| band, skar |
et band er et høyt og bratt pass hvor to fjellrygger
møtes; et skar er et høyt pass som skjærer seg
gjennom landskapet |
| beite |
område med vegetasjon som husdyr kan leve av; beite
kan være godt og saftig, eller dårlig og skrint |
| betjent hytte |
(se: hytte) |
| bjerk, bjørk |
dansk: birk |
| blåne |
fjern ås- eller fjellrygg som ser blå ut
på grunn av avstanden; fra et godt utsiktspunkt kan man ofte
se blåne liggende bakenfor blåne, med lysere og lysere
blåfarge, jo lenger unna de ligger; uttrykket "bak syv
blåner" forekommer ofte i norske folkeeventyr, og betegner
et fjernt og ubestemmelig sted |
| botn, brebotn |
bratt, rund hulning i fjellet gnaget ut av breen |
| bu |
(se: hytte) |
| bygd |
norsk landområde, gjerne begrenset til en dal eller
deler av den, hvor innbyggerne har mye kontakt (for eksempel har man
felles kirke og butikk) og man gjerne snakker samme dialekt; tradisjonelt
skilte bygder seg fra kontinentale landsbyer ved at bosetningen var
meget spredt og det ikke fantes noe oppbygd sentrum |
| |
| egg, rygg |
en rygg er et langstrakt og relativt avrundet fjellparti
som faller av til begge sider men ofte gir mulighet for å gå relativt
komfortabelt på selve ryggen; en egg er en meget bratt og smal rygg |
| ekvidistanse |
(se: kote) |
| |
| flom |
dansk: oversvømmelse |
| fly |
(se: vidde) |
| fonn |
(se: snø) |
| |
| geit |
dansk: ged |
| gjørme |
dansk: dynd |
| |
| hei |
runde, store fjell, ofte ikke så høye og med godt beite;
det mest typiske heilandskap er i Setesdalsheiene |
| heller |
stor sten med tørr plass under, hvor man kan sitte i
ly for regnet eller overnatte; hellere blir ofte bygget ut med stensatte
vegger |
| heng |
(se: skrent) |
| hytte, bu |
en hytte er en fellesbetegnelse på hus som er
satt opp i naturen og som ikke bebos på helårsbasis; hytter
varierer fra enkle skjul til store (og meget dyre!) hus; Turistforeningen
opprettholder hytter av tre slag: betjente (hvor mat fås servert);
selvbetjente (hvor mat kan kjøpes på stedet, som du selv
tilbereder) og ubetjente (uten mat); en bu er en enklere hytte, ofte
bare med ett rom; noen ganger står buer åpne til fri avbenyttelse;
noen buer og hytter er gamle setre eller skjul som i større
eller mindre grad er bygd om og modernisert |
| hø |
(se: tind) |
| |
| gjel |
bratt, ofte stupbratt renne, med en elv som renner i
bunnen; de fleste gjel er skapt under istiden av mektige elver som
løp under breen |
| |
| kamp |
(se: tind) |
| kjerr |
(se: kratt) |
| klopp |
stokker eller stener som er lagt over en myr (eller,
noen ganger, en elv) som man kan krysse tørrskodd på |
| knaus |
et stykke nakent fjell som stikker opp fra et flatere
område eller ut av en bakke |
| kote, ekvidistanse |
(klikk her
for forklaring) |
| kratt, kjerr |
dansk: krat; område dekket med tett, sammenhengende
vegetasjon av busker, dvergbjerk eller vidjer |
| |
| lav |
(se: mose) |
| le |
(se: ly) |
| ly, le |
"å søke ly" betyr, som på
dansk, at man går et sted hvor man er beskyttet for vinden;
"et le" er et sted av dette slag; "å ligge i
le" betyr at man befinner seg et slikt beskyttet sted |
| li |
(se: skrent) |
| |
| meis |
stiv konstruksjon av metall (evt. tre eller plast) som
en ryggsekk er spent fast i, og som gir sekken stabilitet; på
eldre sekker er meisen synlig, og ligger mellom sekken og bærerens
rygg; på nyere sekker er meisen oftest sydd inn i selve sekkestoffet |
| merket sti, T-merket sti |
en merket sti er en sti som er merket med varder, malingmerker
og/eller skilt; T-merkede stier er stier som er merket og vedlikeholdt
av Turistforeningen og er merket med røde malingmerker (oftest
T'er) - og evt. varder |
| mose, lav |
norsk "mose" = dansk: mos; lav er en
enklere plante enn mose som vokser sakte og ofte på steder hvor
ingen andre planter kan overleve (f.eks. på bar sten); på
fjellet vokser lav ofte i tynne lag som av og til er fargerike |
| motbakke |
(se: utforbakke) |
| multer, molter, molte |
gule bær som typisk finnes på myrer, som
regel under eller like over tregrensen; multer er orange og i størrelse
og fasong ligner de bringebær (dansk: hindbær);
multer regnes som en av fjellets største delikatesser |
| myr |
dansk: mose |
| |
| nedgang, oppgang |
en opp- eller nedgang er ruten opp på (eller ned
fra) noe - for eksempel fra skogen opp over tregrensen, fra en dal
opp på fjellet, eller fra et platå opp på en topp
|
| niste |
mat man har med seg på tur |
| nos |
(se: tind) |
| nut |
(se: tind) |
| |
| oppgang |
(se: nedgang) |
| oppakning |
alt man bærer med seg på tur |
| |
| pigg |
(se: tind) |
| |
| ras, skred |
dansk: skred |
| regulering, regulert vann |
elver og vann reguleres slik at deres vann kan benyttes
til kraftproduksjon; elver blokkeres gjerne av en demning og vannet
