden bare én søppelinnsamling ble gjennomført, er mulighetene for å si noe meningsfullt om forsøpling over tid - enn si om endringer i forsøplingsbildet - svært små. Metodiske problemer - som særlig skyldes manglende forarbeid og erfaring med slike undersøkelser - gjør dessuten at konklusjoner om den totale forsøplingsmengde må tas med en klype salt. Men som forarbeid betraktet har undersøkelsen en langt større potensiell verdi. Det er høstet betydelige erfaringer både hva angår innsamlingsteknikk og analytisk metode, og det er samlet data som kan sammenstilles med gjentatte undersøkelser i samme område for å gi opplysninger om utviklingen av forsøplingsbildet over tid. Resultatene av undersøkelsen vil også kunne utnyttes komparativt ved studier av forsøpling i andre deler av landet.

Efter forfatterens skjønn kan derfor denne rapporten betraktes som et skritt i retning av en bedret forståelse av forsøplingsprosesser i Norge. Dersom en slik forståelse er ønskelig utfra de politiske målsetninger norske myndigheter setter seg, vil jeg anbefale at undersøkelsen følges opp - for bare på den måte vil dens verdi kunne bli realisert til fulle.

c) Metodiske anbefalinger

På grunnlag av de erfaringer som er gjort, vil jeg nedenfor foreslå en strategi for oppfølgning og forbedring av den gjennomførte undersøkelse:

Sortering og utvalg. Det vil senere bli gjort utførlig rede for de utvalgs- og sorteringskriterier denne undersøkelse bygger på. I denne forbindelse gis også en rekke anbefalinger om hvordan utvalg av prøvefelter og utarbeidelse av sorteringsskjemaet kan forbedres (se s.20-24).
Analyse. Nedenfor redegjøres det for en analysemåte for forsøplingsdata av den type undersøkelsen har gitt. Metodens styrke ligger utvilsomt i dens evne til å skille ut forsøplingstyper (se del 9). Når det gjelder den videre analyse (hvor det forsøkes trukket slutninger om totalmengden av søppel i Skjærgårdsparken), er metoden lite profesjonell, og om noe slikt utprøves igjen anbefaler jeg mere utførlige konsultasjoner med faglærte statistikere.
Oppfølgning. Undersøkelsen har først og fremst verdi som et forarbeid. Skal dens muligheter realiseres til fulle bør man følge opp med gjentagne undersøkelser over en lengre periode. En slik oppfølgning vil kunne gjennomføres på en billig og lite ressurskrevende måte - dersom det kan legges opp en langsiktig plan med klart definerte målsetninger. Jeg vil forslå følgende opplegg for en slik plan:

Det foretas et mindre utvalg av representative prøvefelter i Skjærgårdsparken (f.eks. 10-15 stykker). Dette utvalg kan dels skje på grunnlag av de data som legges frem i det følgende, dels vil det kreve en viss (minimal) ekstrainnsats (for å justere feltarealer etc.).⁽¹⁾ Dersom utvalget gjøres med omhu, skulle det gi rimelig grunnlag for utsagn om totalmengden av søppel i området.
Det gjennomføres søppelinnsamlinger to ganger årlig i disse feltene: Første gang efter avslutningen av den årlige ryddeaksjon (f.eks. 20. juni), andre gang efter avslutningen av sommersesongen (f.eks. 20. august). Første innsamling har kun som formål å tømme feltene for søppel, og søppelet sorteres ikke. Andre gang sorteres søppelet mest mulig detaljert. Det gjøres avtaler med renovasjonspersonalet om at de aktuelle områder ikke blir ryddet i den mellomliggende tid. Dette vil gi mulighet for svært gode anslag av forsøplingsintensitet over tid.
Innledningen av en slik periode bør om mulig "times" i forhold til innføringen av et eller annet politisk tiltak (f.eks. avgifter på bestemte varer) - slik at virkningen av tiltaket kan måles.
De innsamlede data gjøres ikke til gjenstand for analyse før efter avslutningen av 5-års perioden. Dette innebærer at årsbudsjettet for prosjektet blir svært lavt - med unntak av siste år.
Lignende opplegg - med samme metodikk - gjennomføres i ett eller to andre områder, med forskjellig "bruksprofil" fra Skjærgårdsparken (f.eks. Femundsmarka og Oslos randsoner).

Disse anbefalingene reflekterer en overbevisning om at undersøkelser av denne art har liten eller ingen hensikt om de ikke følges opp konsekvent over lengre tid. Forskning av denne type er ugjennomførbar om dens skjebne skal tas opp til ny vurdering ved innledningen av hvert nye budsjettår. Dette innebærer i sin tur at det må foretas en prinsippiell avgjørelse fra STFs side om prosjekter av denne art er ønskelige og anvendelige ut fra STFs overordnede målsetninger.

d) Undersøkelsens omfang og avgrensning

Undersøkelsen omfattet ca. 78.000 m² (3,25% av Skjærgårdsparkens samlede areal). På dette området fant vi tilsammen 167 kg (ca. 1390 liter) søppel (eksklusive store gjenstander, som bilhjul), og kategoriserte tilsammen 1126 enkeltgjenstander (emballasje). Jeg har vurdert det som viktig å samle et relativt betydelig kvantum søppel til analyse. Under feltarbeidet viste det seg imidlertid at mange områder i Skjærgårdsparken er så godt som søppelfrie, og vi valgte derfor fortrinnsvis å konsentrere oss om områder vi antok var særlig forsøplet. På et tidlig tidspunkt begrenset vi således undersøkelsen til strandområdene - efter flere utflukter inn i det ulente (og søppelfrie) innland. For strandområdene er derfor undersøkelsens dekningsgrad adskillig høyere enn de 3,25 % antydet ovenfor. Selv om det er vanskelig å foreta slike anslag, har jeg beregnet at undersøkelsen dekker ca. 7,58 % av Skjærgårdsparkens strandområder (definert som områder inntil ca. 50 meter fra strandlinjen).

e) Søppeltyper og adferdsmønstre

Vi har nesten utelukkende konsentrert undersøkelsen om frittliggende søppel i terrenget ("forsøpling") - og i liten grad gått i søppelkasser og sett hva folk har kastet der. En stikkprøve ble likevel gjort ved Rognstranda campingplass, hvor vi sorterte frittliggende søppel og innholdet i seks åpne "kiosksøppelkasser" som sto oppsatt midt på den strandstripen vi samlet det øvrige søppel fra. Sammensetningen av søppelet i og utenfor kassene viste slående forskjeller (se Tabell 1) - til tross for at det var mye vind på stedet, og de åpne kassene trolig mistet en del søppel av denne grunn. Forskjellene kan oppsummeres slik:

Mens det var en god del flasker i terrenget, var det ingen i kassene. I kassene var det også ferre tobaksforpakninger og lightere, og langt ferre potetgullposer (ikke sortert) og plastposer enn i terrenget.
I kassene var det derimot langt flere drikkebeger, papptallerkner (ikke sortert), ispinner og ispapir (ikke sortert), andre rester efter gatekjøkkenmat, og papirbleier.

Stikkprøven gir altså grunn til å tro at det er betydelige forskjeller i forsøplingens sammensetning i og utenfor søppelkasser. Årsaken er trolig at det er forskjellige mennesker (eller de samme menneskene i forskjellige situasjoner) som bruker søppelkasser og lar søppelet ligge. Under mer eller mindre organiserte måltider (med tallerkner og drikkebeger), har man en tendens til å rydde opp efter seg. Barnefamilier (is og bleier) rydder også bedre enn andre. Folk som er ute og drikker øl/brus, røyker og spiser potetgull lar derimot oftere søppelet ligge igjen efter seg. Lignende forskjeller fant vi på andre steder hvor vi tittet (mindre systematisk) i søppelsekker.

Stikkprøven gir en antydning av at forsøplingens grad og art er et resultat av sosiale vaner og forbruksmønstre. Disse mere kvalitative aspektene ved forsøplingen er imidlertid i liten grad belyst av mitt materiale, som er overveiende kvantitativt. Jeg tror analysens utsagnskraft kunne økes betydelig ved en viss fokusering på kvalitative metoder ved siden av de rent kvantitative - f.eks. ved intervjuundersøkelser.

2. Skjærgårdsparken i Bamble Kommune

Skjærgårdsparken i Bamble ble opprettet i 1986, ved avtale mellom Miljøverndepartementet og lokale grunneiere. Området er usammenhengende. Det består av mange små og spredte felter - øyer, utsnitt av øyer og avsnitt av kyst, de største på opptil 1,5 km². Feltene fordeler seg langs en ca. 21 km lang kyststripe - fra Langøya ved Langesund i Nord-Øst til Fossingfjorden i Sør-Vest (se oversiktskartet).

Skjærgårdsparkens ca. 2400 daa friluftsområde frembyr en forbausende variasjon av landskaps- og vegetasjonsformer. Omkring 1/3 av området ligger på fastlandet eller på øy med veiforbindelse, og ingen del av parken ligger mer enn 150-200 m inn fra strandkanten. Likevel er innlandet ofte fjernere fra havet enn man skulle tro, enten fordi bratte svaberg stenger, eller på grunn av tett krattvekst. Øyer som Skokløya eller Toner tilhører første kategori. Det kreves store anstrengelser for overhode å komme seg hundre meter inn (og opp) fra vannkanten. Såstein er perleeksemplet på den andre type. Langs sydkysten kaster havet seg mot nakne svaberg, men inne i landet vokser det ugjennomtrengelig, vill urskog. Det er kun unntaksvis man finner naturlige ankrings-, leir- og badeplasser på steder som disse.

Man kan få en oversikt over Skjærgårdsparken ved å dele den inn i 5 hovedområder (se Oversiktskartet):

Langesundsområdet, med Langøya, Langesund Bad, Jypleviktangen og Rognstranda. Alle deler av området ligger innen få minutters gange eller båttur fra tettstedet Langesund. Iflg. Kjell Sverre Rogn som er hovedansvarlig for oppsynet med Skjærgårdsparken, er det derfor hovedsakelig utfartsområde for lokalbefolkningen. Rognstranda er et unntak fra denne regel. Det er langt den største campingplassen i Skjærgårdsparken, med fin badestrand, kiosker, brygger osv., og et stort antall tilreisende.
Indre Område, som i Nord omfatter Åbyfjorden, med én større øy (Skokløya), en rekke mindre øyer og holmer og en stripe fastlandskyst (Åstadheia). Rogn mente at dette var et populært utfartsområde, men renovatørene var uenige, og våre iakttagelser tyder på at de har rett. Trolig er besøket tungt konsentrert om det populære badestedet Hydrostranda (lenger ute i fjorden), og parkområdet selv får stort sett gå fri. (Hydrostranda er ikke del av Skjærgårdsparken og ble ikke besøkt.)
Lenger sør ligger to kyststriper inne i en bred bukt (Prisgrunn og Brevikstrandfjorden). Ved Brevikstrand ligger en mindre campingplass, med ferre gjester og mindre "utstyr" enn Rognstranda. Prisgrunn er en pen liten badeplass, men uten veiforbindelse (650 m til nærmeste vei). Alle vi snakket med var enige om at stedet var lite besøkt, annet enn av lokale hyttefolk (det er tett hyttebebyggelse i nær tilknytning til stranden). Våre observasjoner tyder på at hyttefolket tar godt vare på stedet.
Området rundt Kjønnøya omfatter noen større, svært innbydende øyer nær land (Østre og Vestre Havneholme), noen holmer og et par kyststriper. Hele området er lett tilgjengelig med bil eller småbåt, selv i dårlig vær. Rødlandet er en lang kyststripe med små svaberg, smule strender og gode bålplasser, og ligger umiddelbart opp imot det som må være områdets desidert største marina. Stedet var usedvanlig tungt forsøplet. Det har egen renovasjon, men tilsynelatende var det lenge siden noen grundig opprydning hadde funnet sted. Midt i området ligger tettstedet Kjønnøya med butikk, brygge og bensinstasjon for båter. Det er mye hyttebebyggelse på fastlandet og de største øyene.
Skjærgården. Dette er et havlandskap fullt av dramatiske øyer og skjær. Like sør for Åbyfjorden ligger to større øyer - Såstein og Kråka - omkranset av holmer og skjær (Stutane, Norsholmen), som ser ut til å ha relativt beskjedent besøk. Til tross for forsikringer om det motsatte, fikk vi imidlertid inntrykk av at området lenger sør var godt besøkt (mere åpent og mindre "privat" enn f.eks. Såstein). Men kommer man ennå lenger mot øst og sør blir det igjen ferre besøkende - noe både renovatørene og Rogn bekreftet. Noen av øyene (Toner, Eggeløs) er utbygget med renovasjon og utedoer, andre (Hvittenskjul) er det "ennå ikke". Langeskjær var tydeligvis så avsidesliggende at ingen hadde ryddet der på lenge. Lengst mot sør, utenfor tettstedet Valle, ligger Vågøy (også "ennå uten" renovasjon). Dette stedet bar preg av å være langt utenfor båtturistenes allfarvei.
Fossingfjorden: Her ligger en liten lomme av parken, som er såvidt isolert at den ikke ble besøkt, og derfor heller ikke vil bli omtalt i det følgende.

