1. Forarbeid, forutsetninger og mål for prosjektet

Jeg søker med dette NFFs treårige arbeidsstipend for freelance forfattere. I stipendperioden vil jeg ferdigstille et prosjekt jeg har jobbet med periodevis i over et tiår, og publisere det som bok. Som freelancer som lever av forefallende oppdrag, er jeg avhengig av et flerårig stipend for å realisere en slik plan. Arbeidstittel for prosjektet er: Redskapet mellom menneske og verden. En tverrfaglig utforskning av redskapsbegrepet. Bokens mål er ambisiøst: jeg vil, med utgangspunkt i redskapsbegrepet, lansere et nytt analytisk perspektiv innen samfunns- og kulturfagene: et redskapelig perspektiv. Boken vil baseres på bred tverrfaglig lesning og vil inneholde en anvendelig bibliografi, men målet er å kondensere all denne fagligheten inn i en tilgjengelig og relativt kort fremstilling.

Utstrakt forarbeid til prosjektet er allerede gjort; jeg kan blant annet dra veksler på to lange feltarbeid (Leningrad, 1978-1991; San Francisco, 1989-1992), på min mangeårige interesse for historiske og forhistoriske temaer, og på mitt arbeid med antropologiens historie. Høsten 2007 holdt jeg en forelesnings-/seminarrekke ved Københavns Universitet, som fokuserte på bokens problematikk. Jeg gjennomførte et bredt litteratursøk, seminardeltagere bidro med empiriske eksempler, og viktige begrepsmessige klargjøringer ble gjort. Siden 1.1.2008, da jeg på eget initiativ avsluttet min universitetskarriere, har jeg jobbet med et stort skjønnlitterært prosjekt (roman, 470 s., ferdigstilles 2015). I romanen bearbeider jeg noen av de samme tankene som i det her omtalte bokprosjektet i fiksjons form, hvilket har utdypet min forståelse av dem.

Prosjektets mål er dobbelt: på den ene side å komme med et innspill i den samfunnsvitenskapelige fagdebatten, på den annen side å formidle et budskap til offentligheten. Bokens faglige bidrag vil fremgå av det følgende. Hva gjelder budskapet til offentligheten, lyder det omtrent som så: Homo sapiens sapiens har levd på jorda i 150.000 år. I løpet av de første 140 av disse tusenårene overlevde de katastrofal kulde og tørke, etter alt å dømme i relativ komfort, siden de i samme periode spredte seg fra enklaver i det vestafrikanske høyland til alle beboelige deler av Afrika, Eurasia og Australia: med bare et sparsomt repertoir av redskaper for hånden, formet, ofte sinnrikt, av naturlig forekommende materialer (tre, sten, bein, skinn, sener, osv.). Siden istidens slutt har menneskene utviklet denne enkle teknologien til en global infrastruktur av komplekse og gjensidig forbundne redskaper, som påvirker biosfæren på uoverskuelige måter. Ved å klargjøre redskapets natur og vårt intime forhold til det, søker prosjektet å bidra til en mer realistisk forståelse av denne problematikken.

Prosjektets hovedprodukt vil være en bok bestående av forbundne essays:

(a) Et lengre komparativt og teoretisk hovedessay (ca. 100 s.) vil gjennomgå sentrale emner innen ulike fags forskning om redskaper: for eksempel pedagogikk og psykologi (barn og redskaper), nevrovitenskap (hjerne og redskap), arkeologi (steinalderredskaper), etologi (dyrs redskapsbruk) og engineering (infrastrukturer av redskaper). En diskusjon av denne litteraturen vil antyde redskapets fundamentale rolle i samfunnslivet. Redskapets doble karakter som emosjonell gjenstand og materielt objekt, og den nære forbindelsen mellom disse to aspektene, fremheves.

(b) 6 kortere essays (til sammen ca. 100 s.) vil ta opp utvalgte empiriske eksempler på redskapsbruk, med referanse til den teoretiske diskusjonen i hovedessayet. 2-3 av disse essayene vil baseres på intervjuer med profesjonelle redskapsbrukere (fluefisker, billedkunstner, programmør).

(c) Et konkluderende essay (ca. 20 s.), vil demonstrere hvordan sentrale sosiologiske begreper kan refortolkes fra et redskapsperspektiv og hvilke konsekvenser dette får.

Som det fremgår av min CV og mine hjemmesider (fsnielsen.com, anthrobase.com), har jeg mangeårig erfaring som profesjonell universitetsantropolog ved tre universiteter i to land, hvor jeg har arbeidet med undervisning, veiledning, administrasjon, forskning, internasjonale nettverk og faglig formidling på heltid. Skriftlig arbeid har vært en integrert del av denne virksomheten, og jeg har skrevet i et bredt spektrum av genre (formelle rapporter, monografier, lærebøker, artikler for spesialister og for et alment publikum, informasjonsbrosjyrer, hjemmesidetekster, skjønnlitteratur og lyrikk; samt oversettelser til og fra engelsk, og fra russisk, i en rekke genre. Min meget utstrakte undervisningspraksis (www.fsnielsen.com/kur/) har gitt en solid forståelse av kravene til god formidling.

