Fra: Nielsen, Finn Sivert. 1996. Nærmere kommer du ikke... Håndbok i antropologisk feltarbeid. bergen: Fagbokforlaget.

Tips for videre lesning

Nedenfor er det samlet noen sentrale titler fra litteraturen om feltarbeidet, som reflekterer noe av bredden i denne litteraturen og peker på viktige felter for videre lesning. Utvalget er skjønnsmessig, og er ikke ment å være representativt for feltarbeidslitteraturen som helhet.

Feltarbeidets offisielle klassiker, Notes and Queries on Anthropology (redigert av Brenda Z. Seligman: 1957) er et samleverk skrevet av flere av britisk antropologis mest kjente navn. Det er innredet på feltarbeid i eksotiske kulturer, og dekker metodiske og praktiske problemer i håndboks form. Feltarbeidets uoffisielle klassiker er Bronislaw Malinowskis A Diary in the Strict Sense of the Term (1967), som består av de private dagbøkene til "feltarbeidets far", og "avslører" ham som et følsomt, ensomt og temperamentsfullt menneske. En tredje klassiker er William Foote Whytes Street Corner Society: The Social Structure of an Italian Slum (1943), som i 1955 kom i en ny utgave med et langt metodisk appendix, hvor temaer som intervjuteknikk og rollemanipulasjon for første gang tas opp systematisk.

Det har nylig har kommet en bok som dokumenterer hvordan antropologer innreder seg praktisk i felten, og hvilke risikomomenter de utsetter seg for – herunder sykdommer, ulykker, psykisk stress: Nancy Howell har skrevet boken Surviving Fieldwork (1990) som en rapport til den amerikanske antropologforening. Boken tar opp dødsfall, sykdom og ulykker på feltarbeid, og har avsnitt bl.a. om problemer i forbindelse med hjemkomsten fra felten, om å ha med ektefelle og barn på feltarbeid, om feltmedisin. Det gis en mengde nyttige anbefalinger og litteraturtips. Et av temaene som Howell tar opp, "kultursjokk", gjøres til gjenstand for en mer detaljert drøfting av psykologene Adrian Furnham og Stephen Bochner i boken Culture Shock: Psychological Reactions to Unfamiliar Environments (1986). John Wengle har skrevet om feltarbeidspsykologi i Ethnographers in the Field: The Psychology of Research (1988). Mer generelt tar Sherryl Kleinman og Martha A. Copp opp følelsesmessige aspekter ved antropologens opplevelse av felten, i: Emotions and Fieldwork (1993). Carolyn Nordstrom og Antonius Robben har redigert samlingen Fieldwork under Fire: Contemporary Studies in Violence and Survival (1995), som inneholder flere interessante studier av feltarbeid i krigstid og under trussel av andre former for vold.

Den amerikanske antropologforenings etiske kodeks (American Anthropological Association 1971), er et forsøk på å ta stilling til de etiske dilemmaene feltarbeideren støter på. Det finnes ikke fasit-svar på disse dilemmaene, men her gis likevel mange nyttige og viktige påminnelser. I Norge har man ingen spesiell etisk kodeks for antropologer, men Den nasjonale komité for samfunnsfag og humaniora har utarbeidet et hefte med mer generelle forskningsetiske retningslinjer (NESH 1993). Peggy Reeves Sanday har redigert samlingen Anthropology and the Public Interest (1976) hvor en rekke problemer omkring antropologens forhold til statlige oppdragsgivere og sponsorer diskuteres. Med utgangspunkt i det mislykkede amerikanske Project Camelot har Irving Louis Horowitz redigert en samling artikler (1967) som vurderer dette berømte "spion-prosjektet" (se kapittel 1) fra forskjellige synsvinkler. Det klassiske arbeid om antropologiens problematiske forhold til den Tredje Verden er Talal Asads antologi Anthropology and the Colonial Encounter (1973), hvor disse spørsmålene tas opp i et bredt perspektiv.