3. Renovasjon

Av intervjuer med de ansvarshavende og våre egne observasjoner går det frem at parken renoveres efter følgende retningslinjer:

Langesundområdet og de store bade- og campingplasser (Rognstranda, Rødlandet) har egen renovasjon. Enkelte steder - f.eks. Langesund bad - så denne ut til å fungere svært godt. Andre steder (Rødlandet) var den mer eller mindre pro forma.
Åbyfjorden og Såstein renoveres av Ole Holm (Åby). Holm går ut med båt hver mandag og fredag i sommermånedene (med værforbehold), samler inn de oppsatte søppelsekkene i området og "rasker med seg" noe av den løssøppel som ligger like omkring. Han klaget over at han hadde fått beskjed om å begrense denne siste delen av virksomheten, p.g.a. pengemangel. Den 20/7 hadde han vært ute og fått med seg 20 sekker søppel. Dette mente han var svært lite.
Følgende områder renoveres av Arne Hallgren (Trosby): Kråka, Prisgrunn, Eggeløs, Toner, Skarveset, Østre og Vestre Havneholme, Hvitodden. Hallgren reiser ut mandag og fredag og følger samme rutiner som Holm. Han mente at det var klart mere søppel her enn i Åbyfjordområdet. Den 20/7 kom han inn med i alt 100 sekker, fredagen før med 44 sekker, og mandagen før det igjen med 83. Det er oppsatt i alt 97 søppelstativer i området hans.

Overalt i Skjærgårdsparken finner regelmessig renovasjon kun sted om sommeren. Om våren gjennomføres større ryddeaksjoner for å ta med seg det som har samlet seg opp i løpet av vinteren:

Ifølge Rogn og oppsynsmann Roald Isaksen ble det gjennomført en "storrengjøring" ca. 20-25. mai i år fra Åbyfjorden til Vågøy. To idrettsforeninger fylte tilsammen ca. 170 sekker med løstliggende søppel, og brukte tilsammen ca. 1300 effektive timeverk på jobben. De skal ha gått grundig til verks, "gått inn i landet, sett under busker", etc.

I første uke av juni gikk en sjøspeidergruppe til innsamling på Langøya. Her ble ca. 100 sekker fylt, særlig med isoporrester fra fiskekasser. Det ble brukt ca. 360 timeverk. (At denne jobben gikk fortere enn rengjøringen i mai, skyldes trolig at Langøya er et sammenhengende og lett tilgjengelig område.)

Ifølge prosjektets målsetning skulle undersøkelsen foretas i god tid efter siste "storrengjøring", slik at man kunne danne seg et bilde av "forsøpling per tidsenhet". Selv om dette er gjort, vil jeg betvile om undersøkelsen faktisk gir et pålitelig bilde av dette. Under innsamlingen fikk vi klart inntrykk av at området var svært ujevnt renovert - også "vårrengjøringen" må gå en rekke steder mer eller mindre hus forbi, og sikkert er dens effektivitet overalt svært variabel. Noen steder vi besøkte var således svært velpleiet - enten dette nå kom av effektive ryddeaksjoner (f.eks. Toner), lite reell forsøpling (Skokløya), systematisk renovasjon fra hytteeiere (Prisgrunn), vind- og strømforhold (Hvittenskjul) eller en kombinasjon av disse faktorene. Andre steder (Jypleviktangen og Rødlandet) hadde søppelet hopet seg opp over mange år.

I det hele tatt er det vårt inntrykk at opplysninger man får om renovasjonens effektivitet ofte kan være misvisende. Dette gjelder selv et såvidt "sivilisert" sted som Rognstranda, hvor campingplassens personale fortalte at det ble foretatt grundig rydding "hver dag". Ikke dessto mindre var stedet svært forsøplet - og til dels var søppla i det minste flere måneder gammelt (rester efter et St. Hansbål?).

4. Lokalfolks inntrykk av forsøplingen

En del inntrykk av forsøplingens grad og art som vi fikk ved å spørre lokalfolk bør likevel fremheves:

Renovatørenes opplysniger om antall innsamlede søppelsekker kan gi et visst bilde av den relative forsøpling av deres to renovasjonsområder. Hallgrens område er neppe mere enn dobbelt så stort som Holms. Likevel ble det samlet inn 5 ganger så mange sekker der. Undersøkelsen bekrefter dette mønsteret, men med en del reservasjoner (se s.30-31).
Det var enighet om at havet er en betydelig søppelkilde. Særlig viktig i denne sammenheng er rester av fiskekasser i isopor, som er en sann landeplage. Isoporstykkene varierer fra enkelte korn (2x2 mm) til hele kasser (ca. 70x50x30 cm), men har det felles at de bæres lange veier med strømmen, og til og med blåses langt inn i innlandet. Langøya skal være særlig utsatt for slik forsøpling, da den ligger ved munningen av Frierfjorden, hvor store mengder isopor drives ut fra Skien og Porsgrunn langs elven lenger inne i landet. Oppsynspersonalet sa imidlertid at reglene for sikring av kasser på fiskebåter var blitt strengere, og mengden av isopor følgelig mindre. Andre kategorier drivsøppel som ble fremhevet var (danske og svenske) melkeflasker. Vi fant at disse utgjorde en beskjeden forsøplingskilde (i alt 15 funn). Langt mer betydelig - men forbigått i taushet av våre "informanter" var diverse båtrester, fra garn og svære nylontrosser til parafinflasker og oljefiltere. Denne typen forsøpling utgjør en viktig forurensningsfaktor - dels fordi flasker og kanner ofte inneholder giftige stoffer, dels kan nylontau og snører føre til fiskedød (det siste problemet ble belyst av en amerikansk undersøkelse som nylig ble referert i Washington Post). Vår undersøkelse gir ikke noe systematisk bilde av slike faktorers relative betydning.
Søppelmengden varierer sterkt med værforholdene. Særlig Hallgrens opplysninger (fra 44 til 100 sekker samlet fra det samme område i løpet av to uker) vitner om hvor stor innflytelse været har. I år har forholdene for båtturister vært heller dårlige, og de har derfor trolig efterlatt seg langt ferre rester enn normalt. I høy sjø er det ikke bare ubehagelig, men direkte umulig å gå i land f.eks. på Toner eller Hvittenskjul. Vind og strøm har dessuten stor innflytelse på mengden av drivsøppel. Sterk vind blåser alt vekk fra nakne svaberg, og fremherskende strømforhold kan drive små viker bristefulle med alskens uhumskhet. Andelen av "svensk" og "dansk" søppel kan også tenkes å variere med værforholdene.
Alle vi snakket med mente det var blitt mye mindre forsøpling i de siste årene. Hol, som har bestyrt en rekke eiendommer innenfor Skjærgårdsparken i ca. 25 år (bl.a. Skokløya) understreket dette særlig sterkt.

5. Metode: Prøvefelter og søppelfordeling

I samtale med Hans Viggo Sæbø ved Norsk Regnesentral ble problemene med utvalg av prøveområder og statistisk representativitet drøftet. Sæbø mente det ville være for dyrt og tidkrevende å foreta et strengt tilfeldig utvalg av prøvefelter. Han foreslo at man skulle dele undersøkelsen i to, slik at ca. halvparten av feltene ble valgt blant områder man antok var "særlig sterkt forsøplet", mens den andre halvdel ble spredt i hele området, på mest mulig forskjelligartede steder. Videre mente han at det ville være en fordel med mer eller mindre ensartet størrelse og form på feltene (50x50 meter ble tatt som utgangspunkt).

Vi definerte innledningsvis "særlig belastede steder" som alle badeplasser og utsiktspunkter som står avmerket på turistkartet "Skjærgårdsparken - Bamble Kommune". Rogn bekreftet at badeplassene var godt besøkt, og derfor formodentlig belastet for forsøpling. 1/3 (10 av 27) av de avmerkede badeplasser ble valgt ut ved tilfeldig utvalg, dog slik at 1/3 av utvalget (samme andel som totalt) skulle ligge på fastlandet. Begge de avmerkede utsiktspunktene ble tatt med. I tillegg til disse 12 "særlig belastede" feltene valgte vi 12 mest mulig forskjelligartede felter spredt i hele området. Disse skulle gi et representativt snitt gjennom hele parken, som vi kunne relatere de "særlig belastede" feltene til ("hvor atypiske er de?"). Vi ville også foreta mere overfladiske "sveip" over større områder (hele øyer) i den grad det var mulig.

I praksis viste denne fremgangsmåte seg lite hensiktsmessig, da forsøplingen var langt mere uregelmessig fordelt enn antatt. Vi fant store områder som var nesten fullstendig søppelfrie - også mange av de antatt "tungt belastede" badeplassene (utsiktspunktene var alpine og følgelig helt søppelfrie). Men vi oppdaget også efterhvert en del - ofte svært små - områder som var uhyre tungt forsøplet. Disse lå ofte langt utenfor alfarvei og var følgelig ikke forsøplet av båt- og badeturister.

Vi fant efter hvert at disse variasjonene ikke ble dekket av de prøvefelter vi startet opp med, og ble derfor tvunget til å revurdere både utvalg og avgrensning av feltene. Men siden vi fikk innblikk i forholdene efter hvert, forandret også våre metoder seg gradvis, og dette har ført til en del inkonsekvens i materialet som vil redegjøres nærmere for nedenfor.

De prinsipper for utvalg jeg gjerne skulle ha fulgt (og som vi også delvis fulgte, efterhvert som vi forsto dem) - om undersøkelsen kunne gjøres på bakgrunn av de kunnskaper jeg nå har erhvervet meg - ville være omtrent som følger:

Utvalg. Jeg ville bevisst oppsøke steder med forskjellige grader av forsøpling - slik at ca. halvparten av feltene var tungt forsøplede. Jeg ville legge særlig vekt på å finne frem til forsøplede steder med forskjellig "bruksprofil" - leirplasser, badeplasser, kioskområder, parkeringsplasser, etc. På denne måte kunne man danne seg et mere nøyaktig bilde av forskjellige typer intensiv forsøpling. Samtidige undersøkelser i lite forsøplede felter av forskjellig type ville kunne gi et differensiert bilde av den mere diffuse "bakgrunnsforsøpling", som den intensive forsterker deler av eller dekker over. I et område som Skjærgårdsparken vil nemlig bakgrunnsforsøplingen dekke det største arealet - og derfor veie tungt sammenlagt, mens intensiv forsøpling kanskje vil veie like tungt, selv om den er svært konsentrert.
Størrelse og avgrensning. Ved avgrensning av felter ville jeg lagt vekt på å dekke mest mulig helhetlige områder - store og sammenhengende. Jeg ville prioritere dette fremfor dekning av mange felter - for bare på denne måte kan man sikre seg at både evt. lokale konsentrasjoner, og relativt søppelfrie "omland" kommer med i samme felt. Man kan f.eks. la landskapsform være kriterium for avgrensning (vannskille, odde, etc.). Jeg tror videre det kan være nyttig å sortere søppel fra omlandet og fra selve konsentrasjonen hver for seg - igjen for å danne seg et bilde av forholdet mellom bakgrunnsforsøpling og intensivforsøpling.

6. Metode: Sorteringskategorier

Det innsamlede søppelet ble sortert med to siktemål:

Å få frem emballasjens andel og art i det totale søppelbildet best mulig.
Å oppnå best mulig sammenlignbarhet med tidligere undersøkelser.

Det ble utarbeidet et standard sorteringsskjema på grunnlag av to tilsvarende undersøkelser: Skjønsbergs fra 1986 og Emmelins i 1987. Det ble besluttet å fravike Skjønsbergs metode ved å la være å kartfeste funn, og heller satse på en mest mulig detaljert sortering av materialet efter vekt, materiale og gjenstandstype. I tillegg ble ryddetid, ryddet areal og totalt innsamlet volum per felt notert. Det samme skjema ble brukt uforandret under hele innsamlingen. Da undertegnede selv foresto all sortering, kan man gå ut fra en svært ensartet sorteringspraksis gjennom hele innsamlingen.

Det utarbeidede skjema (noe omorganisert) vises i Tabell 2. Det er mere detaljert enn både Skjønsbergs og Emmelins (men kunne med fordel hatt ennå flere kategorier). Den totale mengde funnet i hver kategori er anført til høyre, sammen med kategoriens prosentandel av totalmengden av søppel funnet. (Tallene omfatter ikke søppelkassene ved Rognstranda - se Tabell 1.)

Kommentarer til sorteringsskjemaet og endringsforslag

Erfaringene med bruk av sorteringsskjemaet er stort sett gode, og det kan anbefales som utgangspunkt for tilsvarende undersøkelser. Nedenfor følger en kort kommentar til en del av de mere uklare kategoriene, og noen forslag til endringer i skjemaet:

Knuste Glassflasker ble tellet som hele dersom vi fant en hel flaskebunn - ellers ble de veiet som "annet glass".

Drikkebeger ble ikke sortert efter materiale, da vi ikke var klar over hvor stor andel de ville få i totalen. Det burde i tillegg ha vært kategorier for andre typer "gatekjøkkensøppel" - særlig papptallerkner, som det var en del av enkelte steder.

Som Andre Plastposer ble regnet alle plastposer og sekker utenom bæreposer. Her burde man også ha differensiert (i alle fall skulle man hatt en egen kategori til små, klare plastposer).

Som Andre Plastflasker ble regnet alle plastflasker som ikke ble brukt til drikkevarer. Dette førte til en beklagelig sammenblanding av "tekniske" flasker (olje, parafin), "husholdningsflasker" (såpe, shampoo), og flasker til matvarer (ketchup), som en fremtidig undersøkelse burde unngå.

