Antropologiens faghistorie
Finn Sivert Nielsen

Institut for antropologi
AnthroBase.com
Courses - home
FSNielsen.com
NECEN.org

Del 1: Antropologiens historie frem til 1950

Eksamen

Home

Et eksempel på et eksamensspørsmål

Som beskrevet nedenfor, vil det bli utdelt 4 eksamensspørsmål. Alle fire spørsmål skal besvares. For å gi et inntrykk av hvordan et eksamensspørsmål vil kunne se ut, har jeg tidligere konstruert en eksempeloppgave. Senere har jeg bestemt meg for at oppgavene bedre kan gis i et annet format. Nedenfor følger nå to eksempler på eksamensspørsmål i det nye formatet:

Hypotetisk eksamensspørsmål nr. 1
Max Gluckmans og Manchesterskolens arbeid representerer både en kontinuitet og en endring i britisk sosialantropologi. Ta utgangspunkt i Gluckmans artikkel Anthropological Problems arising from the African Industrial Revolution, beskriv noen av forfatterens hovedpoenger og vis hvordan han argumenterer for disse i artikkelen. Diskutér så om - og på hvilke måte - disse poengene representerer et brudd med strukturfunksjonalismen eller en kontinuitet. Besvar til sist (med utgangspunkt i artikkelen og grunnboken) følgende spørsmål:

  • Hvordan skiller idéen om sosiale nettverk seg fra strukturfunksjonalismens idé om sosial struktur?
  • Hvordan kommer Marx' innflytelse til syne i Gluckmans arbeid? Hvilke andre antropologiske skoler og forskere tar Gluckman stilling til i artikkelen - og hvorfor?

Hypotetisk eksamensspørsmål nr. 2
Rundt 1900 skjedde det en bølge av teoretisk nyskapning innenfor sosiologien, og flere av de "store sosiologene" fra denne perioden kom med tiden til å få stor innflytelse på antropologien. Ta utgangspunkt i tekstutdragene på leselisten av Durkheim (om anomie), Weber (om kapitalismens rasjonalitet) og Simmel (om storbylivet). Beskriv kort hovedargumentet i hver av de tre tekstene. Legg vekt på å få frem noen få, viktige likheter og forskjeller mellom de tre argumentene. Besvar så (på grunnlag av grunnboken og andre tekster på leselisten) følgende spørsmål:

  • Hva var det med Durkheims samfunnsteori som gjorde den så attraktiv for mange antropologer i begynnelsen av det 20. århundre? Hvorfor oppfattet man Simmel og Weber som mindre relevante?
  • Durkheims samfunnsteori beskrives ofte som en reaksjon mot Marx' forståelse av samfunnet. Hvorfor det, tror du? Finnes det også likheter mellom Durkheim og Marx?

Studieordningens og studiehåndbokens regler

Eksamen på 1. semester faghistorie er en skriftlig prøve over oppgitte spørsmål.
Eksamen er individuell og kan ikke skrives i grupper.

"Der udleveres ca. 4 spørgsmål i pensum. Alle spørgsmål skal besvares. Opgavebesvarelserne afleveres 48 timer efter spørgsmålenes udlevering." (fra BA-studieordningen)

Tekstens lengde skal ikke overskride 20.000 anslag (inklusive mellomrom, punktum, komma etc.). (Antall anslag vises i MS Word når man klikker Fil > Egenskaper > Statistikk.)

Antall anslag skal skrives på oppgavens første side. Bibliografi og innholdsfortegnelse teller ikke med i oppgavens lengde.

Oppgaven vil bli bedømt av underviser og intern bedømmer, og vil få karakter etter 13-skalaen. Hvis eksamen ikke bestås, skal ny eksamen avholdes senest d. 15.3.2006. Førstesemesters faghistorieeksamen skal være bestått før du kan begynne på BA-utdannelsens andre år.


Utlevering, avlevering, tilbakemelding og avmelding

Spørsmålene utleveres tirsdag d. 3.1.2006, kl. 10-12.

Oppgaven avleveres torsdag d. 5.1.2006 hos studienævnsekretæren (Ulla Andersen, lok. 18.1.20), senest kl. 12.00 i 3 eksemplarer (4 eksemplarer hvis oppgaven må stå på biblioteket).

