En teori om sosial tekstur

Jeg har gjennom mange år vært interessert i å bygge opp en generell teori om menneskelig handling. I 1987 publiserte jeg en foreløpig konklusjon på dette arbeidet, i form av en monografi (basert på feltarbeid i det sovjetiske Leningrad), med et teoretisk innledningskapittel hvor det redegjøres for mine tanker om samfunnet som en tekstur av sammenvevede handlinger i fysisk rom. Formelt sett var basis for denne teorien en definisjon av fire overlappende idealtyper av sosial handling og organisering, som i sin veksling vever denne teksturen som er samfunnets eneste substans. I en rapport skrevet for en bredere offentlighet omtrent på samme tid, ble en forenklet variant av samme modell presentert. Modellen diskuteres noe senere fra et litt annet perspektiv i et kapittel i et senere bokprosjekt.

I en verden av speil

I årene etter monografiens ferdigstillelse arbeidet jeg med et bokprosjekt som enda ikke er avsluttet. Boken skulle bestå av et antall kapitler, hvor hvert kapittel presenterte en teoretisk tilnærming til verden, hvis abstrakte grunnprinsipper var uforenelige, så de umulig kunne redusere til hverandre. De representerte separate og likeverdige syn på verden. På denne hjemmesiden kan (per november 2015) fem av bokas kapitler leses, samt en skisse til en innledning. Poenget med prosjektet var blant annet å flytte teorien jeg hadde utviklet i min monografi, fra sentrum til periferien av min oppmerksomhet, hvor jeg lot den bli sidestilt og kontrastert med flere andre teoretiske paradigmer: likeverdige forståelsesmåter som ikke lot seg forene av noe helhetlig syn, og som like godt kunne dannet grunnlaget for min analyse i Russlands-monografien. Over ti år senere, mens jeg bodde og jobbet i København, tok jeg et tilbakeblikk over dette prosjektet i et konferansepaper.

En teori om handling som lek

Tidlig på 1990-tallet, mens jeg bearbeidet min amerikanske empiri og forsøkte å sette den i forhold til den sovjetiske empirien – som nå endret seg så fort at det var umulig å følge med på den – tok jeg igjen, som i monografien, et syntetiserende sprang. Jeg tenkte at de "uforenelige" forståelsesmåtene jeg hadde arbeidet med i bokprosjektet kanskje strengt talt kunne forenes, så lenge det ikke forlangtes konsistens, rasjonalitet eller fornuft av deres samspill. Dette synliggjorde for meg det ganske banale faktum at menneskelig handling ikke følger noe entydig prinsipp, men skifter frem og tilbake mellom uforenelige prinsipper, ofte uforutsigbart, kontraproduktivt eller ulogisk. I kapittel 2 av min enda ikke avsluttede komparative monografi om Den posteuropeiske tilstand, tok jeg nå til orde for en teori som kan erstatte de gjengse "produksjonsfokuserte" metaforene for handling (handling som arbeid, som transaksjon, som målrettet, som effektivt kommuniserende osv.) med et mer åpent og "utforskende" begrep om handling som lek.

Redskapsfunksjonen som handlingens kjerne

I de neste 20 årene arbeidet jeg videre med disse tankene, samtidig som jeg utforsket en rekke teoretiske temaer – dels gjennom mitt samarbeid med Olaf Smedal om et ambisiøst bind om sentrale emner i antropologisk forskning – dels i undervisningssammenheng, særlig i de 7-ukers frie kursene jeg designet og holdt ved Københavns Universitet (om blant annet kjønn, teknologi, makt og bytteteori, metaforteori, økonomi, komparasjon, kontekstualisering og antropologiens historie), samt i veiledningen av studenter på ulike nivåer. Etter hvert utviklet jeg, dels inspirert av tidlige samtaler med Henrik Sinding-Larsen (Oslo), dels av veiledning av studenter som Lars Risan (Oslo; arbeidet med kunstig intelligens) og Bror Olsen (Tromsø; arbeidet med musikk og musikkteknologi), rudimentene av en teori om redskapet (the tool) som en materiell formidler mellom menneskets bevissthet og den materielle verden. Det er denne formidlende redskapsfunksjonen som er det definitoriske kjennetegn ved menneskelig handling – ikke, f.eks., som det ofte hevdes, språket, som er ett blant flere essensielle redskaper. Et kort arbeidspapir for dette prosjektet ble publisert online tidlig på 2000-tallet. Et avansert kurs om teknologi og redskaper ble holdt ved Københavns Universitet i 2007, hvor idéens tverrfaglige natur ble vektlagt og mange nye perspektiver kom fram. Noen år senere kom andre aspekter til uttrykk i en søknad og et essay om tekstbehandlingsprogrammet Word Perfect.

---