Som Isoporkasser er regnet alle rester av hvit isopor større enn ca. 10x10 cm. Isoporen ble ikke veiet.

Ved undersøkelser i kystområder burde det differensieres sterkere mellom forskjellige typer "båtsøppel" - trosser, garn, presenninger, plastflasker til olje, parafin etc. Slike gjenstander utgjør trolig den aller største del av drivsøppelet, men fanges svært dårlig opp av vår undersøkelse. Det meste av "båtsøppelet" er nå havnet i kategoriene "Diverse Emballasje", "Store Gjenstander" og (særlig) "Annen Plast". Vektmessig er sistnevnte den største kategori av alle, bl.a. fordi den omfatter store mengder nylontau, flak av klar plast etc., som alle trolig kommer fra båter.

I det hele tatt er våre vektkategorier med få unntak alt for generelle og derfor mer eller mindre ubrukelige for analytiske formål. Det går knapt an å utlede mere enn to meningsfulle konklusjoner av dem, som de står: Andelen av forskjellige materialer, og andelen av emballasje/drikkeemballasje - men faktisk blir den første av konklusjonene ufullstendig, i og med at emballasjen ikke er differensiert vektmessig efter materiale. Dette kan bare beklages, og jeg håper fremtidige undersøkelser vil ta seg det ad notam.

En annen alvorlig svakhet ved skjemaet er at det ikke gir anledning til å telle forskjellige typer kioskemballasje. Vi merket efter hvert særlig behovet for å differensiere mellom kioskemballasje av forskjellig materiale, og på tampen av feltarbeidet tok vi oss derfor tid til en stikkprøve - for i alle fall å kunne antyde noe om hvilke typer emballasje som er særlig fremherskende. Stikkprøven ble foretatt ved Langesund Bad i nærheten av Felt 3, og omfattet kun kiosk- og drikkeemballasje. Resultatet er gitt i Tabell 3. Som tabellen viser er det betydelig variasjon i dette materialet, både hva angår emballasje- og materialetyper. Det er viktig å minne om at de forskjellige gjenstandene har ulik størrelse, og således er forsøplende i varierende grad. Tabellen bekrefter et inntrykk vi hadde dannet oss av at folieforede "saltsnack" poser (potetgull etc.) er et dominerende trekk i kioskvareforsøplingen. Disse posene er store og svært vanskelig nedbrytbare, og utgjør efter vår mening en betydelig forsøplingskilde.

Andre tillegg. Senere undersøkelser bør kanskje også ta med enkelte andre kategorier - f.eks. Batterier. Riktignok fant vi ikke mange av disse (mindre enn 10 i hele området), men de har høy forurensningseffekt, og i andre områder kan de vise seg å være langt mere tallrike.

7. Karakteristikk av prøvefeltene. Vurdering av renovasjonen

Det ble i alt undersøkt 21 felter. Feltenes plassering i Skjærgårdsparken kan sees av Oversiktskartet, deres form og nøyaktige plassering i terrenget er vist på detaljkartene. I Tabell 4 er gitt en liste over alle undersøkte felter, med angivelse av antall kategoriserte gjenstander funnet i feltet (ANT), vekt av feltets totale søppelmengde (KG), anslagsvis volum i liter av søppel funnet (VOL), feltets størrelse i m² (KVM) og antall minutter brukt på rydding av feltet (MIN). I tillegg er det angitt (under REN) hvorvidt det er (J) eller ikke er (N) satt opp søppelstativer på stedet. Felter merket J/N har efter vår bedømmelse for få, eller galt plasserte søppelstativer. Til slutt er det gitt en stikkordsmessig beskrivelse av feltet (FELTTYPE).

Vurdering av renovasjonen i feltene

Det synes ikke alltid å være noen klar sammenheng mellom manglende renovasjon og høy grad av forsøpling i de undersøkte feltene. Felter som ikke har oppsatte søppelstativer er som regel også dårlig besøkt, og de av dem som har stor forsøpling (f.eks. Langeskjær) har for det meste drivsøppel.⁽²⁾ Derimot er det en merkbar sammenheng mellom forsøplingsgrad og utilstrekkelig renovasjon (merket J/N under REN). For på slike steder er behovet for søppelkasser trolig stort (det er derfor stativene står der), men de fyller ikke den ønskede funksjon. Tre klare eksempler på dette er Rødlandet, Hvitodden og Toner.

På Hvitodden (Felt 17) ble det undersøkt to viker med innbydende små strender, ca. 300 meter fra hverandre. I den ene bukten ble det funnet over 60 liter søppel, hvorav 22 knuste ølflasker og et stort antall plastposer - den andre viken var tom. Søppelstativene var imidlertid oppsatt mellom de to stedene, et godt stykke fra naturlige bade/leirplasser.

Rødlandet (Felt 18) var det område vi undersøkte som var mest "slitt", og hadde dårligst stell. Besøket er tydeligvis stort. På 20-25 steder fant vi rester efter bål- og leirplasser, og hele den lange strandstripen var tungt forsøplet. Det var søppelstativer oppsatt, men alt for få, og til dels såpass usynlige at vi ikke fant dem.

På Toner (Felt 16) var renovasjonen utilstrekkelig av en annen grunn - stativene sto for utsatt til for vær og vind, og så ut til å bli "tømt" ganske hyppig av stormen. Det samme skjedde med de åpne søppelkassene på Rognstranda (Felt 5) - og her er det såpass mye folk hele sommeren at slike tilstander både burde og kunne unngås.

8. Karakteristikk av det innsamlede materiale

a) Fordeling av funn på felt og kategori

En oversikt over de innsamlede rådata er gitt i Tabell 5.a (objekter), og 5.b. (vekt, volum, ryddetid). I begge tabeller er også materialet gruppert i hovedkategorier - objektene efter materiale og anvendelse, vektkategoriene i (drikke-)emballasje og efter materiale. Noen av tabellens egenskaper er oppsummert i Graf 1-5.⁽³⁾ Grafene viser variasjonen i funnhyppighet mellom de forskjellige kategoriene i den totale rådatamasse. Noen hovedtendenser er:

Det dominerende forsøplingsmaterialet er plast. Vektmessig utgjør plast minst 36% av totalmengden innsamlet søppel (i virkeligheten er tallet sikkert nærmere 50%, da kiosk- og drikkeemballasje av plast ikke er veiet for seg). Også emballasjen er hovedsakelig av plast - selv om den dominerende enkeltkategori av drikkeemballasje er ølflasker. De to overlegent største av alle søppelkategoriene tallmessig er således Bæreposer og Andre Plastposer (31%).
De enkelte kategorier av drikkeemballasje gjør ikke så mye av seg (med unntak av drikkebeger), men sammenlagt utgjør de en viktig søppelkilde (41% av antall kategoriserte gjenstander). Vektmessig utgjør drikkeemballasjen også en relativt stor andel i totalforsøplingen (sammen med kioskvarer, ca. 28%) - dette kommer særlig av det sterke innslaget av glassflasker. Differensieringen mellom kategoriene er dessuten svært stor - med Ølflasker på en klar førsteplass og utenlandsk brusemballasje på bunnnivå. Fordelt efter innhold/ bruk, utgjør brus- og melkeemballasje en overveiende del av drikkeemballasjen (tilsammen ca. 65%) - vektmessig dominerer imidlertid ølflasker.
Grafene viser et betydelig innslag av typisk drivsøppel - isoporkasser og andre plastflasker (16% av alle gjenstander) - og "annen plast" (21% av den totale vekt).
Endelig har tobakksartikler en fremtredende plass (10% av gjenstander funnet).

Det er naturlig å spørre om den beskrevne variasjon er like fordelt mellom de forskjellige feltene: M.a.o. om f.eks. isopor og andre plastflasker over alt utgjør 10-20% av funnmengden. Grafer 5 og 6 gir en del av svaret på dette spørsmålet. Graf 5 viser noen eksempler på varierende funnhyppighet for de forskjellige kategorier innenfor fire utvalgte felter. Kategoriene er ordnet efter funnmengde fra venstre til høyre. Følgende trekk ved eksemplene kan bemerkes:

Alle grafene (også for de øvrige feltene) viser en mer eller mindre uttrykt eksponential tendens: Det er noen kategorier som klart dominerer bildet mere enn andre. Men det er ikke de samme kategoriene i de fire feltene. Tvert imot, mens Felt 21 har Bæreposer, Isopor og Andre Plastflasker på 1.-3. plass, finnes de på hhv. 7., 11. og siste (null funn) plass i Felt 5. Og går man f.eks. til Felt 4, som har dem på hhv. plass nr. 2, 3 og 7, finner vi til gjengjeld Drikkebeger på første plass, som får en meget lav 7. plass i Felt 21. Vi konkluderer at feltene er forsøplet med svært ulike gjenstander.
Grafene har forskjellig grad av eksponentialitet: Felt 5 og 21 topper seg i en tynn spiss, Felt 18, og (særlig) Felt 4 er flatere. I Felt 5 dominerer m.a.o. noen få søppelkategorier meget sterkt, mens Felt 4 og 18 er mere allsidig forsøplet. I Felt 18s tilfelle kan dette kanskje forklares utfra feltets meget store funnmengde - men hva med Felt 4, hvor funnmengden er relativt lav? Likevel har feltet mange flere typer søppel, og prosentvis langt rikere representert enn Felt 21 og 5. Vi kan altså fastslå at forsøplingen har ulik "metningsgrad" (allsidighet) i de forskjellige felter.
I Graf 6 er funnmengdene av fire forskjellige søppelkategorier ordnet på samme måte, med laveste funnfelt til venstre. Her ser vi de samme tendensene kanskje ennå sterkere tilspisset:
Når det gjelder fordeling på felter merker vi oss at to så tilsynelatende like gjenstander som Melk Norsk Papp og Melk Norsk Plast har vidt forskjellige spredningsprofiler. Mens sistnevnte topper i Felt 5, er det ingen funn av Melk Norsk Papp i dette feltet - og omvendt med Felt 19 (men ikke 21!).
Stigningsgraden er også her variabel. Nesten alle funn av Melk Norsk Plast ser ut til å være samlet i Felt 5, nesten alle Ølflasker i Felt 17 og 18. Men dette "nesten" må understrekes. For det første er stigningskoeffisienten for forskjellige søppelkategorier forskjellig: Isopor og Ølflasker er langt jevnere fordelt enn Melk Norsk Plast. For det andre, synes funnmengden ikke å falle rett til bunns, men stabiliserer seg først på ett eller flere mer eller mindre vedvarende platåer - det virker m.a.o. som om noen felter er "intensive brukere" av enkelte søppeltyper, som andre felter bare har i mindre omfang, mens atter andre ikke har dem i det hele tatt.

Det kan synes problematisk å dra slutninger om forsøplingen av Skjærgårdsparken som helhet når alle feltene er såvidt individuelle, og samtidig søppeltypene har karakter av intens fokusering på enkelte punkter, av en mere diffus "bakgrunnsstøy" på andre. Skal man dra slutninger om helheten kan det virke som om man bør forsøke å gruppere feltene efter forskjellige forsøplingstyper, og gi anslag for hvor store andeler av totalområdet hver av typene refererer seg til.

b) Fordeling av funn på områder

En måte å nærme seg dette problemet på kan være å se på funnhyppigheten av forskjellige kategorier i forskjellige deler av Skjærgårdsparken. To slike fordelinger er vist i Graf 7 og 8:

I Graf 7 er objektene differensiert efter hvorvidt de er funnet i beferdet område på fastland (NærLand), i mindre tilgjengelig fastlandsområde (UtLand), på Øy nær land (NærØy) eller lengre fra land (UtØy) (jfr. Tabell 4). Antagelsen er altså at feltets tilgjengelighet vil vise seg avgjørende for forsøplingens grad og art. Resultatene av denne grupperingen er skuffende. Det vises riktignok (ikke forbausende) at det finnes mere typisk drivsøppel (Isopor, Andre Plastflasker) jo lenger ut på havet man kommer, men ellers er fordelingen stort sett lik fra kategori til kategori.

Bedre resultater får vi med Graf 8, hvor feltene er gruppert efter de fire områdene jeg beskrev innledningsvis (Langesundsområdet, Indre øyer og kyst, Kjønnøya og omegn, Skjærgården, jfr. Oversiktskartet). Denne inndelingen samsvarer grovt med de forskjellige brukstyper Skjærgårdsparken utsettes for (intensiv og bypreget omkring Langesund, turist- og sesongpreget i Skjærgården, osv.), og tar samtidig et visst hensyn til landskapsformer og tilgjengelighet. Derfor kommer det også frem en til dels betydelig differensiering av søppelstrukturen som kan oppsummeres på følgende måte:

Skjærgården har lite av de fleste kategorier, med unntak av Isopor og Andre Plastflasker, Plastposer, og tre typer drikkeemballasje (Drikkebeger, Brus Norsk Plast <0,3 liter, og Melk Norsk Papp). Disse typene drikkeemballasje kan vi anta i større grad enn andre spres som drivsøppel.
Kjønnøyaområdet spiller en dominerende rolle når det gjelder særlig følgende kategorier: Tobakk, Bæreposer, Øl- og Brusflasker og Andre Bokser (særlig hermetikk). Dette samsvarer godt med at området ligger i og omkring en beskyttet bukt, hvor lokalfolk i høy grad går på utflukt, tenner bål, drikker medbragt (i bæreposer) og røyker.
Langesundsområdet stikker seg ut når det gjelder særlig to typer drikkeemballasje: Brus Norsk Papp <0,3 liter og Melk Norsk Plast. Uten å ha nøyaktige tall for det (nok et minus ved undersøkelsen), har alle feltarbeiderne et bestemt inntrykk av at de dominerende varer i disse kategoriene over alt var "Fanta", "Kjeft" og "Milk Shake" - altså typiske kioskprodukter som man kunne vente seg i nærheten av bade- og campingplasser med kiosk.

