Finn Sivert Nielsen Anthropologist
Home Search Contact På norsk

Det øde land

av T. S. Eliot

Oversatt av Finn Sivert Nielsen(1)


‘For jeg har i sannhet med mine egne øyne sett Sibyllen i Kumae hengende i en krukke, og da guttene spurte henne : Sibylla, hva vil du? svarte hun : Jeg vil dø.’ (2)
   
For Ezra Pound 
den bedre håndverker.
(3)
   
I. De dødes begravelse
   
April er den onde måned, føder
Syrener ut av dødt land, blander
Minne med begjær, tirrer
Trege røtter med vårregn.
Vinteren holdt oss varme, dekket
Jorden med glemselssnø, fòret
En rest av liv med tørre knoller.
Sommeren forbauset oss, farende over Starnbergersee
Med et regnskyll; vi stanset i søylegangen,
Og fortsatte i sollys, inn i Hofgarten,
Og drakk kaffe og snakket en time.
Bin gar keine Russin, stamm' aus Litauen, echt deutsch. (4)
Og da vi var barn, og bodde hos erkehertugen,
Min fetter, tok han meg ut på kjelke
Og jeg var redd. Han sa, Marie, (5)
Marie, hold deg fast. Så suste vi ned.
I fjellet, der føler du deg fri.
Jeg leser, mye av natten, og drar sørover om vinteren.
 
Hvilke røtter griper, hvilke grener gror
Ut av slikt steinfullt avfall? Menneskesønn
Du kan ikke si eller gjette, for du har bare
En dynge knuste bilder, hvor solen steker,
Og det døde tre gir ikke hvile, sikaden ikke ro,
Og den tørre sten ikke en lyd av vann. Bare
Det er skygge under denne røde sten,
(Kom inn under skyggen av denne røde sten),
Og jeg vil vise deg noe ulikt både
Din skygge om morgenen skridende bak deg
Og din skygge om kvelden stigende mot deg;
Jeg vil vise deg frykt i en håndfull støv.
    Frisch weht der Wind
    Der Heimat zu,
    Mein Irisch Kind,
    Wo weilest du?
(6)
‘Du ga meg Hyasinter først et år siden;
‘De kalte meg hyasintpiken.’
—Men, da vi kom hjem, sent, fra hyasinthagen,
Dine armer fulle, og ditt hår vått, kunne jeg ikke
Si et ord, og mine øyne sviktet, jeg var hverken
Levende eller død, og jeg visste ingen ting,
Speidende inn i lysets hjerte, i stillheten.
Oed' und leer das Meer. (7)
 
Madame Sosostris, den berømte sannsigersken, (8)
Var fælt forkjølet, men er likevel
Kjent som en av Europas klokeste kvinner
Med en pokkers kortstokk. Her, sa hun,
Er ditt kort, den druknede Fønikiske Sjømann,
(Det er perler som var hans øyne. Se!)
Her er Belladonna, Frue av Stenene,
Situasjoners frue.
Her er mannen med tre staver, og her Hjulet,
Og her er den enøyde kjøpmannen, og dette kortet,
Som er blankt, er noe han bærer på ryggen,
Som det er meg forbudt å se. Jeg finner ikke
Den Hengte Mannen. Frykt døden til vanns.
Jeg ser folkemengder gå rundt i ring.
Takk skal De ha. Skulle De se kjære fru Equitone,
Si jeg bringer horoskopet selv :
Man må være så forsiktig i disse dager.
 
Uvirkelige By,
Under en vintermorgens brune dis,
Strømte en mengde over London Bridge, så mange,
Jeg trodde ikke døden hadde forgjort så mange.
Sukk, korte og sjeldsynte, støttes ut,
Og hver mann stirret framfor sine føtter.
Strømte opp bakken og ned King William Street,
Til der St. Mary Woolnoth talte timer
Med en død klang på det siste slag av ni.
Der så jeg en jeg kjente, og stanset ham, ropte : ‘Stetson! (9)
‘Du som var med meg i skipene ved Mylae!
‘Det liket du plantet i hagen din i fjor,
‘Har det begynt å spire? Blomstrer det i år?
‘Eller har den brå frost uroet dets bed?
‘Å hold bare Hunden vekk, som er menneskets venn,
‘Eller med sine negler han graver det opp igjen!
‘Du! hypocrite lecteur! —mon semblable, —mon frère!’ (10)
 

Noter

(1) Som del av et større oversettelsesprosjekt, lager jeg en ny oversettelse til norsk av flere av T. S. Eliots dikt. Dette er en foreløpig oversettelse. The Waste Land kan leses på originalspråket her.

(2) Fra Petronius, Satyricon. Jeg mangler fonter for å gjengi originalens gresk og latin.

(3) Originalen lyder (på italiensk): il miglior fabbro. Sitat fra Dante (Purgatorio).

(4) Den tyske originalen lyder i norsk oversettelse: Jeg er slett ikke noen russerinne, stammer fra Litauen, ekte tysk.

(5) "Marie" uttales her som på fransk, med to (ikke, som på norsk, tre) stavelser (Marí).

(6) Fra Tristan und Isolde, I, vers 5-8. Den tyske originalen lyder i norsk oversettelse: Friskt blåser vinden / Mot hjemmet, / Mitt irske barn, / Hvor venter du?

(7) Fra Tristan und Isolde, III, vers 24. Den tyske originalen lyder i norsk oversettelse: Øde og tomt ligger havet.

(8) Madam Sosostris spår med en slags Tarot-kort, men mens noen av kortene som nevnes er genuine (f.eks. Den Hengte Mannen) er det andre som Eliot ganske frekt har funnet opp selv.

(9) Stetson er etter alt å dømme en figur Eliot bare fant opp. Under sjøslaget ved Mylae vant Romeriket sin første avgjørende seir mot Kartago.

(10) Baudelaire, fra forordet til Fleurs du Mal. Den franske originalen lyder i norsk oversettelse: hyklerske leser! —mitt medmenneske, —min bror!