Av litteraturen på dette feltet skal bare nevnes to titler: Marc Manganaros samling Modernist Anthropology: From Fieldwork to Text (1990), med bidrag fra en rekke kjente navn innen moderne britisk antropologi, og Kirsten Hastrups lange essay Det antropologiske prosjekt: om forbløffelse (1992). I Manganaros samling tas en rekke faghistoriske, etiske og formidlingsmessige problemer opp, utfra et diskurs-teoretisk (se Glossar) perspektiv. Hastrup ser mer spesielt på eksistensielle aspekter ved feltarbeidsopplevelsen.

Selvbiografiske feltarbeidsbeskrivelser er det etterhånden blitt mange av. Noen av disse er hverken mer eller mindre enn skildringer, og kan ha et humoristisk eller skjønnlitterært preg. En egen sub-genre innen arten er memoirer forfattet av antropolog-hustruer (Woodbury 1985 gir en oversikt over slike arbeider). Den første, klassiske feltarbeidsskildring er Laura Bohannans Return to Laughter (1954) fra hennes feltarbeid blant tiv. Her gis, i en personlig, humoristisk og levende stil, et innblikk i de vanskelighetene som en nybakt ung kvinnelig amerikansk antropolog møtte på sitt første feltarbeid i Vest-Afrika. Lignende historier er senere blitt fortalt av bl.a. Nigel Barley (1983: en distré britisk professortype med endeløse problemer i en landsby i Kamerun), Barbara Gallatin Anderson (1990: en ung amerikansk kvinne på feltarbeid i en landsby i Danmark), og Jean-Paul Dumonts allerede klassiske The Headman and I (1992), som gir et sjeldent subtilt og humoristisk bilde av feltarbeidets personlige sider. Enda mer intim blir Manda Cesara (1982) i sin selvbiografiske skildring av egne kjærlighetsforhold i felten – en bok som i sin tid var nærmest en skandale. Feltarbeidets mer ekstreme sider illustreres kanskje best av to journalistiske beskrivelser. Den ene er John Howard Griffins Black Like Me (1960), som beskriver en hvit journalists opplevelser etter at han svertet huden og levde i månedsvis som svart mann i Sørstatene i USA på 1950-tallet. Den andre, Arne Olav Øyhus' Kawacha! (1986) er en skildring av en norsk antropologs oppleveler da han ble kidnappet av en gruppe unge frihetskjempere under sitt arbeid for Kirkens Nødhjelp i Sudan, og holdt i fangenskap av dem i flere måneder.

Jeg har skilt feltarbeidsbeskrivelser fra feltarbeidsanalyser for å markere at noen beskrivelser av egne feltarbeid gjør mer enn bare å beskrive hva som skjedde, og diskuterer opplevelsene i et eksplisitt metodisk lys. Klassikerene her er Hortense Powdermakers Stranger and Friend: The Way of an Anthropologist (1966) og Rosalie H. Wax' Doing Fieldwork: Warnings and Advice (1971). Styrken i begge bøkene er deres konkrete og ofte nærgående personlige detaljer som løper parallelt med en stø og klarsynt refleksjon over feltarbeidsmetode. Mer detaljert omtale av begge tekstene gis flere steder i denne boken. Det er i denne genren mer enn noen annen at kvinnelige antropologer har vært pionerer og trendsettere. Det eneste arbeid av en mannlig forfatter som kommer i noenlunde samme kategori som de to ovenstående, er Paul Rabinows Reflections on Fieldwork in Morocco (1977), men denne er mindre direkte, og mer filosofisk og litterær enn dem. Det var også kvinnelige antropologer som for første gang satte sammen en stor antologi av artikler som tok opp problemer av denne typen, Peggy Goldes Women in the Field: Anthropological Experiences (1970). Her finner vi metodiske klassikere som Jean Briggs' Kapluna Daughter, Laura Naders From Anguish to Exultation og Hazel Hitson Weidmans On Ambivalence and the Field. Mange år senere var det igjen kvinnelige antropologer som sto bak en tilsvarende antologi om å ha med barn i felten, Joan Cassells Children in the Field: Anthropological Experiences (1987). En tredje antologi av denne typen ble utgitt av Don Kulick og Margaret Willson i 1995: Taboo: Sex, Identity and Erotic Subjectivity in Anthropological Fieldwork. Her går forfatterne analytisk til verks mot de mest intime aspekter av sine feltarbeid. I nordisk sammenheng har Kirsten Hastrup og Kirsten Ramløv redigert antologien Feltarbejde. Oplevelse og metode i etnografien (1988a) hvor konkrete felthistorier gjøres til gjenstand for metodisk refleksjon. Av norske bidrag til genren kan nevnes Fredrik Barths Andres liv - og vårt eget (1980a), som er en stillferdig og innsiktsfull innføring i én antropologs feltarbeidsliv.