En del viktige trekk ved variasjonen i forsøpling lar seg imidlertid ikke fange inn ved geografiske inndelinger som de ovenstående. Det er sannt nok at man belyser visse hovedtendenser - men likevel finnes langt de fleste søppelkategorier spredt (ofte tynt, riktignok) utover hele det geografiske området. Videre forekommer det ekstreme lokale konsentrasjoner langt fra der de "skulle" ha vært ifølge en rent geografisk gruppering. Denne "usynlige" variasjonen i søppelbildet kommer ganske enkelt av at området brukes forskjellig, og ofte på nokså uforutsigbare måter. Forskjellene i bruksmåte kan delvis spores til lokale geografiske formasjoner (det er bedre å bade på Nord-Vest siden av Toner enn på Nord-Øst siden), dels har de sammenheng med lokale tradisjoner (Rødlandet er kjent som et godt sted å ta en pils).

Variasjonen i det innsamlede materiale kan derfor ha empiriske - men også metodiske - årsaker. Jeg skal kort diskutere disse nedenfor.

c) Empiriske årsaker til variasjonen

De viktigste empiriske årsaker til variasjonene i søppelmengde og -type i det innsamlede materiale er (i) vær, (ii) vind-, strømforhold og landskapsform, (iii) tilgjengelighet, (iv) aktivitetsform som har foregått på stedet, og (v) renovasjonens effektivitet. Skjærgårdsparkens "forsøplingsgeografi" er et produkt av samspillet mellom alle disse faktorene. Ingen av dem kan kvantifiseres eller forutsies med nøyaktighet, og i samspillet mellom dem skapes plutselig og uventet bakevjer hvor søppelet samles, eller omvendt spres for alle vinder. I et fra naturens hånd såvidt vakkert og samtidig dynamisk økosystem som Skjærgårdsparken blir dette samspillet usedvanlig kjapt og uberegnelig. Skal den "usynlige variasjon" i forsøplingsbildet forstås må man derfor gripe til mere dynamiske og prosessorienterte analysemetoder enn de ovenstående. Disse metodene må brukes i samband med kunnskap om hvordan søppelet, menneskene og naturen rent faktisk samhandler under skiftende omstendigheter.

Som et skritt i denne retningen kan man skille mellom en rekke forskjellige områdetyper:

(1) Områder med relativt lite besøk

Store deler av Skjærgårdsparkens strandområder er åpne svaberg som er sterkt utsatt for hav og vind. Et eksempel er Såstein (Felt 8), hvor vi på over 4000 m² fant knappe 260 gram søppel. Forekomsten av drivsøppel på steder som dette er imidlertid sterkt avhengig av vind, strøm og lokale landskapsformer. Det klareste eksempel på dette var Langeskjær (Felt 19), hvor vi undersøkte nesten halve øya - over 7000 m². Over 9/10-deler av området var blåst rent, men i to små kløfter fant vi godt over 200 liter søppel (30 kg) - for det det meste drivsøppel (men en av kløftene hadde også en liten gresslette som hadde vært brukt til leirplass og hvor det lå igjen store mengder flasker, hermetikkbokser etc. Disse tingene hadde ligget lenge - det var tydeligvis ikke gjort noen opprydning i det minste i år.)
Nærmere fastland er terrenget mere beskyttet, og det er både ferre svaberg og mindre drivsøppel. Områder med dårlig besøk har her oftest også lite søppel (som f.eks. Haralds Øy (Felt 12). Men også her kan det forekomme lokale konsentrasjoner - av en litt annen sort enn på Langeskjær. Et eksempel er Jypleviktangen (Felt 4). Her lå en liten, stenete strand - utilgjengelig over land p.g.a. av bratte stup, og lite innbydende sett fra sjøen. Ikke dessto mindre var den tungt forsøplet - og søppelets sammensetning var usedvanlig "mettet" og allsidig. Forklaringen er trolig at dette feltet ikke hadde vært ryddet på mange år. Selv med lav forsøplingsintensitet over tid hadde det derfor gradvis hopet seg opp svært mye søppel. Det "mettede" søppelbildet bekrefter dette, og er en interessant kontrast til mere ensidige felter (som Rognstranda) som blir mere regelmessig ryddet.

(2) Områder med middels besøk

Mange av badeplassene på øyene så ut til å falle i denne kategori. Vi oppsøkte et stort antall slike steder (f.eks. Kråka. Felt 11), men fant lite søppel. Det kan tenkes flere årsaker til dette. Kanskje kaster ikke båtturister mye søppel - kanskje kommer det av god renovasjon - eller av at været i år har vært særlig dårlig. Årsaken vil selvfølgelig ha relevans for spørsmålet om hva som vil skje en annen sommer, med penere vær. Kanskje de vil komme til å ligne mere på Langøya Nord (Felt 1) - en tilgjengelig badeplass nær Langesund, med mye typisk kiosk- og tursøppel? Eller de kan få et forsøplingsbilde som rett og slett forsterker de samme tendenser som vi har observert i beskjeden målestokk.
Eller de kan komme til å ligne Hvitodden (Felt 17), som har et helt annet forsøplingsmønster igjen. Her er det organisert renovasjon, og området ligger beskyttet til, slik at andelen av både "gammel søppel" (som Felt 4) og "drivsøppel" var liten. Men på ett sted kom vi over en liten vik hvor en lokal guttegjeng hadde hatt fest og efterlatt 70 liter søppel, bl.a. 22 knuste ølflasker. Hvorfor akkurat her? Stedet ligger nær tettsted, ankerplass og vei, og samtidig beskyttet til for det dårlige været i sommer. Men noen meter nordover, i en like innbydende liten vik, var det nesten søppelfritt. Hadde været i år vært bedre ville kanskje også denne viken vært forsøplet - eller kanskje gutta hadde dratt ut på det mere værharde Toner.

(3) Områder med tungt besøk

Til slutt er det noen steder hvor besøket er særlig stort. Disse stedene kan telles på én hånd - det er Langesund Bad (Felt 3), Rognstranda Camping (Felt 5), og Rødlandet (Felt 18) - men har en uforholdsmessig stor andel av parkens totale søppelmengde. Forsøplingen har imidlertid forskjellig grad og karakter på de tre stedene, p.g.a. deres sterkt varierende bruksmåte: Langesund Bad er hovedsakelig et sted for dagsbesøkende, og blir nitidig renovert. På Rognstranda bor for det meste tilreisende - ofte familier i faste campingvogner store deler av sommeren. På det elendig renoverte Rødlandet kommer lokalfolk for å grille pølser og drikke øl. Disse forskjellene gjenspeiler seg i søppelbildet, som er klarest dominert av kiosk- og gatekjøkkensøppel på Rognstranda, av ølflasker og tobakk på Rødlandet - mens det på Langesund Bad virker "amputert" og svært lite mettet.

"Forsøplingsgeografien" i Skjærgårdsparken er altså dominert av fire hovedtyper av områder:

Store områder med hovedakelig bakgrunnsforsøpling (Såstein, Haralds Øy).
Små isolater med konsentrert forsøpling, som kan skyldes særlige lokaliserte aktiviteter (Hvitodden) eller spesielle naturforhold.
Mellomstore områder med intensiv forsøpling p.g.a. særlig høy bruksfreksvens (Rødlandet, Rognstranda).
I tillegg har vår drøftelse antydet at felter som utsettes for bakgrunnsforsøpling over lang tid uten renovasjon kan få et spesielt, og særdeles allsidig og mettet forsøplingsbilde. Den særlige form på fordelingsgrafen for de forskjellige forsøplingskategorier for Jypleviktangen (Felt 4) gir et godt bilde av hva "metning" vil si.

Denne kategoriseringen pretenderer ikke å være fullstendig. Den gir bare en ramme som den videre drøftelse kan foregå innenfor.

d) Metodiske årsaker til variasjonen

Som allerede antydet har undersøkelsen støtt på en rekke metodiske problemer under veis, som har vært søkt løst efterhvert som de dukket opp. Resultatet har vært en noe inkonsekvent behandling av dataene som kan ha sin del av skylden for de observerte variasjonene. Noen viktige faktorer i denne forbindelse er:

(1) Utvalg av prøvefelter

Utvelgelseskriteriene for prøvefelter måtte endres efter hvert som vi forsto at de opprinnelig valgte feltene ikke ville gi nok data til en seriøs analyse. Vi har derfor konsentrert oss mere om tungt forsøplede felter enn deres andel i det totale område skulle tilsi. Vår totale funnmengde på ca. 7-8% av Skjærgårdsparkens strandområde tilsvarer derfor i virkeligheten mer enn 7-8% av den totale forsøpling i parken. Viktigere er det kanskje at intensivt forsøplede felter er overrepresentert i utvalget - noe som har innflydelse på det bilde av søppelstrukturen som våre rådata gir - vi har med "toppene", og dermed (kanskje) også de feltene som har størst individualitet og særpreg.

(2) Prøvefeltenes størrelse og avgrensning

En ennå mere alvorlig svakhet er at feltene ble nokså forskjellig avgrenset. I noen tilfeller er kun et lite, ofte tungt forsøplet kjerneområde undersøkt, mens det omkringliggende (og efter all sannsynlighet mere søppelfrie) omland er utelatt. Dette gjelder særlig Felt 4, 9, 13, 15, 17 og 21. Jeg vil referere til disse feltene som små isolater i det følgende. Ikke alle små felter er imidlertid av denne natur: Felt 7 og Felt 12 er begge små, men dekker likevel et representativt utsnitt av terrenget (Felt 7 er en halv holme). Men til gjengjeld mangler faktisk også en del av de større feltene omland - særlig felter som er spesielt tungt forsøplet, hvor vi hadde mere enn nok med å se over de sentrale delene av feltet, uten tilleggsundersøkelser i periferien. Disse feltene (Felt 3, 5 og 18) kan kalles konsentrater. Under anslag av den totale søppelmengde i Skjærgårdsparken vil det være viktig å ta hensyn til disse to felttypenes egenart.

(3) Datamassens omfang

Undersøkelsens økonomiske og tidsmessige rammebetingelser har kun muliggjort et relativt begrenset feltarbeid, og den totale datamasse er derfor nokså beskjeden. Det dårlige været i år har bare forverret situasjonen, da søppelet antageligvis av denne grunn er særlig tynt fordelt. En viktig konsekvens av dette er at den ujevne fordelingen av søppelet i parken forsterkes ytterligere i vårt materiale. For til tross for fremgangsmåten beskrevet ovenfor er de fleste av feltene vi undersøkte svært lett forsøplet. I tilsammen åtte av dem har vi både funnet mindre enn 30 kategoriserte gjenstander og mindre enn 2 kg med søppel (Felt 7, 8, 10, 11, 12, 13, 15, 16). Disse funnmengdene er såvidt små at de kun unntaksvis sier noe meningsfullt om forsøplingstypen på vedkommende sted. Funnet av én ølboks på Haralds Øy kan like godt være uttrykk for tilfeldighet som for en eller annen særegen og avvikende tendens. I vurderingen av den lokale variasjon i Skjærgårdsparken må disse små feltene som regel enten betraktes samlet (eller i grupper), eller utelates fra analysen. Dette er en særlig alvorlig svakhet, da det trolig er de søppelfattige feltene som er mest representative for parkens bakgrunnsforsøpling, og selv om bakgrunnsforsøplingen kan virke beskjeden målt i enheter per arealenhet, dekker den et såpass stort areal at den får avgjørende innvirkning på den totale søppelmengde.

9. Analyse av materialet

Den totale forsøpling av Skjærgårdsparken er altså resultat av en rekke sosiale og naturlige prosesser som dels motsier hverandre (som når vinden blåser bort søppel eller sprer det utover fra søppelkasser), dels forsterker hverandre (drivsøppel og ølfester i samme vik), dels foregår med liten gjensidig påvirkning. Dette fører på den ene side til lokal konsentrasjon av søppel på enkelte, ofte uforutsigbare punkter, på den annen side til en mere diffus bakgrunnsforsøpling som dekker store områder med liten tetthet. Renovasjonen griper inn i dette systemet og hindrer dannelsen av et mettet forsøplingsbilde, slik at forsøplingens ensidighet forsterkes på enkelte steder, og den totale variasjon blir dessto mere ekstrem.

En vurdering av totalforsøplingen i parken må ta hensyn til disse prosessene, og også justere for de svakheter som er innebygget i undersøkelsens datautvalg. Min målsetning i det følgende vil være å bygge opp en totalmodell for forsøplingen av området, som mer eller mindre tilfredsstiller disse kravene.(4) Modellen bør inneholde en rekke parametre som kan varieres for å vise innvirkningen av endrede omstendigheter (f.eks. værforhold, bedret renovasjon) på totalforsøplingen.

a) Forsøplingstyper og feltgruppering

Utgangspunktet for utarbeidelsen av en slik modell må være en eller annen form for gruppering av prøvefeltene efter forsøplingens type. En rekke forskjellige metoder ble prøvd ut for å få til en tilfredsstillende gruppering, og jeg stanset til slutt opp ved resultatene av en Hovedkomponentanalyse utført av Hans Viggo Sæbø ved Norsk Regnesentral.

