Tenk format. Tekster på 2, 20 og 200 sider stiller vidt forskjellige krav. (I en lang tekst er det lett å glemme poenget.)
Stilistisk sett består en tekst av to hovedkomponenter:
1. DEN DRAMATISKE LINJE som opprettholder kontinuitet og spenning i teksten. Linjen er ikke bare et retorisk trick - den skaper struktur i teksten, gjør det mulig for leseren å følge med.
2. MATERIALET som "linjen" binder sammen. Alle påstander, spørsmål, hypoteser, beskrivelser, teorier, sitater er "materiale". Forskjellige typer materiale skal ikke skilles fra hverandre, men integreres best mulig. Samtidig skal leseren alltid vite hva slags materiale det for øyeblikket er snakk om.
DERFOR: Gjør det alltid eksplisitt hvilken status forskjellige avsnitt har. Skill mellom f.eks.:
* Observasjon, intuisjon, konklusjon, mening,
hypotese, argumentasjon, provokasjon, metafor, teori, sitat etc.
* Egne utsagn, informanters utsagn, andre forfatteres utsagn
* Vanlige og avvikende utsagn/meninger/holdninger/teorier
* Første- og annenhånds opplysninger
* Viktige og mindre viktige punkter, digresjoner
* Påstand, underbyggelse og argumentasjon
Man skal "tone flagg" på denne måten dels av hensyn til intellektuell redelighet - men like mye for å gjøre teksten klar. Leseren må få vite hvilket synspunkt han skal anlegge under lesningen, og - ikke minst - når han skal skifte synspunkt. (F.eks. fra referat til analyse; fra én informants syn til en annens; fra hypotese til argumentasjon.)
Måter å klargjøre et utsagns status kan være:
* Si hvem SUBJEKTET er ("jeg", "Giddens", "Informant 1")
* Si HVA DU IKKE SIER ("jeg mener at... - ikke at..."
* KONTRASTER EKSPLISITT: Si fra når du var uenig med dine informanter, når du tror leseren vil være uenig med deg, når du gjør noe uvanlig ("det er vanlig å hevde..., men...")
* Marker HVOR I TEKSTEN vi befinner oss ("Efter å ha sagt... skal jeg gå videre til... Som jeg sa i forrige kapittel... Dette har relevans for mitt hovedtema, som er... For å foregripe argumentasjonen..."). Det er forskjell mellom slike planmessige "veiskilt" i teksten, og utilsiktet gjentagelse av det samme forkledt som noe nytt.
En tekst skal alltid være motivert - den skal ha en hensikt som skal være synlig for leseren. Det kan være nyttig å tenke seg at teksten skifter karakter totalt når hensikten forandrer seg - at den bytter MODUS. Eksempler på slike modi kan være:
| * Lyrisk beskrivelse | * Usaklig polemikk |
| * Solid analyse | * Saklig rapport |
| * Tilfeldige inntrykk | * Teoretisk grunnsyn |
| * Flashy støkke - som skal leses én og kun én gang | |
Når du tenker modus - tenk stil. En måte å "tone flagg" er å vise "hvor du er" ved hjelp av den stilen du velger.
Sammenfatt deres kritikker av grunnfagsbesvarelsen om økologi og økonomi til en artikkel-disposisjon.
Disposisjonen ("linjen") skal gjøre det naturlig å flette inn begge de to sitatene ("materialer") som gjengis nedenfor. Angi hvor i disposisjonen dere vil bruke hvert sitat, og antyd litt av den tekst som skal gå forut for og komme rett efter hvert av sitatene.
Merk:
* Hvis sitatene brukes på enkelte måter, kan de tvinge frem en endring av
problemstillingen.
* Tenk over og diskuter om innfletting av sitatene (og plasseringen av annet
materiale - f.eks. empiri) vil kreve modus-skift i teksten... Hva slags?
Sitat 1:
"The brain is not an organ of thinking but an organ of survival, like claws
and fangs. It is made in such a way as to make us accept as truth that which is
only advantage. It is an exceptional, almost pathological constitution one has,
if one follows thoughts logically through, regardless of consequences. Such
people make martyrs, apostles, or scientists, and mostly end on the stake, or in
a chair, electric or academic."
Sitat 2:
"Interior Minister of Lilliput: 'But you're a Giant! A monster sent by our
enemies to destroy us!'
Gulliver: 'I'm not your enemy; I'm just different...'
Minister: 'Different! That makes you an enemy!'
Gulliver: 'No, I'm different from you and you are different from me. So you see,
we're both the same. That makes us equal ....'"
Tenk deg at artiklen du skriver er en kriminalnovelle. På første side skjer "mordet" (problemstillingen). Din oppgave som forfatter / antropolog er:
a) Å presentere mordet
b) Å presentere den "setting", de omgivelser, den kontekst som gjør
mordet forståelig for leseren.
Hjemmeoppgaven består i å formidle - på max. 1,5 sider - "stemningen på det stedet hvor mordet skjedde". Du skal m.a.o. beskrive de stemningsskapende "kulisser" som omgir mordet og som (efterhvert som argumentasjonen skrider videre) vil gjøre det mulig for leseren å forstå mordet.
Tips 1: Dette skal ikke være en analyse, men en "motivert skildring" - sml. f.eks. Ex. 4 i tekstsamling 2.
Tips 2: Ikke beskriv selve mordet (problemstillingen), men la det fremgå implisitt av stemningsbildet. Din tekst skal (ideelt sett) sette leseren inn i en sinnstilstand hvor han/hun vil finne det helt naturlig å "begå mordet" (formulere problemstillingen) selv.