---

Fra fest til seminar

Det begynte en gang på våren i 1991, på en eller annen fest i Oslo. Vi satt og prata til seint om natta, så begynte Rune Paulsen å fortelle historier fra feltarbeid på Ny Guinea, Ingjerd Hoëm dro fram noen paralleller fra Tokelau-atollen i Polynesia, Per Liltved serverte et par saftige fra Polen, og jeg bidro vel selv og. Plutselig er det en som spør – Hanne Hem om jeg ikke husker feil: "Hvorfor er det aldri noen som skriver om dette?"

Vi så på hverandre dumt. Det var sant. Det vil si – i vår erfaring var det sant. Ettersom jeg gjorde meg mer kjent med litteraturen forsto jeg at det fantes hederlige unntak. Men i all hovedsak var det sant. "Vi kunne dra et sted på ei hytte..." foreslo én. "Med et par kasser øl!" "Selvfølgelig..." "Så tar vi opp hele seminaret på bånd, og bruker det som grunnlag for ei bok," sa Ånund Brottveit. "Jeg kan låne profesjonelt opptagerutstyr på jobben," kunne Ingjerd informere oss. "Vi kan bruke hytta mi på Tromøya," sa Per.

Noen uker senere dro denne gruppen, samt Viggo Vestel og Henrik Kjærum, glade av sted for å virkeliggjøre sin diabolske plan. Vi holdt et kort innlegg hver, ellers gikk diskusjonen fritt, og siden vi fort ble enige om at temaet vårt var "det eksistensielle feltarbeidet" – kom vi inn på mange personlig og... ja, eksistensielle spørsmål.

"Men hva gjør det med oss," utbrøt Hanne på et tidspunkt, "når vi så til de grader insisterer på å være deltager i noe? Hva er det med antropologien som får oss til å gjøre det... og er det all right? Er det greit? Jeg synes ikke det...

Jeg svarer kjekt: "Jeg synes det er greit. Hvis du først gidder..."

Hanne: "Hvis du først vil det! Hva med de stakkars folka?"

Passasjen (sitert fra boka) sier både litt om stemningen på seminaret og om tematikkene vi tok opp.

Fra seminar til bok

Da opptakene fra seminaret ble skrevet ut i sin helhet satt vi med et dokument på nærmere 600 sider. Diskusjonen var interessant, den, men den var springende og tok ofte av på sidespor. Det ville ikke bli noen helt liketil oppgave å gjøre den om til en bok. Jeg fikk i oppgave å holde poteten varm og se om jeg fant på noe.

Det gjorde jeg da jeg flyttet til Tromsø i 1994 og Fagbokforlaget ytret interesse for en bok av dette slag. Jeg fordypet meg for første gang på alvor i fagets metodelitteratur og oppdaget en rekke juveler, som simpelthen måtte inn i boka (min personlige favoritt er Rosalie Wax's bok Doing Fieldwork: Warnings and Advice). Samtidig fortsatte feltarbeidsdiskusjonene med studenter og kollegaer i Tromsø, og jeg skjønte fort at ved å føye flere stemmer til bokens kor, kunne man gi et bredere og mer representativt bilde av hva et feltarbeid kan være. Blant mine kollegaer, var særlig Olaf Smedal til hjelp med tips, kommentarer og eget stoff. Blant studentene bidro særlig Eva Klingenberg, Johnny Leo Ludviksen, Turid Markussen, Marit Myrvoll og Bror Olsen, til å gjøre boken til noe mer enn en standard håndbok: en hyllest til feltarbeidet, om du vil – til tross for gråt, tvil og tenners gnidsel.

Feltarbeidsetikk

Om denne boken har en rød tråd må det være behovet for å sette de fagetiske sidene ved feltarbeidet under skarpt søkelys. Alle seminardeltagerne hadde opplevd feltetikk som problematisk. Temaet gikk igjen i samtaler med studentene i Tromsø og med kollegaer. Dette, sammen med den etiske klemmen jeg selv hadde opplevd under mitt feltarbeid i Leningrad, gjorde at et "feltetisk blikk" kom til å prege nesten alle bokens diskusjoner.

Boken påstår vel nærmest at deltagende observasjon, det antropologiske feltarbeids adelsmerke, i seg selv er en etisk problematisk virksomhet. Vi er "spioner" enten vi liker det eller ei. Derfra begynner alle andre feltetiske overveielser. Vi kan ha gode grunner for å gjøre feltarbeid likevel, og vi kan veie opp for vår "umoral" ved å bidra til våre informanters liv på konstruktive måter. Men det grunnleggende paradoks fjernes ikke av dette.

---

Beslektede ressurser

Råd til den kommende feltarbeider (fra boka)

En bibliografi over litteratur om feltarbeidet (fra boka)

Kurs i kvalitative metoder for 4. semester BA, Københavns Universitet

Kritisk gjennomgang av mitt Sovjet-feltarbeid 20 år etterpå

Litteratur om metode på AnthroBase

---