Hovedkomponentanalysen foretas av et dataprogram som jeg ikke har noen forutsetninger for å forstå. Slik jeg har fått metoden forklart, regner den ut det minimale antall faktorer som er istand til å forklare variasjonen i et gitt tallmateriale. I vårt tilfelle har vi 21 prøvefelter med i alt 22 kategorier av søppel. Variasjonen innen hver av disse kategoriene kan omgjøres til et matematisk uttrykk. Hovedkomponentanalysen beregner en form for "kunstige søppelkategorier" som gir et uttrykk for den totale samvariasjon til flere søppelkategorier. Den grupperer m.a.o. ikke feltene, men reduserer et stort antall søppelkategorier til en begrenset gruppe forsøplingstyper. Disse forsøplingstypene kalles faktorer, og kan brukes i en videre analyse.

Hovedkomponentanalysen kom frem til syv faktorer, som tilsammen omfattet alle de 22 kategoriene av søppel. De to siste faktorene regnes imidlertid som usikre - og da de dessuten omfattet kun fire kategorier av søppel, som alle hadde svært liten frekvens, har jeg sett bort fra dem i det følgende. Fire kategorier blir derved stående "utenfor" faktorene, og jeg har forsøkt å innpasse disse manuelt i de fem gjenværende faktorer på grunnlag av hovedkomponentanalysens data for tilknytning mellom kategori og faktor. Tre av dem lot seg noenlunde lett plassere. Den fjerde hadde såvidt svak tilknytning til samtlige av faktorene at jeg valgte å kutte den ut av den videre analyse. Dette er dessto lettere å gjøre da den er minst vanlige av alle kategoriene - Brus Utenlandsk. En oversikt over de fem søppelfaktorene slik de ser ut efter denne tilpasningen er gitt i Tabell 6. Kategorier jeg har flyttet er merket med "*". Kategorier som forekommer i flere enn én faktor er understreket.⁽⁵⁾

Faktoranalysens gruppering av søppelkategorier er rimelig fra flere synspunkter. For det første bekreftes den matematisk ved hjelp av korrelasjonsanalyse (også gjennomført ved Norsk Regnesentral).⁽⁶⁾ For det andre - og viktigere - den samsvarer godt med det bilde av forsøplingstyper vi hadde dannet oss under feltarbeidet. Samsvaret er såvidt godt at jeg tror vi trygt kan betrakte faktorene som uttrykk for fem forskjellige forsøplingstyper. En kort omtale av faktorene vil illustrere dette:

FAKTOR 1 - "Ølsøppel"

Dette er klart søppel som efterlates av lokalfolk (eller andre) som er ute i naturen og drikker øl, tenner bål og røyker. Vi har sett denne faktoren utfolde seg flere steder: Selektivt og i liten målestokk på Hvitodden (hvor én guttegjeng hadde hatt fest én gang) - intensivt og sammenvevet med andre faktorer på Rødlandet (som var tett befolket med bålplasser og flaskeskår).

FAKTOR 2 - "Drivsøppel 2"

Foruten Bæreposer omfatter denne faktoren kun enkelte (stort sett mindre utbredte) former for drikkeemballasje. Det var vårt inntrykk at disse typene emballasje (særlig Melk Norsk Papp) svært ofte forekom som drivsøppel. Bæreposer er som kjent også vanlige som drivsøppel.

FAKTOR 3 - "Kiosksøppel"

Faktoren omfatter de to vanligste former for drikkeemballasje fra kiosk - Melk Norsk Plast og Brus Norsk Papp < 0,3 liter. Forekomsten av tobakksvarer i denne faktoren synes også rimelig. Kategorien Andre Plastposer omfatter bl.a. klare plastposer som er brukt til mat og snacks (f.eks. frukt).

FAKTOR 4 - "Tursøppel"

Faktoren inneholder søppeltyper som man må anta forekommer i forbindelse med litt mere organiserte husholdninger enn et besøk ved stranden krever. Foruten mere "seriøse" drikkevarer (polflasker, ølbokser, flasker til husholdningssaft), omfatter den drikkebeger (og trolig også papptallerkner). Sammensetningen antyder dagsbesøk eller hytteturister heller enn familier med barn på strandtur (Faktor 3).

FAKTOR 5 - "Drivsøppel 5"

Her finner vi de klassiske drivsøppeltypene som vi har omtalt ovenfor (Andre Plastflasker og Isopor), såvel som mindre vanlige former for drikkeemballasje, som trolig er mest utbredt som drivsøppel (sml. Faktor 2).

Utfra Hovedkomponentanalysens resultater ble det nå gjort flere forsøk på å gruppere feltene matematisk. Disse må stort sett sies å ha vært mislykkede. Enkelte begrensede tendenser fremkommer riktignok: En videreføring av Hovedkomponentanalysen klassifiserer Felt 17 og 18 som "Ølsøppel"-felter, Felt 5 som et "Kiosksøppel"-felt, Felt 18 og 21 som felter med mye "Drivsøppel 2" og Felt 2 og 19 som felter med "Drivsøppel 5". En Clusteranalyse med utgangspunkt i Hovedkomponentanalysens koordinater samler Felt 2, 19 og 21 i en gruppe, Felt 17 og 18 (og i mindre grad 3 og 4) i en annen gruppe, skiller ut Felt 5 og 1 og lar være å ta stilling til resten.

De fremkomne resultatene bekrefter i grunnen bare inntrykk jeg selv hadde dannet meg av feltene på mere eller mindre impresjonistisk maner. Der jeg selv var i tvil (f.eks. om Felt 21 hører sammen med Ølfeltene eller Drivsøppelfeltene) ser det ut til at maskinene også tviler. Sæbø vurderte resultatene som tegn på at det var svært store uregelmessigheter i materialet, og mente det var begrenset hvor mye lenger man kunne komme ved statistiske metoder uten meget stort forbruk av tid og penger.

Tre viktige årsaker til dette kan efter min mening være:

Noen søppeltyper (f.eks. Bæreposer) er alltid sortert i en og samme kategori, men forekommer i en rekke forskjellige egenskaper i felten - som kiosksøppel, som drivsøppel, som ølsøppel etc.
Faktorene uttrykker trolig faktiske forsøplingstyper, men de ferreste av feltene har klar og entydig dominans av kun én eller to av disse typene. De få felter som har slik dominans har derfor en tendens til å "overdøve" mere diffuse differensieringer i flertallet av feltene. Det statistiske programmet lykkes i å gruppere sammen felter med stor dominans av enkelte søppeltyper, men fanger ikke opp differensieringen i den "bakgrunnsforsøpling" som finnes i alle feltene (dels som drivsøppel, dels som rester efter mere eller mindre vellykket renovasjon). Det er karakteristisk at det mest "mettede" og allsidig forsøplede av alle feltene (Felt 4) ikke grupperes entydig av noen av analysene, sikkert nettopp fordi det fremviser flere klare - men motstridende - tendenser.
Analysen tar utgangspunkt i talte søppeltyper, men disse utgjør bare en begrenset del av den totale forsøpling i feltene. Hadde man talt opp og kategorisert alle objekter som ble funnet (et større arbeid), ville man fått et mere fullstendig uttrykk for Faktorenes sammensetning, og for deres relative vekt i feltene, som lettere hadde underkastet seg matematiske metoder.

Jeg har derfor valgt å oppgi tanken om en konsekvent og altomfattende feltgruppering, og heller forsøkt danne meg et bilde av de forskjellige søppelfaktorers relative vekt i kategoriene. Jeg har improvisert en metode for å måle "graden av faktoroppfyllelse" i feltene. Metodens forsvarlighet fra en statistikers synspunkt kan sikkert diskuteres, men siden dens resultater ikke motsier noe av det de mere avanserte metoder har antydet, har jeg valgt å bli stående ved den.

b) Ordning av feltene efter grad av Faktoroppfyllelse

Graden av faktoroppyllelse ble regnet ut på følgende måte:

(1) Justering av "isolater" og "konsentrater"

Som nevnt ovenfor (s.34-5) er noen felter å regne som isolater - svært lokale søppelkonsentrasjoner uten oppland (som Felt 4 eller 17). Jeg har justert deres areal ved å legge til et tomt oppland på to-tre ganger det undersøkte areal - i det følgende vil altså Felt 4 regnes som 4000 m² stort, istedenfor 1000 som er det reelle areal. Konsentrater er større områder (Felt 3, 5 og 18) med en funnkonsentrasjon og sammensetning som er atypiske for parken totalt sett. Siden det ikke kommer på tale å vurdere disse feltene som annet enn mere eller mindre enkeltstående tilfeller, har jeg gitt dem et mindre oppland, avhengig av min vurdering av hvor mye av opplandet vi faktisk fikk med oss i undersøkelsen i hvert tilfelle. I tillegg er en del av de andre feltenes areal justert skjønnsmessig, efter min vurdering av i hvilken grad de representerte konsentrasjoner. (En oversikt over justerte og reelle feltarealer gir i Tabell 7).

(2) Normalisering av funnmengder efter feltenes areal

Med utgangspunkt i de justerte feltarealer har jeg så regnet om funnhyppigheten i hvert felt til en normalverdi for feltstørrelse lik 4000 m². (Justert funnmengde = reell funnmengde dividert på justert areal multiplisert med 4000.)

(3) Omregning av funnmengde til faktoroppfyllelsesgrad

Oppfyllelsesgraden for hver faktor ble nå utregnet for hvert felt. I utregningen ønsket jeg å ta hensyn såvel til funnmengden i hver av søppelkategoriene i faktoren, som til hvor mange av kategoriene som hadde funn. Faktoroppfyllelsesgraden (f) ble derfor utregnet efter følgende formel:

f = (k₁ x k₂)+(k₁ x k₃)+(k₁ x k₄)+(k₁ x k₅)+(k₂ x k₃)+(k₂ x k₄)+(k₂ x k₅)+(k₃ x k₄)+(k₃ x k₅)+(k₄ x k₅) : 10,

hvor k₁.... k₅ er faktorens søppelkategorier.

Omregningen reduserer de 22 søppelkategoriene til fem enkeltverdier, som lettere kan overskues og danne grunnlag for klassifisering av feltene. Faktoroppfyllelsesgraden i hvert felt er vist i Graf 9. Grafen er et slående uttrykk for den variasjonsbredde vi har talt om til nå. Enkelte felter (f.eks. Felt 17 eller Felt 5) er klart og entydig dominert av kun én faktor (m.a.o. av én gruppe søppelkategorier). Andre felter er mere allsidig forsøplet - ikke forbausende er det særlig nettopp de feltene vi før har omtalt som "mettede" - Felt 4 og Felt 19. Et interessant trekk ved grafene er at den ekstreme variabilitet ser ut til å gjenta seg også i de felter som har mindre grad av faktoroppfyllelse. I det oppblåste utsnitt av Graf 9 hvor de mest dominerende feltene er utelukket, finner vi en en slående strukturlikhet med hovedgrafen - til tross for forskjellene i skala.⁽⁷⁾

Det siste trekket har mere enn kuriositetens interesse. Faktisk kan vi finne igjen nesten identiske strukturelle gjentagelser mellom felter i grafene ved ulik skalaforstørring (m.a.o. felter hvor forholdet mellom oppfyllelsesgraden til de fem faktorene er mer eller mindre identisk). Det klareste eksempel er Felt 6, Felt 18, Felt 11, og - med en del forskyvning av Faktor 2 og 4 - Felt 14. I alle disse feltene er faktoroppfyllelsesgraden høyest for Faktor 1 (men den overskygger ikke de andre totalt). Dernest kommer Faktor 3, og Faktor 5 har liten betydning. Det samme gjelder Faktor 2 og 4 (unntatt i Felt 14).

Eksemplet er det mest slående på grafen, men ved lignende vurderinger kan også de andre feltene grupperes mer eller mindre entydig. Prosessen blir selvsagt skjønnsmessig, men kravene til nøyaktighet trenger ikke nødvendigvis være så store i dette tilfellet. Efter vurdering av grafene og sammenholding med det jeg ellers vet om feltene, er jeg kommet frem til følgende gruppering av undersøkelsens 21 prøvefelter:

I. "ØLSØPPEL"

I denne gruppen inngår Felt 6, 11, 14, 15, 16, 18, 20. Alle disse feltene har en klart dominerende Faktor 1 (Øl- og Brusflasker, Tobakksvarer, Bæreposer og Andre Bokser), og lave verdier for Faktor 5 (Drivsøppel 5). Faktor 3 har middels verdi, og Faktor 2 og 4 er variable, men som regel lave. Det dreier seg m.a.o. om felter hvor forsøplingen hovedsakelig kommer av (Lokalfolks?) besøk - dagsturer eller overnatning med leirbål (på de fleste av feltene fant vi leirbålrester), pølsestekning osv. Feltene har videre lite drivsøppel (Faktor 2 og 5) enten fordi de er godt renovert, eller fordi de ligger beskyttet til. De har imidlertid oftest mer av Faktor 2 enn av 5. Dette tror jeg viser at Faktor 2 er typisk "nærlands" drivsøppel, mens drivsøppelet i Faktor 5 finnes i større grad på utsatte steder ut mot havet. Felt 18 (som er meget søppelrikt) er gruppert sammen med en rekke moderat forsøplede felter, fordi det har samme forsøplingsstruktur (ikke samme forsøplingsintensitet).
To andre felter har mer eller mindre klar forbindelse med denne gruppen, men skiller seg ut fordi én eller to faktorer er svært forsterket: Felt 17 har en abnorm forsterkning av Faktor 1, og en tilsvarende svekkelse av alle de øvrige faktorene. Feltet er m.a.o. svært ensidig forsøplet og har lav "metningsgrad". Sagt på en annen måte, det er godt renovert, men har plutselig blitt utsatt for én enkeltstående tungtveiende søppelpåvirkning - en guttegjeng på øltur. Felt 21 kan også under tvil regnes til denne gruppen, men her er begge drivsøppelfaktorene (2 og 5) svært forsterket. Feltet kan tolkes som en kombinasjon av to sett med omstendigheter - en bakgrunnsforsøpling som ligner den fremherskende i denne gruppen, og en særlig intens drivsøppelpåvirkning som "overdøver" denne bakgrunnen.