Feltarbeidsteknikk vil ikke bli belyst her i noen detalj, men noen få arbeider bør likevel nevnes. J. Van Velsens artikkel The Extended-case Method and Situational Analysis fra 1967 var en av de første systematiske beskrivelser av hvordan kontekstuelle data kunne brukes for å sannsynliggjøre bestemte fortolkninger av sosiale situasjoner (cases). Artikkelen utkom i en samling redigert av Arnold L. Epstein (The Craft of Social Anthropology), med bidrag fra flere kjente britiske antropologer. Samme år (1967) kom antologien Anthropologists in the Field, redigert av D.G. Jongmans og P.C.W. Gutkind, hvor britiske og kontinentale antropologer (bl.a. Edmund Leach og John Barnes) tar opp metodiske problemer forbundet med f.eks. urbane studier, anvendt antropologi og fagetikk.

Det finnes også en rik flora av bøker om mer spesialiserte feltteknikker: John Barnes' bok Networks in Social Anthropology (1972) er et pionerarbeid som det er verd å komme tilbake til. Her gjøres det rede for hvordan kartlegning av sosiale nettverk kan gjennomføres i praksis, som et første skritt mot å forstå uformelle samhandlingsmønstre, skjulte makt-konsentrasjoner, og muligheter for entreprenørvirksomhet. En systematisk tilnærming til oppsamling av livshistorier gis i Interpreting Life Histories (Watson og Watson-Franke: 1985). Feltmetodikk for innsamling av slektskapsdata finnes i Alan Barnard og Anthony Goods Research Practices in the Study of Kinship (1984). Christopher Gregory og J.C. Altman har skrevet en håndbok i feltarbeid innen økonomisk antropologi: Observing the Economy (1989). Antropologers bruk av kvantitativ metode tas opp til i Allen W. Johnsons Quantification in Cultural Anthropology (1978), og Morris Freilich har redigert samlingen Marginal Natives. Anthropologists at Work (1970) hvor felttekniske problemer i grenselandet mellom kvalitativ og kvantitativ metode diskuteres.

Regulære lærebøker og oppslagsverker om feltarbeid i tradisjonen fra Notes and Queries finnes det etterhånden mange av. Noen er rent praktisk orientert: en tittel som må nevnes i den forbindelse er Robbins Burlings Learning a Field Language (1984), som angir systematiske retningslinjer for hvordan man lærer et fremmed (ofte skriftløst) språk i felten. Ellers kan feltarbeids-manualene inndeles i to grupper: oversiktsverker og felt-kurs.

