Høsten 1983 kom jeg hjem fra feltarbeid i Leningrad med et brennende ønske om å spre informasjon om hvordan ting faktisk sto til i Sovjetunionen til et bredere (og presumptivt temmelig uvitende) publikum i Norge. Jeg var lei av klisjéene om "det totalitære samfunn" som jeg syntes passet dårlig på den virkeligheten jeg hadde opplevd mens jeg levde der som utvekslingsstudent (i tilsammen 12 måneder). Hjemme i Oslo traff jeg andre som delte noen (om langt fra alle!) mine synspunkter og vi ble enige om å danne en forening for formidling av kunnskap om livet i den daværende "Østblokken" til den norske offentligheten. Foreningen - Forum for Sovjet- og Østeuropastudier - arrangerte blant annet en vellyket åpen foredragsserie (kjent som "Høstseminaret") som ble holdt over flere år i de gamle universitetetsbygningene i sentrum.

Men enhver forening med respekt for seg selv skal ha et tidsskrift - eller i det minste et nyhetsbrev. Dette fikk det velklingende navnet Bulletin. Ansvarlige for dette prosjektet var Anders Ekeland (som hadde erfaring fra utgivelse av diverse radikale "blekker" og behersket stensilering og rastrering og hva det nå het altsammen, og dessuten hadde adgang til et radikalt lite lokale hvor disse ferdighetene kunne praktiseres, og dessuten var en hyggelig fyr som visste alt om papirtykkelser og stifting og hefting og bestilling av permer, uten hvilket det ikke ville blitt noe nyhetsbrev), og så meg selv (i egenskap av evig optimist). Bulletin utkom bare i ett nummer (Nr. 1, 1983; senere, litt forvirrende betraktet som Nr. 1, 1984), før Anders overbeviste meg om at det vi trengte ikke var et nyhetsbrev men et tidsskrift. Forum Øst skulle det hete, og det utkom få måneder senere (som Nr. 2-84, 2. årgang). Innenfor de vakre, blå permene (stiftede, enn så lenge), bidro Svein Mønnesland med tidsskriftets første egentlige artikkel: Begrepet Øst-Europa, Ole Michael Selberg skrev om "Sønner av Polen" i Norge, og undertegnede bidro med en gjendiktning av Vladímir Vysótskijs dikt Horisont samt en anmeldelse av Basile Kerblays Modern Soviet Society (1977). Mindre enn et år senere utkom vi med fancy layout, heftet (stiv og glanset) perm, og artiklene var blitt lange, mange, varierte og ofte sterkt meningsladede. Det kom artikler skrevet av forskere, journalister og studenter. Forum Øst hadde et stadig stigende abonnentstall. Det var en suksess!

Og suksessen skulle fortsette. I 1986 inngikk Forum for Sovjet- og Østeuropastudier - utgiveren av Nordens eneste populærvitenskapelige tidsskrift med Østeuropa-fokus - i forhandlinger med de svenske utgiverne av Nordens eneste fagvitenskapelige tidsskrift med samme regionale interesse. Resultatet ble en avtale, hvor svenskene la sin faglige tyngde bak en søknad om støtte fra Nordisk Ministerråd, vi rasket med oss noen dansker og finner og tidsskriftet ble omdannet til et nordisk anliggende. Men hovedredaksjonen skulle ligge i Oslo. Det var en betingelse fra starten av forhandlingene. Det populære engasjement bladet hadde vakt i Norge (og fortsatte å vekke i disse perestroika-tider), og de gode mulighetene for rekruttering av studenter til redaksjonen, var avgjørende argumenter. Men navnet måtte endres. Det var et nordisk anliggende nå. Ergo: Nordisk Øst-Forum.

Nordisk Øst-Forum utgis fremdeles i Oslo, i de siste mange årene ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, og sist jeg sjekket var det stadig unge mennesker som drev redaksjonen. Mitt eget engasjement i tidsskriftet tok slutt en tid etter bladet "gikk nordisk," men det var der jeg lærte å skrive artikler, og jeg fikk god bruk for rastreringsferdighetene jeg hadde lært av Anders, da jeg skulle trykke bildene til min avhandling fra Leningrad.