II. "METTET SØPPEL"

To felter peker seg ut som klart de mest "avrundede" og allsidig forsøplede - Felt 4 og Felt 19. De fremviser klare strukturlikheter (overvekt av Faktor 1 og Faktor 5, undervekt av Faktor 3), som tyder på at begge ligger utenfor allfarvei (i og med at det er såvidt lite Kiosksøppel), og er blitt gradvis "mettet" gjennom lang tids uavbrutt forsøpling. Felt 4 ligger i innlandet og har derfor mindre overvekt av Faktor 5 enn Felt 19, som ligger i havgapet. Felt 19 har til gjengjeld en mindre dominerende Faktor 1 - altså ferre "ølbesøk". De kan derfor antas å stå som representanter for to varianter av det typiske metningsbilde i Skjærgårdsparken: Felt 4 som en "nærlands" variant, Felt 19 som en "skjærgårds" variant. At de to feltene faktisk kan regnes som typiske antydes også av at deres forsøplingsbilde ligner en oppsummering av to typer bakgrunnsforsøpling: "Ølsøppel", som jeg har beskrevet ovenfor, og "Drivsøppel 5" som jeg skal ta opp nå.

III. "DRIVSØPPEL 5"

Dette er felter med klar og entydig dominans av Faktor 5, og svært lite av alle de andre faktorene. Slike felter er Felt 2, Felt 10 og (selv om faktoren nesten er usynlig på grafen) Felt 8. Alle disse feltene er lett forsøplede, åpne svaberg i havgapet, og har derfor lite besøk. Deres forsøplingsbilde kan regnes som en typisk form for bakgrunnsforsøpling i svært store deler av Skjærgårdsparken.

IV. "DRIVSØPPEL 5/2"

Felt 9, 12 og 13 er også lite besøkt, men ligger nærmere land, og har derfor en noe svekket Faktor 5 og en noe styrket Faktor 2. Andelen av annen søppel varierer ganske sterkt, noe som tyder på at denne gruppen er langt mindre homogen enn den forrige. Felt 13 har således et sterkt innslag av Kiosksøppel i tillegg. Jeg har også inkludert Felt 7 i denne gruppen, selv om Faktor 5 er så godt som fraværende her. Tilsammen gir disse feltene det jeg tror må kunne betegnes som et tredje typisk mønster for bakgrunnsforsøpling - den som ofte finnes nær land, på beskyttede steder.

V. KIOSK- OG TURSØPPEL

Felter med dominerende Faktor 3 eller Faktor 4 finnes det få av i parken. Foruten Felt 13, som vi alt har diskutert, er de eneste aktuelle kandidater Felt 1, 3 og 5. Alle disse feltene er imidlertid atypiske, og kan ikke regnes som uttrykk for noen samlet tendens. Dette tar jeg som uttrykk for at Kiosk- og Tursøppel ikke kan dokumenteres å spille noen selvstendig rolle i bakgrunnsforsøplingen av Skjærgårdsparkens strender. De kan derimot ha en viktig påvirkning på enkelte steder, som Felt 5, hvor Kiosksøppel (Faktor 3) er sterkt dominerende, eller Felt 1, hvor Tursøppel (Faktor 4) dominerer. Felt 3 er nok et spesialtilfelle. Her er alle faktorene svært lave - til tross for at stedet er meget godt besøkt. Jeg tar dette som uttrykk for at dette stedet (Langesund Bad) er særlig godt renovert. Feltets søppelsammensetning er altså det stikk motsatte av de mettede feltenes (Felt 4 og 19).

c) Utregning av totalforsøplingen i Skjærgårdsparken

Drøftelsen ovenfor gir grunnlag for å bygge en modell for beregning av totalforsøplingen av Skjærgårdsparkens strandområder. I modellen inngår tre hovedkomponenter:

Bakgrunnsforsøpling, definert som forsøpling med lav intensitet men stor utbredelse, og forskjellig karakter avhengig av områdets natur. Modellen regner ØLSØPPEL, DRIVSØPPEL 5, DRIVSØPPEL 2/5 og METTET SØPPEL som typer av bakgrunnsforsøpling som kan dekke varierende områder av parken med varierende intensitet.⁽⁸⁾
Typefelter, som gir uttrykk for enkeltstående og svært ensidige påvirkninger som rammer meget begrensede områder. I modellen er FELT 17, FELT 1 og FELT 21 regnet som typefelter. Deres betydning i modellen kan tolkes som hhv. "enkeltstående fylleslag", "moderat besøkt familiestrand" og "lokal konsentrasjon av drivsøppel".
Stedsfelter, som angir søppelsammensetningen på noen få enkeltsteder med særlig høy besøksfrekvens, og derfor eksepsjonelle forsøplingsforhold. I motsetning til de andre faktorene i modellen, er stedsfeltene ikke ment å være typiske for noe annet enn seg selv. De er felter vi vet det bare finnes ett av i parken. De tre stedsfeltene er FELT 3, FELT 5 og FELT 18.

I modellen inngår dessuten en rekke variable som kan endres for å simulere forskjellige typer forhold som påvirker forsøplingsbildet i Skjærgårdsparken. Disse variable er:

Tynning, som reduserer søppelintensiteten for vedkommende komponent. Velger man f.eks. en Tynning på 5 for Stedsfelt 5, vil det skje en reduksjonen i søppelmengden på 5% for alle kategorier i feltet.
Metning øker intensiteten i bakgrunnsforsøplingen. Virkningen er tenkt å tilsvare virkningen av redusert renovasjon - når man tilfører metning, tilføres området en viss prosentdel av den gjennomsnittlige søppelsammensetning i Felt 4 og Felt 19 (de mest mettedefelter).⁽⁹⁾
Antall velger antall forekomster av hvert av typefeltene. Velger man Antall=25 for Typefelt 17, sier man at det har foregått 25 fylleslag i parken som helhet.
Ganger velger størrelse for Stedsfeltene. Felt 5 har f.eks. et justert areal på 6600 m². Dette er klart for lite til å representere hele Rognstranda Campingplass - men det faktiske område som forsøples som det utsnitt vi undersøkte vil variere med f.eks. værforholdene. Ett år kan Stedsfelt 5 ha en utbredelse på ca. 5 ganger 6600 (dette er et realistisk anslag for inneværende år). I år med særlig godt vær, vil også mere avsidesliggende deler av området bli tatt i bruk, og Ganger må økes til f.eks. 6. Reduserer man samtidig Tynningen til 1, forutsetter man maksimal søppeltetthet i hele dette området.
Fordeling velger forholdstall for utbredelsen av de fire typer bakgrunnsforsøpling. Et år med mye uvær, mye drivsøppel fra havet og lite turisme, kan f.eks. DRIVSØPPEL 5 økes til 60%. Et år med godvær, kan ØLSØPPEL økes til 30%. Om renovasjonens effektivitet reduseres, kan METTET SØPPEL økes.⁽¹⁰⁾

Modellen er selvsagt ikke ment som annet enn et (muligens amatørmessig) forslag til hvordan prosesser som dem vi her snakker om kan studeres, og den kan selvfølgelig kritiseres for manglende hensynstagen til en mengde kompliserende faktorer. Meningen har har bare vært å gi et grovt anslag av hvordan varierende omstendigheter kan tenkes å påvirke hverandre, og tilsammen endre strukturen i totalforsøplingen av Skjærgårdsparken.

Ved input av nye variable, regner modellen ut totalverdier for hver søppelkategori innen hver hovedkomponent, summerer opp komponentene, og leverer et anslag for den totale søppelmengde i parken, regnet i antall kategoriserte gjenstander, vekten av den totale søppelmengde⁽¹¹⁾ og vekten omregnet til søppelsekker (gjennomsnittlig vekt per søppelsekk er satt til 7,2 kg, som var snittet for de sekker vi samlet).

10. Konklusjoner

Ved hjelp av den beskrevne modell har jeg gjort tre overslag over den totale søppelmengde i Skjærgårdsparken, under forutsetninger jeg har kallt "Godvær" (CASE 1), "Uvær" (CASE 2) og "Redusert renovasjon" (CASE 3). En oversikt over valgte variable for de tre overslagene og utskrift av resultatene er gitt i Appendix til rapporten. Appendix inneholder også grafiske fremstillinger av de forskjellige søppeltypers andel i den totale søppelmengde. Grunnet våre vektdatas dårlige kvalitet er vektforhold kun vist for Case 1.

Nedenfor følger en kort drøftelse av de tre tilfellene, i lys av undersøkelsens overordnede målsetninger, og en oppsummering av undersøkelsens resultater.

a) Totalmengden av søppel i Skjærgårdsparken

I de tre cases varierer de totale søppelmengder fra ca. 11000 til til ca 13000 kategoriserte gjenstander - altså 11-12 ganger så mange som vårt feltarbeid fant. Tatt i betraktning av at vi har undersøkt ca. 7-8% av Skjærgårdsparkens totale strandområder, kan disse tallene i og for seg virke rimelige. Men man må huske på at våre prøvefelter nok har hatt større søppeltetthet enn gjennomsnittlig i parken. Derfor kan alle overslagene være noe høye.

De registrerte gjenstander utgjør imidlertid kun en liten del av den totale forsøpling - et mere interessant mål for denne er søppelets totalvekt. Som jeg flere ganger har sagt, er imidlertid vårt materiale om søppelvekter for dårlig til å danne grunnlag for utregninger som ovenfor. Jeg har derfor foretatt to uavhengige anslag av søppelets totalvekt - som er merket (1) og (2) i oversiktene i Appendix. Overslag (1) er gitt ved hjelp av en noe forenklet versjon av ovenstående modell. Overslag (2) er en direkte omregning av antall gjenstander funnet til antall kg. (Vi fant gjennomsnittlig 15,62 kg. søppel per 100 registrerte gjenstander.) De to overslagene gir til dels sterkt avvikende resultater - noe som selvfølgelig kommer av at de forskjellige forsøplingstyper i modellen har forskjellig antall registrerbare gjenstander per kg. søppel. Det dårligst samsvar finnes i Case 2 ("uvær") når andelen av drivsøppel stiger. Siden drivsøppel må kunne flyte, har det lavere egenvekt enn f.eks. ølsøppel, og følgelig en lavere reell vekt per kategorisert gjenstand enn i våre rådata. Alt i alt vil jeg vurdere vektanslag (1) som mere pålitelig i Case 2, mens vektanslag (2) kanskje kan tillegges noe mere betydning i Case 1. I Case 3, hvor søppelsammensetningen er mest allsidig, kan de to anslag kanskje gis omtrent den samme vekt. Dette gir en total søppelmengde i de tre Cases på ca. 1500 kg. (Case 1), ca. 8-900 kg. (Case 2), og 1500-2000 (Case 3). Omregnet til søppelsekker (á ca. 7,2 kg.) gir dette hhv. 200-250 sekker (Case 1), 100-150 sekker (Case 2), og ca. 250 sekker (Case 3). Sett i lys av antall søppelsekker innsamlet under opprydningsaksjonene i våres (jfr. s.15-16), er disse tallene langt fra usannsynlige, særlig fordi vi har utelukket "store gjenstander" (hele presenninger, bildekk etc.) fra vår analyse.

To presiseringer må knyttes til disse konklusjonene:

Vi omtaler her utelukkende frittliggende søppel - modellen har ingen mulighet for å si noe om hvor mye søppel som vil samles inn fra oppsatte søppelstativer.
Søppelmengden og sammensetningen gir uttrykk for totalforsøplingen som vil finnes i parken ved slutten av sommeren, under forutsetning av at det er foretatt opprydning i området samme vår. Denne opprydning fjerner en betydelig del av den søppel som har samlet seg opp om vinteren - og denne har selvsagt en helt annen sammensetning enn det søppelet vi her omtaler (bl.a. mye mere drivsøppel).

b) Andelen av forskjellige materialer og emballasjetyper

Viktige trekk ved søppelsammensetningen ser ut til å forbli mer eller mindre konstante i de tre Cases. Den variable faktoren er først og fremst forholdet mellom andelen av drivsøppel og drikkevareemballasje - forholdet mellom andre søppelkategorier er i alle tilfellene noenlunde konstant. Sammenlignet med det bilde Graf 1.a gir - altså søppelfordelingen i undersøkelsens rådata - er det igjen drivsøppelets økende betydning vi særlig merker oss. Blant de forskjellige typer drikkemballasje, får særlig Melk Norsk Papp og Ølflasker økt betydning i totalforsøplingen enn i rådataene.