sendes vekk i underjordiske tuneller; med demninger kan det også
dannes store kunstige vann eller innsjøer, hvor vannstanden
varierer sterkt gjennom året, ettersom man fyller bassenget
(når det er mye nedbør) eller tømmer det |
| rein, reinsdyr |
dansk: rensdyr |
| rygg |
(se: egg) |
| røys |
(se: ur) |
| |
| sekk |
ryggsekk |
| skrent, heng, li, kneik |
forskjellige ord for bratte bakker: en skrent er et
generelt ord for en bratt skråning; et heng er typisk brattere
og kan ha partier som er vertikale; en li er dekket av vegetasjon
- som regel skog; en kneik er en bratt, men relativt kort, bakke;
andre ord for bratte bakker er kleiv, brekke, stige - og det finnes
dessuten mange andre ord på ulike lokale dialekter |
| sludd |
våt, fallende snø, grensende til regn |
| sau |
dansk: får |
| selvbetjent hytte |
(se: hytte) |
| sjark |
liten, overdekket fiskebåt med motor; brukes blant annet
av fiskerbønder i Nordnorge |
| skar |
(se: band) |
| skodde |
tåke (dansk: tåge) |
| skur |
en liten regnbyge |
| skure |
en bres slipende bevegelse over undergrunnen; skurestriper
er synlige striper på svaberg som er slepet av breen under istiden |
| snaufjell |
fjellet over tregrensen |
| snø, fonn |
"en snø" (sne) eller "en fonn"
er et snødekt område som ligger igjen etter vinteren
er over - ofte hele sommeren gjennom; en fonn er gjerne brattere enn
en snø, og kan ha en vindblåst fasong som en sanddyne |
| sopp |
dansk: svamp |
| stakk |
tradisjonelt skjørt av grovt stoff som ble båret
av kvinner på landsbygda i Norge |
| stensetting |
stener som er satt sammen så de danner en vegg,
en mur, en oppbygning under en vei eller sti eller lignende |
| sti, merket |
(se: merket sti) |
| sva, svaberg |
et stykke nakent fjell av relativt stor utstrekning
som typisk er mer eller mindre glatt og jevnt, og som oftest skrånende;
sva kan variere fra stupbratte til flate |
| |
| tind, pigg, topp, nut, kamp, hø,
nos |
dette er forskjellige ord for fjelltopper; av disse
er topp det mest nøytrale; tind og pigg er typisk høye,
spisse og alpine; en kamp er gjerne et fremstikkende fjell som er
bratt på den ene siden; nos og hø er typisk lavere og
rundere; en nut er en mellomting; - definisjonene ovenfor er omtrentlige,
og man vil oppleve at ordene brukes forskjellig og inkonsekvent i
terrenget, avhengig av lokale forhold, historiske tilfeldigheter og
dialektforskjeller; - det finnes i tillegg mange andre, mer lokale
ord for fjelltopper |
| tjern, tjørn, tjønn |
lite vann |
| T-merket sti |
(se: merket sti) |
| topp |
(se: tind) |
| tråkk |
den del av en sti som hvor mennesker eller dyr har gått
og etterlatt seg en synlig stripe i terrenget hvor vegetasjonen er
trampet ned (tråkket skiller seg fra merkene eller vardene som angir
hvor stien går) |
| tue |
liten forhøyning på bakken skapt ved at
planter (typisk gress eller lyng) gjennom mange år har vokst
der |
| tuft |
grunnmur eller stensetning til et hus; på fjellet
finner man ofte tufter etter nedlagte setere, disse varierer fra stenvegger
som står igjen nesten hele til knapt synlige voller, overvokst
av gress, vidjer og trær |
| |
| ubetjent hytte |
(se: hytte) |
| ur, røys |
ansamling av sten (klikk
her for nærmere forklaring) |
| utforbakke, motbakke |
en utforbakke er bakke nedover (som regel bratt); en
motbakke er bakke opp (også som regel tung og bratt) |
| |
| vake |
når fisk kommer opp til overflaten for å fange insekter |
| vannsig |
et sted hvor vann (som regel i begrensede mengder) renner
i terrenget uten å følge et synlig elve- eller bekkefar;
i vannsig består undergrunnen typisk enten av grov sand eller
av mose; noen vannsig kan tørke helt ut i perioder når
det regner lite; i noen vannsig kommer vannet rett opp av bakken når
det regner |
| varde |
et merke bygd opp av løse stener som tjener til
å markere hvor en sti går eller til å markere spesielle
punkter i terrenget (gjerne en topp eller et pass); varder kan variere
fra en enkelt sten som er lagt på et synlig sted, til kompliserte,
meterhøye strukturer; noen varder man finner i fjellet kan
være meget gamle og er bygd opp på en sinnrik og meget
solid måte |
| vatn |
(et) vann |
| vidde, fly |
et stort, flatt fjellparti, typisk beliggende i ca.
1000 meters høyde over havet eller mer; noen vidder kalles flyer -
blant annet Valdresflya |
| vidje |
en av flere typer lave, tettvoksende busker med seige
grener som ofte fletter seg inn i hverandre; et sammenhengende vidjekratt
kan være ytterst vanskelig å gå i |
| |
| yr |
fint regn med små dråper som siver inn overalt; når
man går i tett tåke merker man en fuktighet som grenser over mot yr
|
| |
| ås |
relativt lavtliggende og som regel avrundet høydedrag;
som regel dekket av skog, evt. med sine øverste partier over
tregrensen |