Tilbakemelding på oppgavene vil bli gitt før d. 1.2.2006.

Avmelding av eksamen skal skje senest d. 16.12.2005, kl. 12.00 hos studienævnssekretæren.


Viktige tilleggsopplysninger fra underviseren

Det vil i år bli utlevert 4 spørsmål. Alle 4 spørsmål skal besvares.

De fire spørsmålene vil orientere seg mot fire forskjellige deler av det faghistoriepensum vi gjennomgår i dette semesteret. Typisk vil spørsmålene dreie seg om forholdet mellom 2-3 teorier, skoler, tradisjoner eller perioder i fagets historie, men andre typer spørsmål kan også forekomme.

Spørsmålene vil formuleres slik at besvarelsen KAN skrives som en sammenhengende tekst. Det er IKKE obligatorisk å skrive besvarelsen som en sammenhengende tekst, og det vil IKKE ha noen innflytelse på bedømmelsen av besvarelsen om du skriver oppgaven som en sammenhengende tekst eller ikke. Ved å skrive en sammenhengende tekst, heller enn adskilte svar på hvert spørsmål, får du imidlertid anledning til å utvikle et lengre resonnement, og HVIS dette resonnementet er meget godt og overbevisende, vil det kunne telle positivt i bedømmelsen av oppgaven. HVIS du velger å skrive oppgaven som en sammenhengende tekst, SKAL du likevel markere med undertitler hvor besvarelsen av hvert spørsmål begynner og slutter. Du kan selv velge hvilken rekkefølge du besvarer spørsmålene i.

Ved vurderingen av oppgaven vil det særlig legges vekt på følgende kriterier (i prioritert rekkefølge):

a) Din forståelse av de faglige forhold (teorier, tekster, fagmiljøer etc.) som du skriver om.
b) Din evne til å velge ut relevant informasjon og fremstille den på en klar, konkret og nøyaktig måte.
c) Din evne til å trekke linjer gjennom faghistorien og påvise faghistoriske kontraster og sammenhenger.
d) Din evne til å formidle teorier korrekt og vise forskjeller og likheter mellom dem.
e) Din evne til å gjengi empiriske eksempler fra tekstene, diskutere dem i forhold til hverandre og i forhold til forskjellige teorier.
f) Din evne til å gjengi fakta nøyaktig og uten feil.
g) At de formelle deler av besvarelsen (språk, bibliografi etc.) er korrekte. Klikk her for detaljer.

Det vil IKKE bli lagt vekt på:

a) Hvor mange tall og navn du har med.
b) Hvor mange faguttrykk du bruker.
c) Hvor mange sider du skriver (så lenge teksten ikke overskrider 20.000 anslag).

Besvarelsen skal ikke være lengre enn 20.000 anslag, og overskridelser vil automatisk telle negativt i vurderingen av oppgaven. 

NB! Bemerk følgende:

a) Teksten du leverer skal være formulert av deg selv. Du skal IKKE skrive av fra pensum eller fra andre tekster! Som avskrift (plagiat) gjelder både ordrett gjengivelse og lettere omskrevne passasjer fra tekstene. Det er også plagiat hvis du oversetter teksten ordrett eller nesten ordrett. Klikk her og her for mer informasjon!

b) Hvis du vil sitere litteratur, SKAL du markere den siterte passasje med sitattegn (gåseøyne), og skrive full henvisning (inkl. sidetall) etter sitatet - f.eks. "(Morgan 1881: 10)". Siterte tekster skal oppføres i en bibliografi som settes bakerst i besvarelsen. Klikk her for detaljer om hvordan henvisninger og bibliografier skal skrives. Hvis du ikke siterer, men gjengir passasjer fra en tekst med dine egne ord, skal du ikke markere passasjen med sitattegn, men du SKAL oppgi full kildehenvisning (inkl. sidetall).

c) Hvis du siterer fra en tekst på et annet språk enn dansk, skal sitatet være på originalspråket. Det skal ikke oversettes - heller ikke fra norsk. (Jo, du KAN oversette sitater, men KUN hvis du behersker språket du oversetter fra flytende OG du er vandt til å oversette fra dette språket!)

Klikk her for flere gode råd om hvordan du skal skrive.