Et annet generelt trekke ved søppelsammensetningen er den helt sentrale rolle emballasje spiller i forsøplingsbildet. I våre rådata utgjorde emballasje 44,6% av forsøplingen (vektmessig), i totalforsøplingen er andelen - ca. 40-45%. Kiosk- og drikkeemballasje utgjør alene nærmere 30%.

De forskjellige kategorier av drikkeemballasje har imidlertid svært forskjellig vekt. En omtrentlig rangering kan se omtrent slik ut:

Ølflasker (ca. 20% av drikkevareemballasjen)
Melk Norsk Papp (Melkekartonger) (inntil 18% i Case 2)
Brusflasker (ca. 10%)
Brus Norsk Papp < 0,3 liter og Melk Norsk Plast (særlig "Fanta", "Kjeft", "Milk Shake" og yoghurtbeger) (ca. 9-10% hver)
Metallbokser til øl og brus (ca.8-9%)
Utenlandsk melkeemballasje (varierer sterkt, fra 5,9% i Case 1 til nesten 11% i Case 2).
Andre norske drikkeemballasjetyper har svært liten andel i det totale forsøplingsbildet.

Det er forøvrig verd å merke seg at Andre Plastflasker er en forsøplingskilde nesten på høyde med all drikkeemballasje sammenlagt. Til tross for denne kategoriens manglende indre differensiering i vår undersøkelse, gir dette grunnlag for å spørre om det ikke bør vurderes å legge avgifter på plastflasker til "teknisk bruk", såvel som på drikkevareemballasjen.

Det samme kan sies om Bæreposer, som er en sann landeplage i dette området. Det er også svært mange "Andre Plastposer", men vurderingen er her noe vanskeligere, da kategorien er litt for diffust definert. Stort sett er imidlertid slike poser relativt små og ofte av tynt og relativt nedbrytelig (?) plast.

Kioskemballasjen er som sagt ikke videre differensiert efter art, men vårt inntrykk (som delvis ble bekreftet av stikkprøven vi refererte til på s.23-4) er at enkelte typer snacksemballasje er av særlig stor betydning. I denne sammeheng har jeg allerede fremhevet foliforede plastposer til potetgull osv.

Ellers er det klart dominerende søppelmaterialet plast (over 30% - trolig nærmere 40%, regnet efter vekt). Det er viktig å merke seg at volummessig må plast utgjøre en vesentlig høyere andel enn dette igjen, da det er en god del metall og glass i søppelet som har mye høyere egenvekt enn plasten (det samme gjelder forøvrig vått papir - vi hadde ikke anledning til å tørke det før veiing). Det er faktisk trolig at plast volummessig utgjør i alle fall 60-70 % av den samlede søppelmengde - et tall som maner til eftertanke.

c) Tidsbruk på renovering

Overslag om tidsbruk på grunnlag av den tid vi brukte på renovering synes ofte alt for lave. F.eks. brukte vi tilsammen ca. 1335 minutter ren ryddetid (uten transport etc.) på 78200 m², altså ca. 17 minutter per 1000 m². Dette skulle gi en samlet ryddetid på noe over 290 timer på Skjærgårdsparkens strender (ca. 1.031.000 m²) totalt sett. Sammenlignet med den tid som gikk med å rydding under den store aksjonen i våres (1300 timeverk på et område som trolig var mindre enn dette, er det beregnede tallet latterlig lavt. Regnet per kg. blir det ennå verre - vi brukte ca. 8,3 minutter per kg., noe som gir en total ryddetid for 1,5 tonn på 180 timer. Årsaken er her igjen sterkt varierende forsøplingstetthet, landskaps- og værforhold. Et overslag ved hjelp av den beskrevne modell, gir således en ryddetid på nesten 400 timer, noe som tross alt er mere realistisk.

I tillegg må man regne med at betydelige mengder tid går med til transport av ryddemanskaper og det innsamlede søppel (renoveringstjenesten i Skjærgårdsparken har begrenset kapasitet), pluss vanlige tillegg til spisepause etc. Alt i alt tyder våre erfaringer på at det ikke vil være urimelig å tredoble det utregnede timetall, og dermed regne med en reell arbeidstid på nærmere 1200 timeverk. Med en timelønn på f.eks. 71,- kr (lønnstrinn 21), kan man altså beregne rene arbeidskostnader til ryddingen (eksklusive transportutgifter for søppelet, sosiale avgifter etc.), på 85.200,- kr.

d) Sammenligning med undersøkelser i Osloregionen

Man kan til slutt helt kort trekke noen paralleller mellom denne undersøkelse og to andre undersøkelser gjort av Stiftelsen Miljøforskning med støtte fra Statens Forurensningstilsyn - begge i Osloregionen.

Tabell 8 gir en sammenligning av funnmengder innen sammenlignbare kategorier for min undersøkelse og Skjønsbergs fra 1986. Flere faktorer er slående ved denne sammenligning:

Med en total funnmengde innen de aktuelle kategorier som kun er dobbelt så stor som Skjønsbergs har vi funnet nesten 6 ganger så mange Ølflasker, 12 ganger så mange "Andre flasker" (deriblant Polflasker), 5-6 ganger så mange melkekartonger (Melk Norsk Papp), og 4 ganger så mange 2-liters brusflasker (Brus Norsk Plast = 2 l.). Et par av disse kategoriene er kanskje for små i begge undersøkelsene til noen virkelig sammenligning, men vi kan fastslå med sikkerhet at det er vesentlig flere Ølflasker og Melkekartonger i Skjærgårdsparken enn i Oslomarka.
I Oslomarka synes det derimot (prosentmessig) å være flere Brusflasker og plastemballasje til brus (Brus Norsk Plast). Da det også er høye prosentandeler av Tobakksforpakninger og Andre Plastposer i Oslomarka, tyder dette på at forsøplingsbildet der er mere dominert av forsøplingstypen KIOSKSØPPEL (Faktor 3) enn av ØLSØPPEL (Faktor 1), som har slik en sentral plass i Skjærgårdsparken. Dette er ikke urimelig i et område nærmere by. Vi så at det samme gjalt i mindre målestokk i områdene nær Langesund i Skjærgårdsparken.
Denne antagelse bekreftes av at antall Bæreposer (Faktor 1 og Faktor 2) er lavere i Skjønsbergs undersøkelse enn antall Andre Plastposer (Faktor 3), mens det omvendte gjelder i Skjærgårdsparken.

Disse konklusjonene underbygges av Rises undersøkelse i "Oslos Randsoner" i år. Totalfunnene i denne undersøkelsen er vist i Graf 10. Vi ser igjen den samme forskyvning vekk fra melkekartonger og Ølflasker mot forskjellige former for brusemballasje, fra bæreposer til andre plastposer og tobakksforpakninger.

Mye tyder altså på at forsøplingsbildet i Osloregionen og i Skjærgårdsparken er av ganske forskjellig natur. Dette er selvfølgelig ikke akkurat noen sensasjonell konklusjon, i og med at de to områdene har såvidt forskjellig besøksfrekvens og bruksmåte.

* * *

Appendix: Tabeller og grafer

TABELL 1: Rognstranda - søppel i og utenfor søppelkasser

Prøvefeltets nummer/navn		Felt 5: Rognstranda
Kat.Kode	Kategorier	Funn	Søppelkasser
I.a.	BrusFl/Retur	4	0
I.b.	ØlFl/Retur	7	0
I.c.	PolFl/Retur	0	0
I.d.	Fl/Ikke-retur	2	0
II.a.	Bokser/Drikke	5	1
II.b.	Bokser/Andre	0	0
III.a.	MelkNoPa	0	0
III.b.	MelkNoPl	24	23
III.c	MelkUtenl	0	0
IV.a.	BrusNoPa >0,3	1	0
IV.b.	BrusNoPa <0,3	11	18
IV.c.	BrusNoPl =2	1	0
IV.d	BrusNoPl >0,3	1	0
IV.e.	BrusNoPl <0,3	0	0
IV.f.	BrusUtenl	0	0
V.a.	Drikkebeger	11	34
VI.a.	Bæreposer	5	5
VI.b.	Andre PlPoser	29	13
VII.a.	TobakForpakn	17	6
VII.b.	EngangsLight	4	0
VIII.a	AndreFlPl	0	0
VIII.b.	IsoporKass	2	0

SUM	Glassflasker	13	0
PROSENT	av total i feltet	10,48	0
SUM	Plast, drikkeemb. (No)	26	23
PROSENT	av total i feltet	20,97	23,00
SUM	Papp, drikkeemb. (No)	12	18
PROSENT	av total i feltet	9,68	18,00
SUM	Annen drikkeemballasje	16	35
PROSENT	av total i feltet	12,90	35,00
SUM	All drikkeemballasje	67	76
PROSENT	av total i feltet	54,03	76,00
SUM	Plastposer	34	18
PROSENT	av total i feltet	27,42	18,00
SUM	Tobakksvarer	21	6
PROSENT	av total i feltet	16,94	6,00
SUM	Isopor, AndrePlFl	2	0
PROSENT	av total i feltet	1,61	0

TOTAL	SUM ALLE KATEGORIER	124	100

TABELL 2: Sorteringsnøkkel under søppelbehandling
(eksklusive søppel fra kasser, Rognstranda)

A. SORTERING EFTER ANTALL
I.	Glassflasker
	I.a.	RETURFLASKER	- BRUS	31	(3,02%)
	I.b.		- ØL	62	(6,04%)
	I.c.		- POLETS	8	(0,78%)
	I.d.	IKKE RETURFLASKER		17	(1,66%)
II.	Metallbokser
	II.a.	BOKSER TIL DRIKKE		29	(2,83%)
	II.b.	ANDRE BOKSER (aerosol, hermetikk, etc.)		44	(4,29%)
III.	Kartong- og begeremballasje til melkeprodukter
	III.a.	NORSK	- PAPP, PAPIR	32	(3,12%)
	III.b.		- PLAST	43	(4,19%)
	III.c.	UTENLANDSK		15	(1,46%)
IV.	Kartong-, beger- og poseemballasje til saft, brus
	IV.a.	NORSK	- PAPP, PAPIR : > 0,3 liter	16	(1,56%)
	IV.b.		< 0,3 liter	39	(3,80%)
	IV.c.	NORSK - PLAST	= 2,0 liter	19	(1,85%)
	IV.d.		> 0,3 liter	5	(0,49%)
	IV.e.		< 0,3 liter	8	(0,78%)
	IV.f.	UTENLANDSK		2	(0,19%)
V.	Annen drikkeemballasje
	V.a.	DRIKKEBEGER		95	(9,26%)
VI.	Plastposer
	VI.a.	BÆREPOSER		163	(15,89%)
	VI.b.	ANDRE PLASTPOSER		144	(14,04%)
VII.	Tobaksemballasje
	VII.a.	TOBAKSFORPAKNINGER		82	(7,99%)
	VII.b.	ENGANGSLIGHTERE		19	(1,85%)
VIII.	Annen emballasje
	VIII.a.	ANDRE PLASTFLASKER (parafin, såpe etc.)		72	(6,02%)
	VIII.b.	FISKEKASSER I ISOPOR (inkl. større rester)		81	(7,89%)

TOTALT ANTALL GJENSTANDER				1026	(100%)

B. SORTERING EFTER VEKT
1.	Emballasje
	1.a.	GLASSFLASKER	30,65 kg	(19,13%)
	1.b.	DRIKKEEMBALLASJE (ikke glass/metall)	6,48 kg	(4,04%)
	1.c.	KIOSKVARER	7,00 kg	(4,37%)
	1.d.	PLASTPOSER	12,35 kg	(7,71%)
	1.e.	ANNEN PLASTEMBALLASJE	12,56 kg	(7,84%)
	1.f.	ANNEN EMBALLASJE	2,47 kg	(1,54%)
2.	Annet
	2.a.	GLASS	7,94 kg	(4,96%)
	2.b.	METALL (inkl. emballasje!)	22,53 kg	(14,06%)
	2.c.	PLAST	32,97 kg	(20,58%)
	2.d.	PAPIR, PAPP	9,96 kg	(6,22%)
	2.e.	ANNET (ikke tre)	15,32 kg	(9,56%)
TOTALVEKT (1+2)			160,23 kg	(100%)
3.	Store gjenstander
	3.a.	BILDEKK		43,81 kg
	3.b.	TROSSER, PRESENNINGER		20,00 kg
	3.c.	ANDRE STORE GJENSTANDER		17,35 kg

TOTALVEKT (1+2+3)				241,39 kg

TABELL 3: Typer av kioskemballasje i nærheten av Felt 3

Drikkeemballasje (norsk)
	Metall	6
	Plast (2 liter)	2
	Papp (over 0,3 liter)	11
	Papir (under 0,3 liter)	1
Salt-snack poser
	Folieforet plast	6
	Papir	1
Emballasje til is (papir)		3
Sjokolade o.a.
	Plast	30
	Papir	4
Kjeks (plast)		1
Tobaksforpakninger
	Plast og papir	1
	Papir	4