Av min egen skriftlige produksjon vil jeg fremheve: (a) en lærebok i antropologisk feltarbeid som ble utgitt i 1996 og stadig selges av forlaget etter nesten tjue år; (b) en lærebok i antropologiens historie (med Thomas Hylland Eriksen) som kom parallelt i 2001 i en norsk og en engelsk versjon som begge selger jevnt (p.t. i andre utgave) og har vært oversatt til blant annet svensk, tyrkisk og spansk; (c) en russisk utgave av min monografi fra sovjetisk Leningrad, som er blitt godt mottatt på det meget kravstore markedet for russiskspråklig litteratur om Russland.

2. Utdypelse av (deler av) bokens innhold

2.1 Hovedessayets teoretiske argument

Det finnes en blind flekk i samfunnsvitenskapene som går tilbake til deres etablering som fagtradisjon. Den gang var det viktig å definere seg i opposisjon til naturfagene for å avgrense et eget forskningsfelt. Men derved utelukket man også mange ting fra samfunnsfagenes synsfelt, blant annet, og mest iøyenfallende, den materielle verden. Man var, med Durkheim, ikke interessert i tingene selv, men i deres sosiale funksjon og mening. Nå har det alltid fantes motbevegelser: i tiårene etter 2. verdenskrig, for eksempel, stimulerte økologisk og økonomisk antropologi interessen for den ytre materielle verden i mitt fag; og siden 1980-tallet har teoretiske og empiriske nyvinninger i faget stimulert interessen for den indre materielle kroppen. Noe paradigmeskift innevarsler imidlertid ikke noe av dette. Bourdieu lever stadig i Durkheims skygge.

Etter mitt syn kan vi ikke gripe den materielle verdens betydning for samfunnet, uten å fokusere på gjensidigheten som hersker mellom kroppens indre og verdens ytre materialitet. Redskapsbegrepet kan synes å være særlig velegnet for å belyse dette forholdet, da redskaper er ytre fysiske ting som forutsetter og forutsettes av indre kroppslige ferdigheter. De bygger bro mellom kropp og verden.

De bygger denne broen ved å modifisere menneskelige handlinger (styrke, svekke, fokusere, utbre dem, osv.), slik at de produserer resultater som kroppen alene ikke kunne oppnådd (spettet, kikkerten, bilen). For å lykkes i dette må redskapet nøye avstemmes kroppens krav (det må være ergonomisk designet), og samtidig tilpasses de formål det har i den ytre verden (uansett hvor godt en kniv ligger i hånda er den verdiløs om bladet brekker når du skjærer med det).

Vi må derfor skille mellom velformede (håndterbare og brukbare) og ikke-velformede redskaper, og et viktig delmål i dette essayet blir å forstå hva fysisk velformethet i praksis betyr. Det vil videre påpekes at hvis det finnes "godt og dårlig verktøy" må det også finnes en idé om det perfekte redskap som virkelige verktøy etterstreber, men ikke kan måle seg med. I spenningsfeltet mellom ideal og virkelighet antar verktøyet en egenartet dobbelthet som er både forlokkende og farlig. Et aspekt ved denne ambivalensen belyses av psykologen Winnicotts teori om overgangsobjekter, emosjonelt ladede gjenstander (for eksempel kosedyr) som, lik redskapet, bygger bro mellom (barnets) kropp og verden. Et annet aspekt ved redskapets ambivalens fremgår av den filosofiske antropologen Girards argument, at overalt hvor et ideal sammenlignes med virkeligheten finner vi misunnelse, avindssyke. Slike tanker åpner opp for essayets avsluttende diskusjon – av det intenst emosjonelle forholdet mellom mennesket og dets redskaper (jfr. fluefiskerens valg av flue; steinalderredskaper som blir guder; bilen; mobilen; Dr. Strangelove som rir sin bombe).

2.2 Korte empiriske essays (foreløpig oppsett)

Redskapet forbinder mennesket med verden. Et redskapelig perspektiv setter denne funksjonen i sentrum. I all menneskelig handling og kommunikasjon ser vi først etter redskapet (brobyggeren, mediet, mediatoren) som formidler handling og mening. Perspektivet kan derved utvides til de mest immaterielle menneskelige virksomheter, og et viktig spørsmål blir hvor langt det er meningsfullt å strekke denne utvidelsen. Jeg tror den ikke må strekkes så langt at vi mister det konkrete, fysiske redskapet og dets krav av syne. Etter det lange hovedessayet følger derfor 6 korte essays (3 av dem intervjubaserte) som beskriver konkrete eksempler på redskapsbruk og utforsker grensene for redskapsbegrepets anvendelsesområde:

I. - Fluefiske: Det spesielle redskapet
Om fluefisket som estetisk søken, om nyansene i fiskerens redskaper (ulike fluer) og ferdigheter (hvor kaster man), spillet med det usikre. Mystikken som omgir fisket. (Intervjubasert.)
II. - Datamaskinen: Det universelle redskapet
Om datamaskinens egenskaper som redskap: dens (ytre) effektivitet og (indre) ergonomi; dens mystikk. Tregheten i utviklingen av grensesnitt. (Intervjubasert?)
III. - Kunstneren: Seg selv et redskap
Om de uhåndgripelige redskapene en kunstner bruker for å klargjøre sine indre tilstander og uttrykke dem i relevant form. (Intervjubasert.)
IV. - Norsk: Det uferdige redskapet
Om utviklingen av det norske skriftspråket som nasjonalt redskap siden midten av 1800-tallet og hvordan denne påvirker dagens norske offentlighet.
V. - Hitler versus Stalin: Politiske redskaper
Om hvordan de to store (samtidige) diktatorene kan betraktes som politiske redskaper, og hvordan dette retter vår oppmerksomhet mot ulikhetene mellom deres ledelsesstiler.
VI. - Global transformasjon: Det uhåndterbare redskapet
Vi lever i en global teknologisk infrastruktur (av redskaper) med allsidige virkninger på biosfæren. Denne totaliteten er et redskap vi ikke kontrollerer, selv om vi kontrollerer dets elementer

2.3 Konkludende essay: Konsekvenser for samfunnsfagene

Her vil jeg skissere noen konsekvenser av et redskapsfokus for samfunnsfagene. Jeg velger ut to klassiske fagbegreper med betydelig utbredelse i den offentlige debatt: identitet og kultur. Begge tolkes typisk på en kvasi-semiotisk måte, som konstellasjoner av mening, basert på abstrakte kontraster (oss-dem, selv-annen), og med et arbitrært forhold til virkeligheten de betegner. Hvis kultur og identitet forstås som redskaper, vil vi se at de står i et intimt forhold til både kropp og verden. Som redskaper vil vi også vurdere deres velformethet. Komplekse, langlivede kulturer er redskaper som er blitt omformet så ofte, under så ulike omstendigheter og av så mange aktører at deres velformethet alltid er ufullstendig, men deres mangetydige emosjonelle bånd er fleksible og sterke.

3. Framdriftsplan og gjennomførbarhet

Første prioritet ved prosjektstart (oktober 2015) blir en periode med intensiv lesning og ferdigstillelse av en plan for alle essays i boken. Intervjuavtaler treffes. Denne fasen avsluttes med en milepæl i mai 2016, til hvilken tid det vil foreligge full synopsis av boken og utvidet litteraturliste.

I neste fase forfattes første versjon av hovedessayet, så bokens sentrale premisser står klare før teksten føres videre. Mot slutten av perioden utføres intervjuer som vil danne grunnlag for korte essays. Ny milepæl settes i juni 2017, til hvilken tid en versjon av hovedessayet vil foreligge, samt førsteutkast til ett av de korte essayene. Tidlig i perioden tas det kontakt med forlag og illstrasjonstegner.

I nestsiste fase skrives førsteversjoner av samtlige korte essays samt det konkluderende essayet (milepæl januar 2018). Manuskriptet leses i siste fase av en eller flere konsulent(er), deres kommentarer innarbeides og teksten (med illustrasjoner) ferdigstilles før den leveres forlag (siste milepæl oktober 2018). I november-desember 2018 innarbeides evt. endringer foreslått av forlaget.

Prosjektet har modnet lenge uten at jeg har hatt anledning til å ferdigstille det, grunnet press fra andre oppgaver og dårlig økonomi. Et arbeidsstipend fra NFF er akkurat det som skal til for å gjøre ferdigstillelse mulig. Stipendet vil holde meg flytende økonomisk uten at jeg må ty til småjobber, og derved frigjøre tid til prosjektarbeidet. Da jeg i 2015 avslutter et stort skjønnlitterært prosjekt, passer det godt å komme igang med en ny bok nettopp i år.

Jeg anslår at 25 prosent av arbeidet på prosjektet allerede er gjennomført, og mener på denne bakgrunn at det er realistisk å tro at ferdigstillelse vil skje innenfor arbeidsstipendets tre år.

4. Layout og utforming

Jeg håper boken kan fremstilles i en enkel og godt leselig form, i en solid heftet utgave i middels format (f.eks. 14 x 21 cm). Det vil bli aktuelt med illustrasjoner, for å vise redskapers bruk og utforming. Disse vil være enkle svart-hvitt tegninger som beskriver former og bevegelser. Hvis ekstra finansiering fremskaffes vil jeg lage en utførlig hjemmeside for boken, med ytterligere litteraturhenvisninger og illustrasjoner, lengre utdrag av intervjuer, oppføringer av eventuelle errata, og kanskje en diskusjonsgruppe. Ellers lager jeg en enkel hjemmeside.