Av førstnevnte type kan følgende titler nevnes: Roy F. Ellens Ethnographic Research (1984), som er det nye standardverket til den britiske antropologforening (Association of Social Anthropologists). Her finnes grundige og dekkende artikler om alt fra faghistorie til fagetikk, slektskapsstudier til feltmedisin. Boken har en omfangsrik litteraturliste, som kan være til stor nytte. Robert M. Emersons antologi Contemporary Field Research: A Collection of Readings (1983) har en ganske annen karakter. Her er det samlet korte utdrag av mange av de beste tingene som er skrevet innen feltarbeidslitteraturen, bl.a. bidrag av Clifford Geertz, Michael Agar, Egon Bittner, Rosalie Wax og John Van Maanen. George J. McCall og J.L. Simmons' Issues in Participant Observation (1969) er en lignende tekst, men mer praktisk orientert: artiklene tar for seg felttekniske spørsmål, og beskjeftiger seg i mindre grad med overordnede etiske og filosofiske problemer. Denne tendensen kommer enda sterkere til uttrykk i Pertti J. og Gretel H. Peltos Anthropological Research (1978), som beskriver et utall av metodiske grep, og samtidig tar opp en del mer prinsippielle og overordnede spørsmål. Ti år senere kom H. Russel Bernards Research Methods in Anthropology: Qualitative and Quantitative Approaches, som kan betraktes som en arvtager til Pelto og Peltos bok.

I motsetning til disse oversiktsverkene er "felt-kursene" mer systematiske og prosessorienterte. Michael Agars The Professional Stranger. An Introduction to Ethnography (1980), er kanskje det mest kjente eksemplar av arten, men har et noe snevert metodisk fokus. James Spradleys to håndbøker The Ethnographic Interview (1979) og Participant Observation (1980) er prosessorienterte innføringer i hvordan man i praksis går frem for å gjøre intervjuer og drive deltagende observasjon. På dansk finnes et mer skildrende arbeid redigert av Ib Anderson (et al): Om kunsten at bedrive feltstudier: En erfaringsbasert forskningsmetodik (1992)

"Visuell antropologi", bruken av film og foto i feltsammenheng, har en rekke anvendelser i antropologien, fra dokumentasjon av kroppsspråk og kartlegning av eiendomsgrenser til bruk i formidling av forskningsresultater til et videre publikum. Tre eksempler fra denne litteraturen kan nevnes. Allerede i 1967 kom John Collier med Visual Anthropology: Photography as a Research Method. Som tittelen sier, er dette en bok om fotografi, og det legges vekt på dokumentasjonsteknikker. I 1983 kom Nico Bogart og Henk Ketelaar med samlingen Methodology in Anthropological Filmmaking: Papers of the IUAES-Intercongress Amsterdam 1981, hvor en rekke mer prinsippielle spørsmål omkring antropologi og film taes tas opp. Viktige problemstillinger omkring film som formidling versus film som dokumentasjon diskuteres i Peter Crawford og David Turtons Film as Ethnography (1992). Det finnes en egen visuell antropologi-forening i Europa (IUAES), som står for en rekke utgivelser.

Forholdet mellom feltarbeid "hjemme" og "ute" diskuteres i kapittel 4. Av litteraturen om emnet kan to samlinger fremheves. Den første, Donald Messerschmidts Anthropologists at Home in North America: Methods and Issues in the Study of One's Own Society (1981) er praktisk orientert, og tar opp konkrete utfordringer ved studier i byer, på landet, i helseverket og skolen, og i oppdragsforskning. I Anthony Jacksons samling fra 1987, Anthropology at Home, er fokus mer teoretisk og preget av britisk forskningstradisjon. I diskusjonen omkring feltarbeid hjemme og ute dukket det tidlig opp en interesse for studier av eliter, og det er av flere blitt fremhevet at antropologien potensielt har mye å bidra med nettopp her. Det er vokst frem en liten litteratur om de spesielle metodiske og etiske problemer som reises i forbindelse med feltarbeid av denne typen ("studying up"). En foregangskvinne i slike studier var Laura Nader, som i 1972 kom med den programmatiske artikkelen Up the Anthropologist: Perspectives Gained from Studying Up. I artikkelen Studying Elites: Some Special Problems av B. Harrell-Bond (1976) finner man en rekke mer konkrete metodiske tips.