SAMMENLAGT VEKT		1,08 kg

TABELL 4: Fortegnelse over undersøkte prøvefelter i Skjærgårdsparken

NR.	FELTNAVN	REN	FELTTYPE	RESULTATER
				ANT	KG	LIT	KVM	MIN
1	LANGØYA NORD	J	nærøy, bad	77	22,3	120	6000	225
2	LANGØYA ØST	N	nærøy, sva	38	6,3	120	3500	200
3	LANGESUND BAD	J	nærland, bad	62	4,8	60	3400	180
4	JYPLEVIKTANGEN	N	nærland, str	76	10,5	90	1000	75
5	ROGNSTRANDA	J	nærland, camp	124	13,3	120	3300	360
-5a	ROGNSTRANDA +		* SØPPELKASSER *	100	7,1	60	-	-
6	SKOKLØYA	J	nærøy, bad/skog	43	5,0	60	4800	240
7	SALTHOLMEN	N	nærøy, sva	2	0,3	3	1100	45
8	SÅSTEIN	J/N	utøy, sva/str	6	0,4	7	4100	180
9	PRISGRUNN	J	utland, hytte, str	12	2,2	20	1100	60
10	IRIS	N	utland, sva	12	1,4	20	3600	60
11	KRÅKA	J	utøy, bad	26	1,7	20	4200	90
12	HARALDS ØY	N	nærøy, hytte	12	1,0	20	1800	45
13	EGGELØS	J	utøy, kløft/str	17	1,4	40	1000	45
14	ØSTRE HOLME	J	nærøy, hytte/skog	40	5,5	50	8000	90
15	HAVNEHOLME	J/N	nærøy, hytte	7	0,9	7	1000	60
16	TONER	J/N	utøy, leir, bad/sva	10	0,8	7	4100	45
17	HVITODDEN	J/N	nærøy, str	80	12,8	60	2100	90
18	RØDLANDET	J/N	nærland, bad/leir	174	41,3	180	9100	180
19	LANGESKJÆR	N	utøy, kløft/sva	102	15,5	210	7100	180
20	HVITTENSKJUL	N	utøy, sva	20	3,1	20	6900	90
21	VÅGØY	N	nærøy, hytte, sva	86	10,0	100	1000	90

TILSAMMEN				1126	160,2	1387	78200	2630

I beskrivelsen er brukt følgende forkortelser:
  nærøy - øy nær land
  utøy - øy lenger fra land
  bad - pen/brukt badeplass
  str - mindre brukt strand
  hytte - nær hyttebebyggelse
  sva - svaberg
  kløft - kløft med drivsøppel
  nærland - fastland, nær vei, tettsted
  utland - fastland, lenger fra vei
  camp - campingplass
  leir - leirplass
  skog - innland med skog

TABELL 5: INNSAMLET SØPPEL I SKJÆRGÅRDSPARKEN - RÅDATA

a) Antall objekter, emballasje
		Felt 1	Felt 2	Felt 3	Felt 4	Felt 5	Felt 6	Felt 7	Felt 8	Felt 9	Felt 10
Prøvefeltets nummer/navn:		Langøya	Langøya	Langesund	Jyplevik-	Rogn-	Skokløya	Salt-	Såstein	Pris-	Iris
		Nord	Øst	Bad	tangen	stranda		holmen		grunn
Feltets størrelse (kvm):		6000	3500	3400	1000	3300	4800	1100	4100	1100	3600
KODE	KATEGORIER
I.a.	BrusFl/Retur	0	1	1	6	4	0	0	0	0	0
I.b.	ØlFl/Retur	0	0	2	6	7	5	0	0	0	0
I.c.	PolFl/Retur	2	0	1	3	0	0	0	0	0	0
I.d.	Fl/Ikke-retur	5	1	1	0	2	1	0	0	1	0
II.a.	Bokser/Drikke	10	0	3	4	5	1	0	0	0	0
II.b.	Bokser/Andre	4	2	3	1	0	1	0	0	1	0
III.a.	MelkNoPa	1	0	0	5	0	1	1	0	0	1
III.b.	MelkNoPl	3	0	0	3	24	1	0	0	0	0
III.c.	MelkUtenl	1	1	0	6	0	0	0	0	1	0
IV.a.	BrusNoPa >0,3	0	0	1	2	1	1	0	0	0	0
IV.b.	BrusNoPa <0,3	2	5	3	1	11	0	0	0	2	0
IV.c.	BrusNoPl =2	1	1	3	1	1	1	0	0	2	0
IV.d.	BrusNoPl >0,3	0	2	0	0	1	1	0	0	0	0
IV.e.	BrusNoPl <0,3	0	0	1	0	0	0	0	0	0	0
IV.f.	BrusUtenl	0	1	0	1	0	0	0	0	0	0
V.a.	BrusUtenl	13	0	9	9	11	5	0	0	0	0
VI.a.	Bæreposer	8	1	10	8	5	6	1	0	1	3
VI.b.	Andre PlPoser	7	0	17	5	29	8	0	2	0	0
VII.a.	TobakForpakn	7	1	1	2	17	19	0	0	0	0
VII.b.	EngangsLight	3	1	3	2	4	0	0	0	2	0
VIII.a.	AndreFlPl	2	9	1	5	0	1	0	0	1	3
VIII.b.	IsoporKass	8	12	2	6	2	0	0	4	1	5
SUM	Glassflasker	7	2	5	15	13	6	0	0	1	0
PROSENT		9,09	5,26	8,06	19,74	10,48	13,95	0	0	8,33	0
SUM	Plast, drikkeemb. (No)	4	3	4	4	26	3	0	0	2	0
PROSENT		5,19	7,89	6,45	5,26	20,97	6,98	0	0	16,67	0
SUM	Papp, drikkeemb. (No)	3	5	4	8	12	2	1	0	2	1
PROSENT		3,90	13,16	6,45	10,53	9,68	4,65	50,00	0	16,67	8,33
SUM	Annen drikkeemballasje	24	2	12	20	16	6	0	0	1	0
PROSENT		31,17	5,26	19,35	26,32	12,90	13,95	0	0	8,33	0
SUM	All drikkeemballasje	38	12	25	47	67	17	1	0	6	1
PROSENT		49,35	31,58	40,32	61,84	54,03	39,53	50,00	0	50,00	8,33
SUM	Plastposer	15	1	27	13	34	14	1	2	1	3
PROSENT		19,48	2,63	43,55	17,11	27,42	32,56	50,00	33,33	8,33	25,00
SUM	Tobakksvarer	10	21	3	11	2	1	0	4	2	8
PROSENT		12,99	5,26	6,45	5,26	16,94	23,26	0	0	16,67	0
SUM	Isopor, AndrePlFl	10	21	3	11	2	1	0	4	2	8
PROSENT		12,99	55,26	4,84	14,47	1,61	2,33	0	66,67	16,67	66,67
TOTAL SUM ALLE KATEGORIER		77	38	62	76	124	43	2	6	12	12
PROSENT		7,50	3,70	6,04	7,41	12,09	4,19	0,19	0,58	1,17	1,17

TABELL 5: INNSAMLET SØPPEL I SKJÆRGÅRDSPARKEN - RÅDATA

b) Kg. søppel i kategorier. Volum, Tidsbruk
TABELLMATERIALET HERFRA ER IKKE ENDA FØRT INN

Noter

1 Avslutningen av forarbeidet kunne med fordel omfatte en del kvalitative undersøkelser sammen med de rene kvantitative. F.eks. kan man med intervjuer finne ut mye om folks bruk av bestemte områder og erfaringer med forsøpling (se forøvrig s.10-11 for en diskusjon av dette aspektet). En slik undersøkelse vil dessuten ha relevans for forebyggende tiltak mot forsøpling i friarealer.

2 Litt fatalistisk kanskje, men det er mulig at forsøplingen ofte er uavhengig av om hvorvidt stedet har renovasjon eller ikke. Som nevnt innledningsvis, er det ofte forskjellige mennesker (eller de samme menneskene i forskjellige situasjoner) som forsøpler og rydder opp efter seg. Det kan tenkes at disse vil oppføre seg mere eller mindre på samme måte enten det står søppelstativer fremme eller ikke. Holdningskampanjer vil i såfall være mere effektive enn søppelstativer.

3 I Graf 5.a og 5.b kontrasteres reelle og normaliserte verdier for hver kategori. Normaliserte verdier er justert for feltstørrelse. Detaljer om hvordan normaliseringen er foregått finnes på s.42. Det viktigste her er å merke seg at forskjellene er svært små.

4 Som sagt ovenfor er rådataene for talte og veiede søppelmengder av svært forskjellig kvalitet. Jeg har vurdert de veiede mengdene som for uskarpt definerte til å danne grunnlag for denne analysen - og tar derfor utelukkende utgangspunkt i talte funn (Tabell 5.a).

⁵ For å forenkle analysen har jeg også lagt til en tilleggskategori (Bokser Andre) til faktor 4, slik at alle faktorer får det samme antall kategorier. Denne kategori blir derved også representert i to faktorer.

6 Figuren vedlagt Tabell 6 viser hvordan faktorene fordeler seg i korrelasjonsmatrisen.

7 Dette forholdet kan muligens ha interessante teoretiske konsekvenser. Det finnes visstnok en retning innen moderne matematikk som opererer med uttrykk som fremviser samme struktur ved alle grader av forstørring eller forminskning (f.eks. et kors med kors på alle fire armer, osv.). Disse uttrykkene kalles fraktaler, og brukes til å forutsi en rekke "tilfeldige" naturfenomenter (landskapsformer, reelle bølgebevegelser i vann, dryppintervallene fra en lekk vannkran). Hvis søppelet i Skjærgårdsparken er organisert som en fraktal, kan det sikkert gjøres til gjenstand for en interessant avhandling...

8 Bakgrunnsforsøplingen har stor utbredelse, og derfor stor vekt i modellen. Datagrunnlaget for denne type søppel er imidlertid nokså tynt (med unntak av ØLSØPPEL). Sammensetningen av f.eks. modellens komponent DRIVSØPPEL 5 er derfor ikke beregnet som en ren snittverdi av de normaliserte funnmengder i Felt 2, 8 og 10. Det er i tillegg lagt til en andel av det man kunne kalle et "ideelt bakgrunnssøppelfelt". Det "ideelle felt" har samme faktoroppfyllelsesgrad som snittfeltet, men søppelkategoriene som inngår i hver faktor er gitt en relativ vekt som tilsvarer deres grad av tilknytning til faktoren, slik denne kan utleses av Hovedkomponentanalysen.

9 I modellen er innlagt en automatisk metningsfaktor i alle bakgrunnssøppeltypene og i typefeltene. Denne metningsgrad kan også varieres.

10 Modellen tar utgangspunkt i et totalt strandområde i Skjærgårdsparken på 1.031.000 m², og arealforholdene mellom hovedkomponentene justeres i forhold til hverandre innenfor denne ramme. Velger man f.eks. høye verdier for GANGER og ANTALL, vil det totale areal som fordeles med FORDELING synke.

11 På grunn av den manglende differensieringen av vektkategoriene i vår undersøkelse, er modellen satt opp utelukkende på grunnlag av verdiene for antall gjenstander funnet. Dette gjør at beregningene av søppelets totalvekt er mindre pålitelige enn antallsberegningene. Det er derfor lagt inn en alternativ vektberegning i modellen, hvor søppelets totalvekt er beregnet på grunnlag av antall kategoriserte gjenstander funnet (vår undersøkelse fant gjennomsnittlig 15,62 kg søppel per 100 kategoriserte gjenstander).

Innhold

Oppsummering

Forsøplingens sammensetning

Forsøplingskilder og renovasjon

Undersøkelsesmetode

1. Bakgrunn og målsetning for undersøkelsen

a) Målsetninger og virkemidler

b) Optimale resultater av forsøplingskartlegning

c) Metodiske anbefalinger

d) Undersøkelsens omfang og avgrensning

e) Søppeltyper og adferdsmønstre

2. Skjærgårdsparken i Bamble Kommune

3. Renovasjon

4. Lokalfolks inntrykk av forsøplingen

5. Metode: Prøvefelter og søppelfordeling

6. Metode: Sorteringskategorier

Kommentarer til sorteringsskjemaet og endringsforslag

7. Karakteristikk av prøvefeltene. Vurdering av renovasjonen

Vurdering av renovasjonen i feltene

8. Karakteristikk av det innsamlede materiale

a) Fordeling av funn på felt og kategori

b) Fordeling av funn på områder

c) Empiriske årsaker til variasjonen

d) Metodiske årsaker til variasjonen

9. Analyse av materialet

a) Forsøplingstyper og feltgruppering

b) Ordning av feltene efter grad av Faktoroppfyllelse

c) Utregning av totalforsøplingen i Skjærgårdsparken

10. Konklusjoner

a) Totalmengden av søppel i Skjærgårdsparken

b) Andelen av forskjellige materialer og emballasjetyper

c) Tidsbruk på renovering

d) Sammenligning med undersøkelser i Osloregionen

Appendix: Tabeller og grafer

TABELL 1: Rognstranda - søppel i og utenfor søppelkasser

TABELL 2: Sorteringsnøkkel under søppelbehandling (eksklusive søppel fra kasser, Rognstranda)

TABELL 3: Typer av kioskemballasje i nærheten av Felt 3

TABELL 4: Fortegnelse over undersøkte prøvefelter i Skjærgårdsparken

TABELL 5: INNSAMLET SØPPEL I SKJÆRGÅRDSPARKEN - RÅDATA

TABELL 5: INNSAMLET SØPPEL I SKJÆRGÅRDSPARKEN - RÅDATA

Noter

TABELL 2: Sorteringsnøkkel under søppelbehandling
(eksklusive søppel fra kasser, Rognstranda)