Det langvarige feltarbeid er og forblir et antropologisk ideal (se kapittel 2), og siden mange kommer tilbake gjentatte ganger for å gjøre feltarbeid på samme sted, kan noen feltarbeidssekvenser strekke seg over tiår. En rekke prosjekter av denne type presenteres i George Foster (et als) samling Long-Term Field Research in Social Anthropology (1979), og de metodiske utfordringer ved slike engasjementer tas opp. I Don Fowler og Donald Hardestys samling Others knowing Others: Perspectives on Ethnographic Careers fra 1994, diskuteres lignende lange prosjekter, men her legges det større vekt på hvordan prosjektet former feltarbeideren enn på prosjektet selv. Et lignende fokus anlegges av Judith Okely og Helen Callaway i samlingen Anthropology and Autobiography (1992), hvor bl.a. problematiske aspekter ved sammenblanding av karriere og liv diskuteres teoretisk. Dan Rose har skrevet en liten bok Living the Ethnographic Life (1990), hvor feltarbeidet som livsprosjekt blir eksplisitt problematisert.

Nedenstående liste er ikke på noen måte ment å være uttømmende. Utvalget er subjektivt og reflekterer mine egne preferanser. Jeg har har forsøkt å gi et inntrykk av bredden i faget, og samtidig antyde noen steder hvor en interessert leser kan begynne å oppdage antropologien. Noen av monografiene blir omtalt i bokens hovedtekst, ellers fremgår temaet som regel av tittelen. Spesielt vanskelige bøker er merket med *. Listen er ordnet kronologisk etter det året boken opprinnelig kom:

Mead, Margaret (1928): Coming of Age in Samoa.

Malinowski, Bronislav (1935): Coral Gardens and Their Magic.

Bateson, Gregory (1936): Naven. A Survey of the Problems Suggested by a Composite Picture of the Culture of a New Guinea Tribe drawn from Three Points of View, Revised edition 1958.

Evans-Pritchard, Edward E. (1940): The Nuer.

Whyte, William F. (1943): Street Corner Society. The Social Structure of an Italian Slum, Revised edition 1955.

Fortes, Meyer (1949): The Web of Kinship among the Tallensi.

Leach, Edmund (1954): Political Systems of Highland Burma.

Lévi-Strauss, Claude (1955): Tristes Tropiques.

Wolf, Eric R. (1959): Sons of the Shining Earth.

Geertz, Clifford (1960): The Religion of Java.

Barth, Fredrik (1961): Nomads of South Persia. The Basseri Tribe of the Khamseh Confederacy.

Pehrson, Robert N. (1964): The Bilateral Network of Social Relations in Könkämä Lapp District.

Rappaport, Roy (1968): Pigs for the Ancestors. Ritual in the Ecology of a New Guinea People.

Briggs, Jean L. (1970a): Never in Anger. Portrait of an Eskimo Family.

Henriksen, Georg (1973): Hunters in the Barrens: The Naskapi on the Edge of the White Man's World.

Blok, Anton (1974): The Mafia of a Sicilian Village - 1860-1960. A Study in Violent Peasant Entrepreneurs.

Schimmel, Annemarie (1975): Mystical Dimensions of Islam.

Latour, Bruno og Steve Woolgar (1979): Laboratory Life. The Construction of Scientific Facts.

Rosaldo, Michelle Z. (1980): Knowledge and Passion. Ilongot Notions of Self and Social Life.

* Feld, Steven (1982): Sound and Sentiment. Birds, Weeping, Poetics, and Song in Kaluli Expression.

Bloch, Maurice (1986): From Blessing to Violence. History and Ideology in the Circumcision Ritual of the Merina of Madagascar.

* Kapferer, Bruce (1988): Legends of People, Myths of State. Violence, Intolerance, and Political Culture in Sri Lanka and Australia.

* Strathern, Marilyn (1988): The Gender of the Gift. Problems with Women and Problems with Society in Melanesia.

Adler, Patricia A. (1993): Wheeling and Dealing. An Ethnography of an Upper-Level Drug Dealing and Smuggling Community.

Vitebsky, Piers (1993): Dialogues with the Dead. The Discussion of Mortality among the Sora of Eastern India.